Er så takknemlig, jeg!

Da jeg gikk på skolen, sang vi en sang der alle månedene ble beskrevet.
Jeg husker de fleste versene, ikke minst det for november:

November er så trist og grå
men nyttig likevel

for nå kan barna finne på
å lage moro selv.


November er altså trist og grå, den kjipeste måneden i året. Men dette året har det ikke vært slik for meg! Så langt har november vært kjempefin, men behagelige temperaturer og fint vær.

Vi har hatt tre langhelger på hytta, har gått tur, kubbet trær og kløyvet ved. Det har vært noen dager med veldig sterk vind, men det har mest vært om kvelden og natten, og da har vi jo vært inne.

I dag snør det, men ikke mye. Det blir spennende å se hvor mye snø vi får denne vinteren. Langtidsvarslene melder om en mild vinter, og kanskje blir den også ganske så kort! Det er jo lov å håpe.

Men uansett vinter og vær, jeg skal prøve å nyte hver eneste dag. Jeg er frisk, jeg har god helse, og jeg er takknemlig. Jeg har så mye å glede meg over!

Jeg har også mye å glede meg til! Ikke minst på torsdag. Da skal jeg inn til Oslo, en liten ferie i hverdagen. Vi skal besøke vår kjære sønn og svigerdatter og vår kjæreste lille Matheo. I morgen er han en måned gammel, og det skal bli så fint å se han igjen!

Gleder meg!
Håper også du har mye å glede deg over – og glede deg til!

 

Morgentur i høstens første snø

Klokka er kvart på åtte, og jeg er på vei ut. Den første snøen er kommet, og den ligger som et melisdryss på bakken.

Nå er jo ikke jeg den som liker snø, men jeg må jo innrømme at det blir lyst og fint!

Du kan jo tenke deg hvordan dette bildet hadde blitt dersom asfalten hadde vært svart!

Stien lyser også opp i den mørke skogen.

Utsikten fra Batteriet er fantastisk- som alltid!

Stenseth skole, min arbeidsplass i 22 år, ligger der så fin ovenfor veien. Foreløpig er det bare noen barn ute, men inne sitter de ansatte og gjør de siste forberedelser. Noen med en kaffe i hånden, kanskje har de tid også til en liten morgenprat.
Jeg stikker ikke innom nå, men sender en hilsen og klem til tidligere kollegaer.

Jeg tar nå gangveien ned til Gamle Riksvei. Den er bratt, men heldigvis ikke glatt i dag. Allikevel kjenner jeg at jeg spenner meg litt der jeg går nedover- i tilfelle det er glatt!
Det er derfor godt å være nede på veien igjen, å gå langs fortauet.

Nedre Eiker kirke.
Ikke et eneste blad igjen på de svære lønnetrærne nå.

Jeg går et stykke langs Gamle Riksvei, men går oppover mot lysløypa igjen. Det er så mye bedre å gå her oppe i skogen.

Vei hjemme igjen kan jeg konstatere at det ikke vil være noe terrasseliv de neste månedene. Men i mars er jeg nok klar igjen!

En fin morgentur på litt over en time og nesten 8000 skritt før frokost!

Fra parafinlampe til pendellamper

Vi overtok hytta vår i 1996, og her er det verken strøm eller innlagt vann. Men solcellestrøm har vi!
Det var ett panel her da vi fikk hytta, og dette skiftet vi ut for tre år siden. I tillegg har vi hatt et ekstra panel bare for TV’en.
Vi har stadig vekk fått bedre lys, har byttet ut noen lamper og kjøpt til nye. Men hele tiden har vi hatt en parafinlampe over stuebordet. Den har hele tiden gitt godt lys, men den har også gitt mye frustrasjon!

Jeg husker spesielt en gang da en av sønnene våre lånte hytta. Han var her sammen med noen kamerater, og taket var nymalt, i alle fall nesten. Vi pleide ikke å bruke parafinlampa noe særlig , men det ville de gjøre. Veken ble tent, men uvante som de var, skrudde de den på for fullt med en gang.
De tenkte ikke noe over det, holdt på med andre ting, men så plutselig så de at flammen sto opp gjennom røret! Da ble den slukket ganske så fort.
Og taket, det var ikke lenger så hvitt, for å si det sånn. En grålig farge hadde erstattet det hvite, og da var det bare å vaske for meg. Fortsatt, etter flere vasker, er ikke taket lenger slik det var, men det skal nok males over igjen snart, uansett.

For tre uker siden hadde vi rakfisklag her, og Trond tente lampa, heldigvis en god stund for gjestene var ventet. Vi holdt på med å forberede maten, og sakte men sikkert kjente jeg en helt ny lukt i hytta. Den kom veldig gradvis slik at jeg ikke merket det med en gang, skjønte liksom ikke hva det var. Men så så jeg bort på lampa. Hele rører var svart, og det oste aldeles forferdelig.

Da tok Trond hele lampa ut, og siden er den blitt værende der, langt fra stua. Den kommer heller ikke tilbake!

Vi måtte sette opp alle vinduene, skal si vi fyrte for kråka! Etter en halv times tid var det helt greit igjen, og like ette dette ankom gjestene, til en litt kjølig hytte.

Uka etter stakk vi innom lampebutikken på senteret, og der var den, den nye lampa vår. En sort pendellampe. Vi måtte bestille en til slik at vi fikk to.

Trond er ikke noen elektriker, men han er smart og tålmodig, og etter noen timers arbeid kan vi nå glede oss over to flotte lamper over spisebordet.

 

Månelyst

Månelyst – kan jo egentlig være flere ting.
Man kan ha lyst til å dra til månen, foreløpig er det det ikke så mange som har fått oppfylt det ønsket.
Månelyst forbindes også med oppstyr eller spetakkel.

Men jeg har ikke lyst til å dra til månen, og det er heller ikke mye månelyst forbundet med meg, tror jeg. Men månelyst, i for av måneskinn var det i går kveld og i natt, helt til soloppgang.
Det var nemlig supermåne! Supermåne oppstår når fullmånen er på det nærmeste punktet i sin bane rundt jorda. Månen vil da gjerne virke større og lysere enn vanlig.

Dette bildet tok jeg i ti-tiden i går kveld. jeg synes nok ikke månen ser større ut enn det den gjør til vanlig, men den lyste i alle fall veldig opp. Det var mye skyer også, så det kunne kanskje ha vært litt annerledes dersom det var skyfritt.

Dette bildet tok jeg samtidig, men i en helt annen retning. Jeg er sikker på at jeg kunne ha gått en tur uten hodelykt i går kveld! Men det mest spektakulære var da jeg våknet på morgenen i dag,

Litt over syv i dag tok jeg dette bildet. Det var lenge før sola kom opp, og nå skulle det egentlig ha vært helt mørkt. Månen ser jo nesten ut som sola!

Supermåne forkommer ca fire ganger i året. Det er to ting som må skje for at vi har supermåne. Det at månen er på sitt nærmeste punkt i sin bane rundt jorda, skjer hver måned, altså tolv ganger i året. Men når det samtidig er fullmåne, har vi det vi kaller supermåne.

Nå har jeg lært noe nytt, kanskje har du også det!
Nyt lørdagen, og kanskje er månen veldig fin i kveld også!

Sol og vann

Sol og vann er helgens utfordring fra Margrethe.

Jeg har jo allerede laget et innlegg med torsdagens soloppgang, så da får jeg heller ta solnedgangen samme dag.

Vi var litt sent ute, kjørte inn i solnedgangen på veien mellom Hokksund og Kongsberg. Det var bare så vakkert!

Vi var spent på om vi fikk med oss solnedgangen  fra hytta, og heldigvis kom vi opp før det ble helt mørkt!

Takk for at du gir oss utfordringer, Margrethe! ❤️

Hjertebyen

Kongsberg, hjertebyen og byen i mitt hjerte.

Takket være kjøp av ny mobil denne uken og behov for ny ladekabel, ble det en tur til Kongsberg på oss i ettermiddag. Vi er på hytta, og jeg hadde altså glemt den nye ladekabelen hjemme.
Hytta vår ligger på Skrim, i Kongsberg kommune, og dette er også kommunen jeg er vokst opp i. Jeg er oppvokst tre mil fra sentrum, men da jeg gikk på gymnaset, bodde jeg i byen fra jul 1. klasse.
Jeg hadde i flere år sommerjobb på Kongsberg, om kirkegårdsarbeider og som stuepike på Grand hotell.

Hadde jeg ikke hatt en mann som absolutt vil bo i nærheten av Drammen, hadde jeg vel bodd i Kongsberg i dag.

Jeg har sett bilde av hjertereet tidligere, men nå skulle jeg altså få se det selv- in real. Det er bare såååå vakkert!

Kan du tenke deg noe mer fantastisk enn et tre fullt av røde hjerter? Et tre fylt men kjærlighet!

Som du ser av dette bildet, er byen også julepyntet.
Det var bare så koselig å være her i dag! – selv om det ble et kort besøk.

På hjemveien stoppet vi på Kiwi ved Skollenborg, og der møtte vi to kjente, en barndomsnabo av meg, Inger, og en jaktkamerat av mannen min, Trond. (Både mannen min og jaktkameraten heter Trond!) Det er så hyggelig å treffe kjentfolk!
På Kiwi var det også to damer fra Passebekk sanitetsforening. De solgte lodd, og vi kjøpte selvsagt noen lodd av dem. Jeg kjente dem ikke, men vi fant raskt ut av vi hadde felles kjente. Slik er det på bygda, du opplever sjelden slikt i en storby.

Er du i nærheten, anbefaler jeg en tur til Kongsberg før jul. Nyt stemningen i julegatene, og nyt hjertetreet!

 

Må bare dele dette!

Klokka er ti på syv når jeg går ut på min morgentur. Det blir litt lengre tur enn vanlig i dag siden jeg skal ned til elva.
Ser jo at det kan bli en flott soloppgang i dag!

Vel, det er ikke selve soloppgangen som er det fineste, det er tiden før.

Kan nesten ikke tenke meg noe vakrere, jeg!
For noen flammefarger!

Et flammehav!

Dette kan du altså oppleve hvis du er en morgenfugl som jeg og har en elv eller et vann i nærheten. Bildene ovenfor er tatt ca en time før soloppgang.

Jeg snur meg og ser en annen vei. Der er det helt andre farger, fine de også, men de kan ikke måle seg med kaskadene i oransje og lilla.

Vel hjemme igjen, ti på ni, er sola oppe. Det er jo egentlig dette som er soloppgangen, men med sola er også de vakreste fargene borte.

Håper du har glede av å se dette- måtte bare dele det!

Damelunsj

Bordet er dekket, alt er klart for damelunsj. Tre tidligere kollegaer og meg.Vi var samlet hos en av de andre i august, og nå skal vi altså samles her hos meg.

Jeg synes det er hyggelig å dekke bord, men litt rart denne gangen da jeg skal servere suppe med knekkebrød og ost til. Skulle ha hatt små fjøler, men det har jeg bare på hytta. Må skaffe meg noen her hjemme også.

Stearinlys er alltid kos. Et alternativ til blomster er å hente furukvister i skogen. Det gjør jeg både her og på hytta. Dekorativt og enkelt.

Jeg liker ikke å stresse, så suppa og iskake laget jeg i går. Nå gjenstår kun å varme opp suppa og senere ta isen opp fra fryseren.
Gleder meg, jeg!

 

 

Strikkeglede – for den som strikker og den som får

Etter litt større strikkeprosjekter som en genser til meg selv og et babysett, var det tid for å strikke noe som ikke tar så lang tid. Aller først strikket jeg kosestrømper til en venninne av meg. Hun er alvorlig syk, og jeg tenkte hun trengte en oppmuntring. Jeg ville lage kosestrømper i gladfarger, og jeg tenkte kosestrømpene hver dag ville minne henne på at jeg står på sidelinjen og heier på henne.

Kosestømpene ble sendt i posten, og hun ble veldig glad for gaven. En glede for meg å strikke dem, en glede for meg å gi dem til henne, og en glede for henne å få dem!

Men det var mer garn etter at kosestrømpene var strikket. Leon, mitt eldste barnebarn, spurte om jeg ikke kunne strikke et par sokker til ham. Jeg ble veldig glad for at han spurte om å få nye sokker, og satte i gang med en gang. Gladsokker til ham!

Da Tilia fikk se dem, spurte hun om jeg kunne strikke til henne også. Selvsagt kunne jeg det! Jeg tok med garnet til hytta, og ble ferdig med den første sist helg. Jeg hadde ikke nål til å feste trådene med, og da ble det slik! Litt av en jobb etterpå, det var over førti tråder å feste!

Nå er jeg ferdig med begge sokkene, og alle tråder er festet. Nok et par gladsokker! Gleder meg til å overlevere dem!

Synes det er så hyggelig å gi bort det jeg strikker til noen som virkelig setter pris på det jeg lager.

Neste prosjekt er en gave til en annen venninne, pannebånd og tovede votter. Gleder meg til å begynne på det- og til å gi det til henne.
Glad for at jeg har en sånn fin hobby, jeg!

 

Soloppgang, en katt og to rådyr

Klokka er kvart over syv når jeg i dag legger ut på min morgentur. Minus 1,vindstille, delvis tåke og en praktfull himmel.

Himmelen er et vakkert skue i oransjetoner, og enda en gang er jeg glad for at jeg er et A-menneske slik at jeg for oppleve dette. De som sover, ser jo ikke noe av dette.

Jeg går oppover gata, og må bare ta et bilde av dette huset. Snakk om å stå i stil til soloppgangen!

Tåka ligger som en tykk pølse over elva. De som bor lenger ned, ser vel ikke noe av det jeg ser- selv om de er A-mennesker….

Jeg går opp i skogen, til lysløypa, og følger den hjemover. Er jeg veldig heldig, vil jeg ser et rådyr eller to. Men jeg ser ikke noe, kun de vakre fargene fra soloppgangen skimtes mellom trærne.


Fargene endres hele tiden.

På bakken ligger løvet, og vitner om at høsten for lengst er kommet.

Heldigvis er det ikke noe snø! Den kan vente til 20.desember, den, og jeg vil helst ikke ha så mye av den da, heller,

Rart å tenke på livets gang- knopper som spretter på våren, de grønne bladene, høstfargene, og så de grå og brune som snart blir til jord igjen- for å gi næring til trærne og nye knopper.


Jeg går ned mot bebyggelsen, og snart møter jeg en katt. Den har flotte tegninger på ryggen, ser nesten ut som en rasekatt. Skulle gjerne ha hatt en katt, jeg! Men jeg ville jo blitt veldig bundet ,da, og det måtte bli en innekatt siden jeg bor i fjerde etasje….

Jeg kan nå ta raskeste veien hjem, men jeg vil gå litt lenger. Har som mål å gå fire kilometer på disse morgenturene. Jeg går videre nedover i bebyggelsen, og så plutselig, får jeg se dem!


Det er to rådyr i veien! Selvsagt har jeg ikke mobilen fremme akkurat nå- det er jo ikke her jeg venter å se rådyrene! Jeg får farten på meg, tar frem mobilen, og får i alle fall tatt et bilde av det ene!
Jeg vet det ikke har noen hensikt å følge etter dem, de vil nok bli skremt, og de er raske på foten!
Jeg tar en parallellgate hjemover, og så plutselig, ser jeg dem igjen! Nå har jeg mobilen klar, visste jo at jeg kunne se dem igjen dersom de gikk oppover mot skogen.


For et blinkskudd, tenker jeg!
Jeg er veldig godt fornøyd med dette bildet, har akkurat kjøpt ny mobil, og dette er jo fullklaff!

Nå løper de oppover mot skogen, og det er det siste jeg ser til dem i dag. Men for en opplevelse!

Det er ikke langt hjem nå, og jeg tar et siste bilde før jeg går inn.

Jeg har nå vært ute i en time, sola har ikke stått opp ennå, men himmelen er like vakker.

Men litt Iver halv ni er den der, sola vår. Den vakre sola som gir også slike flotte fargerike opplevelser. Takk for opplevelsen!