Det er tett tåke i dag, og sikten er deretter. Jeg har besøk av en venninne, Karen Anne, og hun har ikke gått i marka her tidligere. Jeg har gledet meg til å vise henne hvor fint det er, og derfor er det litt kjipt med denne tåka. Men det kan jo være fint i tåka også, tenker vi! Ut på tur, aldri sur!
Vi tar bilen opp Nerdamsveien, og etter hvert som vi nærmer oss Nerdammen, blir tåkelaget tynnere og tynnere. Til slutt er det bare sol og blå himmel. Herlig!
Første stopp er ved Gravningen. Det er allerede et tynt islag på vannet. Her treffer vi Odd, en som spilte fotball på Åssiden ( les Åssia) sammen med Trond. Artig å treffe gamle fotballkamerater, minnene dukker opp, minner om tiden der jeg alltid var på fotballkamp i helgene.
Det er så fint å gå her nå, og det er stier overalt. Vi går også på myrer, og merker at de er begynt å fryse til. Med enda et par dager med frost blir det kanskje slik at vi kan gå overalt uten å risikere å bli våt på beina.
Vi går videre til Marivann. Også her ligger isen på vannet, men selvsagt må det en lengre kuldeperiode til før vi kan bevege oss ut på isen.
Det er en fin sittegruppe her, og vi setter oss ned for å ta dagens lunsj. Har glemt sitteunderlag, men å sitte på rompetaska og vantene går helt fint!
Som alltid smaker maten veldig godt ute!
Sola skinner, og livet er godt! Rart å tenke på at tåka ligger tykk nede i dalen.
Etter lunsjen går vi videre, vi krysser broa her, og går langs vannet. Jeg må bare vise Karen Anne hyttene som ligger her, hytter med en fantastisk beliggenhet.
Turen videre går til Nerdammen. Vi stikker bortom Damslett, turisthytta, men det er den andre turisthytta jeg vil vise henne. En perle av en liten hytte! Damhytta. For en beliggenhet! I fronten har hytta store vinduer, og du sitter inne og ser rett ut på vannet. Fra hemsen der sengene er, har du den samme flotte utsikten.
Det er så fint å stå her og se utover vannet.
Isen har ikke lagt seg her ennå, men det er blikk stille, og vi ser flystriper på himmelen speile seg i vannet.
Vi går tilbake mot parkeringsplassen, og ser tåka ligge tykk lenger nede.
Jeg må bare vise Karen Anne ett sted til, nemlig Flatdammen! Det frister litt å ta en tur opp til Hoggsfjell, men det får bli en annen gang. Utsikten derfra er nok svært begrenset i dag, vi ville nok ikke ha sett mer enn et tåkehav!
Vi får nøye oss med å stå her og se Solbergbekken renne nedover flaberget.
På vei bort til bilen er det mange tuer med bjørneskjegg, og de har fått sin nydelige høstfarge.
Da er det bare å kjøre hjem igjen, hjem igjen til tåka. Vi tenker på alle dem som sitter hjemme istedenfor å gå i denne tette tåka….De skulle bar ha visst….
Hjemme igjen nå etter fire dager på hytta. Da er det tid morgentur! Klokka er fem på syv, det er fem grader, vindstille og bare herlig å gå ut denne novembermorgenen.
Himmelen har tatt på seg sin morgenkåpe, en morgenkåpe i varme farger- der oransje er den fargen som dominerer.
Jeg går nedover, og hele tiden har jeg den flotte himmelen i horisonten. Her et nakent tre mot en vakker morgenhimmel.
Jeg liker å legge turen innom de gamle spinnerbygningene som nå er gjort om til leiligheter. Kunne ha tenkt meg en leilighet her, jeg, men da måtte jeg ha gitt avkall på den store terrassen min, og det vil jeg ikke.
En gammel fabrikkpipe.
Jeg nærmer meg Gamle riksvei, og treet mitt står der nå helt uten blader. Det er et flott tre! (Det er jo ikke mitt tre, da, men..)
Jeg tenker meg ned til elva i dag, og for å komme dit, må jeg krysse hovedveien som er ganske så trafikkert på denne tiden. Det vil si, det er greit å komme seg til midten av rundkjøringen, det er jo ikke så mange som kjører mot Hokksund om morgenen. Men den andre veien! Det er mange biler som kjører mot Drammen, og de komme tett i tett. Men det som er så fint, da, er at det alltid er noen som gir meg signal om at de vil la meg krysse veien. Det er det i dag også, og jeg vinker og takker når jeg krysser veibanen.
Her har jeg kommet meg over, og er på vei ned mot elva. Tror det blir veldig fint det som møter meg!
Og så, så er jeg der. For en fargeprakt! Det er så vakkert at jeg får lyst til å bli værende her. Jeg skulle ha tatt med meg sitteunderlag og kaffe! Men det er ennå en stund til sola kommer, og jeg går videre.
Tar et bilde av himmelen over meg-
og et siste bilde av elva.
Nei, det blir enda et bilde av elva, men denne gangen oppover elva.
Jeg går gjennom Killingrudalléen, flankert av de vakreste lindetrær.
Tar også med et sentrumsbilde fra Solbergelva. Nå er det bare en kilometer hjem – eller 800 meter dersom jeg tar den korteste veien. jeg gjør ikke det, vi, gjerne ha en litt lengre tur.
Jeg rekker hjem før sola kommer, det er nå er det like før-
og der er den!
Som så mange ganger før, tenker jeg på alle dem som ikke opplever dette. Nå er klokka ni, og alle de flotte fargene er borte. Slik er det med soloppganger og solnedganger- de kommer og går, og du må være der for å oppleve dem.
November er så trist og grå – men er den bare det?
Dette er blomster jeg finner på min novembertur i dag, 600 meter over havet! Jeg vil nok ikke påstå at dette er normalt, i fjor var det snø her på denne tiden. Kanskje ikke helt normalt, det heller. Men dagens tur gir meg mye mer enn blomster. Den gir også is og kulde.
Rennende vann har i løpet av natten blitt til istapper. Men det er ikke bare is og kulde som preger denne novemberdagen. Sola er også her!
Sola ligger lavt, novemberlavt, vakkert prøver den å trenge gjennom skylaget, og strålene treffer mine omgivelser og gjør meg glad.
Men denne stakkaren er nok ikke glad – han ble vel tatt på senga, der han ligger under isen. En deilig novembertur ble det i dag. Nå håper jeg bare at isen legger seg på vannet og at det blir skøyteis før snøen kommer. Det hadde vært fint, det!
Opptenningsved- et kjent begrep for alle som bruker ved til oppvarming. På hytta bruker vi bare ved, og når vi skal tenne opp i ovnen, må vi ha opptenningsved. Egentlig kjekt å ha med på tur også!
Det blir alltid noe opptenningsved når vi kløyver veden, men ikke nok. I dag tar jeg derfor med meg min vedkløyver, Espegard Kindling Cracker, bort til vedstabelen og starter finkløyvingen.
Denne vedkløyveren er kjempegod. Har vel hatt den i fire år nå, tror jeg, og den tar ganske store kubber. Men nå skal jeg altså finkløyve ved som er kløyvet allerede. Dette går som en lek, og det tar ikke lang tid før jeg har mye opptenningsved.
Inne i stua, ved siden av ovnen, har jeg en beholder der jeg bare har opptenningsved,
og en svær jerngryte med vedkubber.
Som du ser, er det nok å ta av. Alt dette – og mye mer som vi har i boden- har vi kubbet med motorsag og kløyvet for hånd etter at vi har felt trærne. Dette er arbeid vi trives veldig godt med!
Fredag og rakfisklag! En fast tradisjon på hytta vår en helg i november. Vanligvis er vi fem, men i år er det bare oss to og min bror og svigerinne
.Jeg synes det er så hyggelig å dekke bord og lage i stand til en liten fest her på hytta. Enkelt er det også med rakfisk- Trond skjærer opp fisken, og jeg gjør alt det andre.
Jeg dekket bordet og pynter det slik jeg liker det-
I natt våknet jeg tre ganger på grunn av vinden. Tenk det, våkne av vind! Det har Ikke skjedd meg før her på hytta! Men hytta står her fremdeles, oppå grunnmuren. Det er bra!
Vi hadde pakket vekk noen hagemøbler, dem måtte vi pakke inn igjen da presenningen hadde blåst opp. Ellers merker vi ikke noen endringer ute.
Men trærne vaier, og det er bølger på vannet. For dem som er vant med sjø, er dette bare små krusninger, men på et skogstjern her oppe, er det ganske så uvanlig. Bølgene slår mot stein i vannkanten, og lyden tar tankene mine til sjøen. Men- måkeskrikene mangler!
Trærne ja, de vaier. Det er ett tre jeg skulle ønske vaiet ekstra mye. Ser du på bildet, skjønner du sikkert hva jeg mener. Akkurat ja, treet til høyre i bildet. Dette treet har jeg i mange år ønsket skulle bli et offer for motorsaga, men det står veldig vanskelig til, helt ytterst på en bergnabb, og det heller gale veien. Derfor har det blitt stående. Jeg har mange ganger ønsket at det kunne blir tatt av vinden, men det ser ut til at det står støtt, selv i et vindvær som dette!
Det ble bar en kort tur på meg i dag, det er best å være inne på en dag som denne. Nå skal jeg snart starte forberedelsene til kveldens rakfisklag. Vi blir bare fire i kveld da søsteren min er i utlandet. Vi pleier alltid å ha rakfisklag på hytta vår i november, en hyggelig tradisjon. Gleder meg!
