God morgen!
Det er mandag, jeg våkner tidlig, tar på meg turtøy, og går ut i mørket.

Klokka er bare syv, skogen foran meg er nesten helt svart, men vender jeg blikket den andre veien, ser jeg at sola har startet sine forberedelser. Det er ennå nesten en time til soloppgang, men himmelen har allerede fått sine vakre farger.

Det er bare to grader, men ikke tegn til frost. Tåka ligger som et vakkert grått belte i dalen, og skaper en helt spesiell stemning.
Det er glatt på steiner og røtter, men med en lykt som lyser opp stien, kan jeg gå trygt innover i skogen.

Inne i skogen, på stien, ligger det masse løv. De ligger klistret til bakken. Gult, grått og brunt.

Snart er jeg ute av skogen, og følger lysløypa mot Batteriet. Lysene er på om kvelden, til rundt elleve, men om morgenen er det helt mørkt i lysløypa. Kunne gjerne ha hatt litt lys om morgenen, og lys litt kortere tid om kvelden, jeg!
Men her nede, får jeg litt lys fra bebyggelsen, og det hjelper jo.

Jeg går videre oppover, møter ei jente som er på vei til jobb. Ellers ser jeg ikke et eneste menneske. Jeg hører fugler kvitre, og jeg hører trafikken som et sus i bakgrunnen. Snart kommer det også et tog, og det høres godt før det gradvis fjerner seg.
Himmelen foran meg har et lilla skjær, bak meg danser vakre farger i toner i gult, oransje, rødt, rosa og lilla.

På Batteriet er det fint som alltid. I dag er noe av utsikten skjult bak tåka, men det gjør utsikten enda mer magisk, tenker jeg. Vakkert!

Jeg snur på Batteriet og går hjemover igjen. Nå går jeg inn i soloppgangen, ikke fra den. Bare helt vakkert, spør du meg!

Høstfargene trer frem i mørket.
Det blir fort lysere nå, jeg har ikke bruk for lykten lenger.

Tåka er blitt tykkere nå, og jeg er redd for at soloppgangen skal forsvinne i tåkehavet. Jeg merker at folk er i ferd med å stå opp, lys tennes i husene, og røyk fra en pipe gir en sur lukt til omgivelsene. Ikke særlig behagelig.

Nå tar det ikke lang tid før jeg er hjemme igjen. Borte er den vonde, sure lukten, og tåka står ikke lenger i veien for de vakre fargene. Sola er ennå ikke oppe, selve soloppgangen vil jeg ta fra terrassen.

Jeg brygger meg en kopp kaffe og er klar til å nyte soloppgangen i flere akter.

Jeg er heldig som kan nyte en slik utsikt! Men hadde jeg sovet til ti, hadde det sett slik ut, og jeg hadde gått glipp av denne vakre morgenstunden.