22.02.20
Det er tidlig morgen, bare jeg er oppe, og jeg nyter denne morgenstunden til fulle. Det er fyr i peisen, kaffe i koppen, og stearinlysene er tent. Snart venter kryssord og strikketøy.
Ute er det full storm, og regnet piskes mot vinduene. Plutselig kommer det et voldsomt brak, det er en av vinduslemmene som har løsnet, og den slås mot vinduet. Jeg løper ut, fester den og løper like fort inn igjen. Værhanen på taket jamrer seg, det høres tydelig at han ikke liker seg helt i dette været.
Når jeg ser ut, ser jeg høyreiste graner som bukker mot høyre som om de skal hilse på trær som er lavere. Skulle egentlig ønske at noen av dem var enda ivrigere i bukkingen, at de bøyde seg enda lenger ned. Da ville de knekke, og utsikten min ville bli bedre!
Det er ikke ofte det er regn i februar. Vanligvis er det mye snø her i vinterferien, rundt en meter eller mer. Nå er det bare 30-40 cm, og det er også bare flekker. Hjemme har jeg allerede funnet både hestehov og blåveis.
Jeg elsker våren, men jeg vet at jeg – i et større perspektiv -ikke burde prise vårstemning allerede i februar…
Været skifter fort, nå er det plutselig sol, men vinden er fortsatt sterk, og det føles som om taket skal rives av. Trærne bukker fortsatt, men ikke dypt nok. Når du ser utsikten fra kjøkkenvinduet, skjønner du sikkert hvilke trær jeg skulke ønske kunne bukke enda litt til…
Det er godt å være inne i slikt vær, godt å kunne kose seg foran peisovnen, se inn i flammene og bare nye livet.
Godt også å nyte en kopp kaffe og å reflektere rundt budskapet på koppen. Tenker jeg egentlig er god på å nyte livet, å nyte de små tingene som gir livet verdi.
Jeg er også bevisst hvor heldig jeg er. Snart våkner Trond, mannen min, og Kristin og Eirik.
Da blir det en bedre frokost men egg og bacon,
Øystein ringte nettopp, og lurte på om han og Christine skulle ta med ungene og komme på dagstur. Jeg er heldig som har en flott familie jeg er veldig glad i, og jeg har søsken på begge nabohyttene. I går var vi åtte til middag her, og i kveld er det middag hos søsteren min.
Men nå er det på tide å forberede frokosten. En fin dag til deg hvor enn du måtte befinne deg!
