Hvis Aisha kunne snakke, ville hun i dag ha sagt følgende:

-Vil ikke ut i dag, jeg!

Det regner, og det har det gjort i hele natt. Det er akkurat som om hun skjønner det før jeg henter henne. Vanligvis bjeffer hun når jeg ringer på, i dag et hun stille. Hun pleier å hoppe opp og tydelig vise at hun er glad i meg, i dag står hun bare der. Elin har tatt på henne et dekken, kanskje det er det som gjør at hun skjønner at det regner ute…

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ute på fortauet står hun stille, og snur seg. Vil inn igjen!

Jeg er ikke så glad i sånt vær, jeg heller. Hadde det ikke vært for Aisha, hadde jeg nok fortsatt sittet inne med kaffekoppen min….

Derfor er det fint at jeg har Aisha, hun sørger for at jeg får en fin start på dagen!

Vi går inn i skogen. Lykkeskogen! Jeg kan jo ikke bli annet enn glad når jeg går innover her. Så grønt, så vakkert!

I dag går vi delvis i skogen, og delvis i bebyggelsen. Det er tiden for de fargerike putene. Ikke vanlige puter, men puter av vakre blomster i rosa, fiolett, cerise og hvitt.

Noen steder er hele skråninger dekket av disse vakre blomstene.
Synd de blomstrer bare om våren.

Midt blant dem sitter madonnaen.
Hun bryr seg ikke om at det regner. Sitter der, uansett vær.

For en ukes tid siden møtte jeg han som bor her, Kjetil. Da fortalte jeg om madonnaen, at jeg hadde navngitt henne og tatt mange bilder av henne. Han var nok ikke klar over at han hadde en slik kjendis i hagen!

Etter rundt 40 minutter er vi inne igjen. Takk, Aisha, for at du fikk meg ut også denne morgenen!