Det er søndag, det er kommet litt nysnø, og den er veldig våt. Jeg måker terrassen, og snøen er som en våt, tung sørpesuppe. Du skjønner sikkert hva jeg mener med en slik beskrivelse!

Jeg skal til Knabben i dag også, og Trond vil være med. Det snør ganske tett når vi legger i vei, vi tar det som en treningstur, uten forventninger av noe slag. Det er nesten slik at jeg vurderer ikke å ta med telefonen- tenker det ikke vil bli aktuelt å ta bilder i dette uværet.

Hjemme og i starten  av turen er det heller ikke noe å ta bilder av. Snøfiller daler ned, men det er som om de smelter når de når bakken. Ikke noe magisk vinterland, bare sørpe.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Men når vi skal til Knabben, går vi jo oppover i høyden, og etter hvert som høydemetrene legges bak oss, trer vi inn i et vakkert vinterlandskap.

Det er litt tungt å gå, og det er ganske så godt å komme opp til det siste platået før
vi skal ta fatt på de siste stigningene på 300 meter.

Jeg må bare ta en stopp her og ta noen bilder. Snøen er blitt liggende på trærne, og de sliter nok med den tunge børen snøen utgjør. Får bare håpe at det ikke blir like mye trebrekk i år som det det var for to år siden.

Trond venter på meg, han er ganske tålmodig, men etter en kort stopp tar vi fatt på de siste stigningene. De 300 meterne går alltid lekende lett, og vips, så er vi oppe.

Utsikten kan vi ikke skryte av denne dagen, vi ser rett og slett ikke noe som helst.

Tur nummer 7 er i boks, fire av dem denne uka, og det er bra. Satser på fire neste uke også, jeg!

Vi starter nedstigningen, og tar en litt annen vei hjem for å gjøre turen lengre.
Er hjemme igjen etter en og en halv time, og kan nyte resten av dagens inne, med god samvittighet.