Jeg skal besøke Eirik, Kristin og lille nydelige Matheo, og de bor i Nydalen. Jeg kan ta trikk fra Oslo S, men når jeg har mulighet til å gå langs Akerselva, gjør jeg selvsagt det! Tankene går til ulike turer jeg har gått langs denne elva, mange gode minner her!

Det er så stille og fredelig å vandre her, ikke mange mennesker, men masser av fugler.

Det er ender, her representert ved Herr Stokkand.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er grågås, og denne har også unger som liker seg både i gresset og i vannet. Så fort de kommer ned i vannet, dykker de, om igjen og om igjen.

Hettemåkene trives også godt ved Akerselva.

Med de fleste fuglene holder seg oppe i trærne, og de gleder meg og andre vandrere med sin vakre sang. Trærne i seg selv skaper en helt spesiell stemning langs elva. Her er det trær som strekker seg langt ut i elva.

Det er mange vakre broer som krysser elva. Dessverre er flere av dem tilgriset av tagging.
Her klarte jeg å ta et bilde uten tagging, men måtte ta bare deler av broa for å få til det!

Men tagging kan også være fint. Fargerikt og dekorativt, som her på Vulkan.
Hausmania kulturhus.

Gammelt og nytt.

Fantastiske, frodige trær.

Elva har totalt 20 fosser med en samlet fallhøyde på 149 meter. Dette gir også noen oppoverbakker for dem som går oppover elva. Men fint med litt trim, da!

Hønse-Lovisas hus. Huset ble satt opp på begynnelsen av 1800-tallet, men noen Hønse-Lovisa har aldri bodd her. Hun var nemlig en skikkelse i Oskar Braatens roman Ungen.

Moren til Oskar Braaten jobbet på et spinneri like i nærheten av dette huset. Da hun ble gravid, forsvant barnefaren. Lille Oskar ble sendt til Sagene barneasyl slik at moren kunne fortsette å jobbe for å kunne forsørge dem.
I Braatens roman er det Hønse- Lovisa som passer unger slik at mødrene deres kan jobbe og tjene penger.

Huset har vært sagmesterbolig, bestyrerbolig for Tugthusets stampermølle, det har vært bolig for ansatte ved Foss spinderi, og det har vært brukt som lager. I dag er huset en museunskafe der man kan ta seg er rast og noe godt å spise når man går langs elva.

Statue av Oskar Braaten.

Den eldste fabrikkbygningen langs elva ligger her, nemlig Glads mølle.

Her kommer litt mer info om denne bygningen.

Her kommer flere trær som gir stor idyll til omgivelsene.

Det gjør også broene. Grå broer sammen med masser av grønt. Nydelig!

Elefanten sitter her fortsatt.

Synes det er litt rart med en elefant her, jeg, men den skal minne oss om at her, ved Vøyen bro, var byens første vanninntak. Det var planlagt før 1624, og vann gikk i trerør herfra til Akershus festning.

Nå er det like før jeg kommer til staudehagen. Det er altså mitt navn på den lille hagen som ligger langs turveien.

Nydelige gule dagliljer sprer sin deilige duft til omgivelsene.

Akeleier i ulike farger.

Kirigsløk

Må også ta med en av valmuene. For en fargeklatt!

Like etter staudebedet, treffer jeg altså Frodith.
Frodith og Skogfruen, et herlig møte!
(Har skrevet en egen bloggpost om dette overraskende møtet.)

Herfra er det bare et liten stykke å gå før jeg kommer til Eirik og Kristin.
I morgen blir det tur videre oppover Akerselva med Kristin og min tante som snart fyller 89!