Høsten 2016 solgte vi huset og flyttet i leilighet. Noen tror da at man ikke trenger gjøre noe som helst, at det eneste man må gjøre, er å pusse opp egen leilighet av og til. Slik kan det også være, men da blir felleskostnadene veldig høye. Man må da leie folk utenfra til å gjøre alt som skal gjøres.

Hos oss er det ikke slik. Sameiet består av tre terrasseblokker med store utearealer, både gressplener og hageområder med busker og blomster. Bode Trond og jeg er aktive her og legger mange timer ned i dette arbeidet. En liten godtgjørelse får vi, rundt 4000 kr i året, men det er ikke mye når vi i løpet av et år legger ned rundt 100 timer i dette arbeidet.

Men så er det det å bli sett, da! Dersom ingen kommenterer det man gjør, kan man etter hvert føle seg brukt, at andre tar det for gitt at man yter en ekstra innsats for fellesskapet. Det er ikke noen god følelse. Selv om man gjør det helt frivillig….

Ekstra hyggelig er det derfor at noen takker en for innsatsen. De siste dagene har vi brukt nesten fire timer på å koste vekk grus på det asfalterte området utenfor blokka vår. Noen andre har gjort samme jobbe foran A- og B-blokka. Ingen har pålagt noen å gjøre dette, det er noe man har sett må gjøres, noen har da funnet frem kost, spade og trillebår og utført jobben. Andre har håpet andre skal gjøre det, mens atter andre ikke har tenkt over det i det hele tatt.

I blokkene her er det folk i alderen fra tenårene til langt opp i åttiårene. De fleste er nok 50+. Det er flere som ikke har mulighet til å bidra fysisk, og det er fullt forståelig. Men kanskje de kan bidra med en hyggelig kommentar eller noe annet?
Ett av parene i blokka vår gjør nettop det. Det har skjedd to ganger tidligere at jeg har funnet en gave utenfor døra til leiligheten, en gave sammen med en hyggelig hilsen. Begge ganger anonymt.
Jeg har ikke visst hvem som står bak, jeg har hatt en mistanke, men har ikke vært sikker. Uansett hvem som har stått bak. har gavene blitt mottatt med den største glede.

I kveld var det noen som ringte på, og utenfor inngangsdøra vår sto en av våre kjære naboer. Han kom med en liten gave og takket for at vi hadde fjernet grusen. Så hyggelig! Han innrømmet også at han hadde stått bak en av de andre gavene, og jeg takket ham med en god klem.
Han skulle bare ha visst hva det betyr- det er rene vitamininnsprøytningen som gir oss lyst til å gå på en ny sesong med mange arbeidstimer – med gressklipping og hagearbeid!

Ikke noen stor gave- men den og kortet betyr veldig mye. Tusen takk!