Kreta i juli – det er å ligge på stranden og å nyte skjønne sommerkvelder på restaurant eller taverna. Men det kan også være så mye mer. For tre år siden, i 2016, var vi i Platanias for andre gang. Vi ønsket å utforske høydene overfor Platanias, og skaffet oss turkart. Dette fikk vi på et av hotellene her nede, og vi la i vei. Turforslagene var av ulik lengde, kartene var ikke helt gode, men de var veldig kjekke å ha i starten.
Snart ble vi godt kjent, og vi utvidet turområdene og gikk lenger turer. Nå, i juli 2019, er vi tilbake, og vi har gått tur omtrent hver dag. Vi bor på Indigo Mare, et hotell som ligger sentralt i Platanias. Herfra går vi til toppen i Platanias der kirken og museet ligger. Det første som møter oss der er en vakker kirkegård, ganske så annerledes enn dem vi har i Norge. Gravstedene er hvite, og i tillegg til blomster, er det ofte bilder av dem som er døde.
Det er ganske bratt opp til toppen, vi merker fort melkesyra i leggene, og det fortsetter oppover etter at vi har gått under bilveien og videre innover.
Vi passerer et høydebasseng, og snart er vi oppe i høyden. Her er veien omkranset av ulike blomster og planter, og det tar ikke lang tid før vi kjenner den deilige lukten av timian.
For tre år siden prøvde vi en dag å ta en snarvei her oppe, men det skulle vi ikke ha gjort. Det gikk bra i starten, vi fulgte en slags sti, men snart var vi omringet av noen sølvfargede busker. Det var masser av torner på dem, og det tok ikke lang tid før det så ut som om vi var blitt pisket til blods på legger og lår.
Etter dette har vi holdt oss på veiene. Vi ser flere av disse tornebuskene også langs veien, men etter hvert er det oliventrær som dominerer.
Vi kommer opp til et lite kapell, og slike kapell har vi sett flere av. Døren er som regel åpen slik at man kan se hvordan de ser ut inni også. I dette kapellet er det vindusglass i ulike farger, det er et bittelite alter og noen ikoner. Slike kapell er satt opp av privatpersoner, et slags familiekapell.
Snart deler veien seg. Her kan vi velge ulike ruter. Noen ganger går vi til Agia Marina, det er en relativt lang et tur, ca 15 km totalt. Andre ganger velger vi en kortere tur der vi går ned i dalen igjen og legger turen innom Drakiana taverna. Der smaker det veldig godt med en kald øl og en lett lunch før vi går tilbake til Platanias. Sistnevnte alternativ blir en tur på rundt 10 km totalt.
Langs veien til Platanias er det appelsin- og sitrontrær langs veien, og det er masser av slyngplanter som snor seg oppover trestammer og rundt grenene.
I høydene overfor Platanias hører vi hele tiden sikadene på denne tiden av året. Vi har vært her i september også, og da var det helt stille. Sammen med lukten av oregano skaper sikadene en helt spesiell stemning. Utsikten er fantastisk der oppe, og vi kan gå i timer uten å møte et eneste menneske.
Selv om det er tretti grader eller mer, går det fint an å gå tur. Vi svetter godt, men det gjør vi på stranda også. Noen ganger kommer det deilige vinddrag som svaler godt. Vi starter turen i titiden, og etter tre fire timer er det godt å være tilbake på hotellet. Der venter solstoler og en deilig strand.
