22.08.19.
Jeg drar til Hokksund etter jobb for å levere bilen til service. Regnet høljer ned, ikke særlig heldig med det da jeg skal gå hjem. Men jeg er godt kledd, med vannavstøtende tøy og caps på hodet. Dessuten er det meldt bedre vær etter hvert.
Da er jeg klar! Jeg går først til sentrum, innom Spar og kjøper et par lunchkaker. Tar med meg et par plastposer i tilfelle jeg skulle finne noe sopp. Ved renseanlegget tar jeg ned til elva, og så ligger en hyggelig rusletur langs elva foran meg. Trond er ikke med denne gangen, og da kan jeg kombinere tur med å se etter sopp. Han er ikke særlig glad i slike kombinasjoner: enten går vi tur, gjerne i et høyt tempo, eller så går vi – og som oftest bare jeg- på sopptur.
Jeg har ikke gått så veldig langt før noen solstråler trenger seg gjennom skylaget. Snart ser jeg også en svak regnbue. Det regner fortsatt, men ikke lenger så mye som da jeg startet.
Jeg passerer noen rognebærtrær, og det er mye bær på dem. Jeg husker fra jeg var liten av mamma sa noe om rognebær og snø. Det var visst slik at man før i tiden trodde mengden rognebær varslet snømengden vinteren etter. Men betydningen av bærmengden var ikke den samme i hele landet. På Vestlandet var det slik at mye rognebær ga en vinter med lite snø, mens det på Østlandet ville gi en vinter med mye snø. Ikke lett å bli klok på det, men det stemmer visst ikke heller, er bare tull fra ende til annen.
Vi kan bruke rognebær til gelé, vi kan lage rognebærsaft og rognebærlikør, og vi kan lage rognebærsyltetøy. Det er ikke tull! Tror det er smart å finne oppskrifter, å se hvilke erfaringer andre har gjort siden smaken er ganske bitter og sur. Det er anbefalt å fryse bærene før man lager noe av dem da frosne bær lettere kan få frem sukkeret i bærene.
Det kommer flere og flere solstråler, og snart er mye av himmelen blå. Det er ikke vanskelig å finner gode fotomotiv da det er vakkert langs elva hele veien mellom Hokksund og Mjøndalen.
Snart kommer jeg til parkområdet som Loesmoen vel har opparbeidet. Her er gresset klippet, og det er satt frem bordgrupper. Skikkelig koselig! En grill er det også her.
Like etter kommer jeg til en bro som tar meg ut på en liten øy. Jeg liker meg ute på øya, det er så frodig der.
Utpå øya har jeg en tett kontakt med elva.
Jeg forlater øya og går videre langs elvebredden. Det tar ikke lang tid før jeg finner de første kantarellene, og jeg finner også steinsopp. Godt jeg tok med meg et par poser!
Nå er himmelen blitt omtrent helt blå, og jeg knyter jakka rundt livet. Deilig med sol! Det er også helt vindstille, og naturen speiler seg så fint i elva.
Etter enda en stund slutter «kyststien» på Steinberg, og jeg må nå gå et stykke langs bilveien før jeg igjen kan gå ned til elva. Det er vakkert også langs elva i Mjøndalen, men her blir jeg mye mer forstyrret av bilveien som går parallelt med gangveien.
På denne strekningen er det mange flotte blomster langs elvebredden. Jeg nyter synet av kattehale, reinfann og ryllik, i tillegg til flotte strå.
Snart er jeg kommet til Mjønsdalsbroa, og kyststien min tar slutt. Jeg går over broa, så litt langs Gamle riksvei før jeg tar opp i skogen og går lysløypa hjem. Mitt store ønske at man fortsetter kyststien slik at man kan gå helt til Drammen.
