Etter en skikkelig husmordag med baking, klesvask og vask av leilighet skal det bli godt å komme ut en tur. Klokka er kvart over fire, sola har gått ned, og det vil snart være mørkt.
Vi legger hodelykt i rompetaska og starter oppstigningen med Knabben som mål.

Blåtimen er her!

Jeg har ikke gått langt før jeg merker at jeg er for godt kledd- det er jo ikke lenger femten kuldegrader!
Men det hjelper å dra ned glidelåsen.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Vi begynner å nærme oss toppen, og fortsatt ser vi labbeløypa, vi trenger ikke hodelykt ennå.
Vi er spente på hva som møter oss- hvordan vil himmelen være?

Svaret får vi ganske så snart- den er vakker!

Veldig vakker!

Et sliuettbilde må vi selvsagt ta!

Selvsagt må jeg også ta et bilde av utsikten! Det er nesten finere utsikt nå enn det det er på dagtid!
Neste gang vi går hit opp på kveldstid, vil vi ha med oss litt ved. Et bål her hadde jo vært kjempefint!

Det er tid for å gå ned igjen, og plutselig er det blitt helt mørkt!

Det er noe helt spesielt å gå i mørket, en helt spesiell stemning. Kanskje gjentar vi turen allerede i morgen?