Juni var for meg en av de mest hektiske periodene på jobb. Da skulle alt legges til rette for en fin høst både for elever og ansatte. Timeplaner, evaluering av skoleåret med kvalitetsrapportering til kommunalsjef, utviklingsplaner for høsten, forslag til individuelle arbeidsplaner for lærerne -alt gjorde vi klart i juni. Dette fordi det kunne skje uforutsette ting før skolestart, og da var det fint å ha gjort det som kunne gjøres på forhånd.
Juni var også en veldig koselig tid på jobb. Det var avslutninger, det var spennende møte med nye førsteklassinger og triste avslutningsfester med syvende trinn.
Det var også en periode med deilige blomsterdufter. Sekretæren min kom alltid med junibuketter, en til meg og en hun hadde ved skranken sin. Gule dagliljer, blå iris, og syrin. Herlig!
I starten av juli gikk jeg ut i ferie, og i starten av august var jeg tilbake på jobb. Gledet meg aldri til å starte opp igjen, men når jeg bare hadde kommet meg på plass, var det helt greit!
Juni var måneden som ga den store sommerfølelsen, en måned full av forventninger. Juni var måneden også for markblomster som fortalte meg at sommerferien ville komme ganske så snart.
Nå er det snart fem år siden jeg gikk av med AFP, og nå skal Trond snart ha sin siste arbeidsdag. Den gode junifølelsen har jeg fortsatt- selv om jeg nå har ferie hele året.
Det er som med fredagene det, fredagsfølelsen får man uansett om man har fri/er sykmeldt… 🙂
Ja, den er alltid der. Ukas beste dag! 🤗