I dag laver snøen ned, men mye snø er det ikke, rundt 4 cm, tenker jeg. Det blir regn senere i dag, flere varmegrader også, så denne snøen vil forsvinne ganske så raskt!

Det er ikke fristende å gå ut i dette været, men jeg vet at det ikke er noe for meg å være inne hele dagen. Så derfor:

Ut på tur
aldri sur!

Det er jo alltid slik at det er godt bare en kommer seg ut! Sånn er det for meg, i alle fall!

Jeg går rett inn i skogen. Alltid spennende å gå i nysnø – kanskje ser jeg spor etter rådyr eller andre dyr. Men i dag er det kun en mann med hund som har gått før meg.

Dagens turmål er kirkegården. Jeg tenker at alle fargene er borte her jeg går. Alt er i ulike nyanser i hvitt, grått og svart.

Jeg glemte dessverre å ta med meg et gravlys. Det må jeg huske neste gang!
Den rosa lyngen lyser opp i alt det grå og hvite.

Jeg savner svigerforeldrene mine. Jeg tenker på alle de kveldene vi spilte whist, på alle helgene vi bodde hos dem, og alle ferieturene vi hadde sammen.
Jeg tenker også på alle middagene vi spiste hos Bjørg i årene etter at Bjørnar døde. Vi gikk fra Langløkka og ned til Solbergelva, og der ventet Bjørg med middag en lørdagskveld. Et glass sherry før maten, middag og dessert. Duk på bordet, pent servise og sølvbestikk. Det var koselig, det!

Jeg tar bilveien hjemover igjen. Lite trafikk i dag.

Jeg føler jeg er en fargeklatt i alt hvite og grå. Det er jeg også, en rød fargeklatt!

Etter en god time og vel fem kilometer er jeg hjemme igjen!
Nå skal det bli godt med en kopp kaffe!
Ønsker deg en fin søndag!