21.09.19
Det er lørdag, jeg starter dagen med å sitte ute med morgenkaffen og et kryssord. Det er ikke vanlig på denne tiden av året. Sola varmer, det er vindstille og 17 grader i skyggen allerede i nitiden. Herlig!
Rundt klokka tolv er vi klare for dagens tur. Vi har smurt niste og lagt drikke i sekken. Planen er å gå til Kongstjern. Siden jeg gikk til Stølesetra på blåmerket sti for fjorten dager siden, vil vi prøve noe nytt denne gangen. Vi har hatt hytte på Støle siden 1996, men vi har aldri gått langs Store Stølevann til Stølesetra. Det vil vi prøve i dag.
Først går vi til Ivarsbu. Alltid vakkert her.
Vi går langs vannet og finner ganske snart en fiskesti. Det er det jeg kaller disse stiene som går langs vannene her oppe. Stiene er ikke så gode som de blåmerkede stiene, men de er fullt brukbare. Vi kommer til den ene fine plassen etter den andre, og tenker at her hadde det vært fint å ligge i telt eller hengekøye.
Etter en god stund er det ikke lenger noen sti, og vi er nå kommet til en kil som går innover i retning Stølesetra. Jeg tar frem kartet og ser at vi kan følge den og etterpå følge et myrdrag som går inn til Stølesetra. Snart kommer vi til et kryss i skiløypetraseen, og vi ser at vi har gått i Karjoldalen. En fint navn!
Karjoldalen fører oss til Stølestra. Sist gang kom jeg hit i ruskevær, nå er det flott høstvær. Jeg har alltid likt meg her, det er så fredelig og vakkert. Vi går krysser Stølekilen og velger stien som går til Kongstjern.
Turen opp til Kongstjern går greit, og vi tar en liten pause der oppe. På veien opp dit har en tanke begynt å spire – hva med å gå til Styggemann? Vi hadde jo ikke planlagt å gå såååå langt, men været er jo så fint, og det ville være fantastisk å være på Styggemann på en dag som dette. Men hva med mat og drikke? Vi har med nok mat, men det er verre med drikke. Vel, vi bestemmer oss for å gå til Styggemann og er forsiktige med å drikke heretter slik at det vi har skal holde hele turen. Vi fyller en flaske med Kongstjernvann som vi skal bruke til kaffe oppe på Styggemann.
Vi velger å gå opp skiløypetraseen, og det går greit i starten. Vi treffer på en frosk som hopper i myra. Den er ikke lett å få øye på – den går i ett med omgivelsene.
Vi nyter høstfargene på veien oppover.
Etter hvert starter stigningene, og da er det ikke lenger rom for å nyte høstfargene! Etter at vi har passert der vi om vinteren kan gå ned Lønstøldalen, venter den ene stigningen etter den andre. Trond lar meg gå først slik at jeg kan velge tempoet, men jeg vil gjerne gå fort opp for at det skal bli fort slutt på disse fæle motbakkene. Det resulterer i som så mange ganger før at jeg holder en stund, og så peser jeg verre og har en puls på over 140. Det går selvsagt ikke i lengden, og jeg må ta en liten pustepause. Og en slurk vann. Men vi må jo spare på vannet! Skjønner ganske fort at mangelen på nok væske kan bli et problem.
Endelig kommer vi opp på et flatere parti, og vi ser at Styggemann er innen rekkevidde. Herlig!
Men den flate strekningen varer ikke evig. Den siste biten er veldig bratt og krevende. Ett sted er det et tau som vi kan bruke som hjelpemiddel, men ellers må vi klare oss på egenhånd. Da er det kjekt å la Trond gå først, han tar meg da i hånda og drar meg opp. Det er vel det man kalle en gentleman! Men har går også bak, og da dytter han meg ved å gi meg en dytt i rompa. Det er kanskje ikke slik en gentleman ville gjøre…. Men gentleman eller ikke- han er til stor hjelp opp den siste biten.
Men så er vi oppe, og vi har nå brukt tre timer. Vi tar en halvtimes pause og koser oss med kaffe, mat og en fantastisk flott utsikt. Styggemann ligger 872 meter over havet, og her bygget Fritzøe Skoger en liten hytte av stein i 1927. Den skulle tjene som brannvakt, og det var telefonlinje opp hit. Hytta disponeres nå av Tønsberg og Omegn Turistforening. Det er mulig å overnatte her, og det er to sengeplasser.
Utsikten er som sagt fantastisk flott. Vi ser blant annet Norefjell, Jonsknuten, Blefjell, Gaustatoppen, Lifjell, i retning Skien, Mykle, Stølevannene med Oslofjorden i bakgrunnen, og Kongsberg.
Snart er det tid for å starte nedstigningen. Vi velger en annen rute nå, går i retning Sørmyrseter, Det er veldig bratt på denne siden også, og det er flere steder vi omtrent aker ned på rompa. Et godt stykke nedi stien møter vi et par som skal oppover, og vi priser oss lykkelig over at vi er på vei nedover.
Plutselig hører vi rennende vann. En liten bekk! Jeg er nå så tørst at jeg bare må smake på vannet, og det er faktisk helt fint! Vi drikker og fyller en halvliters flaske med kaldt vann. Vi har fortsatt en del igjen i en stor flaske med farris, og føler vi nå har mye vann.
Vi kommer til en gammel seterstul, en plass som var i bruk på 1600-tallet. Hvordan kunne man overleve her, langt inne i ødemarken? Med et par kuer, litt jord som kunne dyrkes og jakt kunne det vel gå bra, men mest sannsynlig var de på setra bare i sommerhalvåret.
Nå ligger en stigning foran oss, og den er grei. Litt vått og gjørmete, men selve stigningen er ikke så ille. Snart kommer vi opp dit hvor vi skal ta av mot Kongstjern, og her er stor deler av strekningen i tørt fjellterreng. Lett å gå!
Etter nok en time er vi nede på Kongstjern igjen, og vi skjønner ganske fortt at det allikevel er lite vann. Vi er kjempetørste, og tar et par slurker hver. Vi har tatt en liten drikkepause før vi kom hit også, den like flaska er tom, og vi må spare resten. Det er fortsatt langt hjem. Merker det er skikkelig godt å sette seg ned nå, men ikke så lett å komme seg opp igjen.
Men det er bare å fortsette. Vi går nå mot Fantefjell, og på denne strekningen går det opp og ned omtrent hele tiden. I alle fall føles det slik. Særlig at det går oppover! Ett sted faller jeg, jeg faller rett bakover og blir liggende på ryggen. Trond kommer med hånda og vil hjelpe meg opp igjen, og jeg ber ham vente. Det er bare så godt å ligge der i lyngen! Men jeg må jo bare opp igjen og fortsette. Tror adri vi har opplevd at det er så langt fra Kongstjern til Fantefjell noen gang!
Når vi endelig er oppe, tar vi resten av nistematen og nesten resten av vannet. Vi skulle gjerne ha drukket alt og mere til, men vi må ha nok til en siste slurk på veien hjem.
(Her skulle jeg ha hatt et bilde fra Fantefjell, men jeg er så sliten når jeg kommer hit at jeg glemmer å ta bilde!)
Snart ser vi Stølevann og hytta vår. Da er det ikke så veldig langt igjen! Vel, noen kilometer, da, men vi kan i alle fall se hytta! Det går fort nedover til Krokvann nå, og ved enden av vannet tar vi av slik at vi skal komme ned til Ivarsbu. Ved Svarttjern tømmer vi den siste vannflaska, og vi starter på den siste biten ned til Ivarsbu. Det er vakkert i solnedgangen.
Vi vet det er en brønn ved Ivarsbu, men det er dessverre hengelås på døra, så da får vi holde ut en stund til. Vi går langs Vesle Stølevann og snart er vi tilbake på hytta. Der smaker det fantastisk godt først med vann og dernest en kald øl.
Vi har vært ute i syv timer og har gått nesten 19 km. En flott tur- er veldig fornøyd med dagens innsats! Hadde nye fjellstøvler i dag også, og de svarte til forventningene. Sikkelig gode og ikke antydning til gnagsår.
Det tar tid å skrive en bloggpost, og nå er klokka allerede 21.30. Tar med et blide fra kvelden ved bålpanna og solnedgangen- både fra i dag og i går.
Kan så absolutt anbefale turen vi har tatt i dag- men ta med rikelig med drikke!
