27.10.19.
Det er søndag formiddag, og jeg sitter i skogen. Ved siden av meg sitter Trond, og vi sitter begge helt stille. Det et ikke en lyd å høre med unntak av litt snø som faller ned fra trærne. Av og til hører vi en fugl, men det er også alt.
Sola skinner, og her vi sitter har vi fin utsikt. I klarvær kan vi se Oslofjorden herfra, men i dag ligget tåka som et teppe over bygda og i horisonten.
Hva gjør jeg her denne formiddagen? Jo, jeg er bisitter på jakt. Elgjakt. Vi er en del av et jaktlag, og siden hunden er utstyrt med GPS, kan vi følge med på hvor den er. Akkurat nå er den et godt stykke fra oss.
Å sitte på post kan bli ganske kjedelig i lengden.
Man kan sitte på samme sted i flere timer uten å se noe annet grantrær, furutrær og snø. Tenk så fint å kunne se et ekorn, en søt liten hare eller en rev! Men de gangene jeg har vært med, har jeg ikke sett noe som helst.
Skulle ha vært med Trond i går, da. Da så han nemlig en fin okse, men den fikk gå da det ikke er okse vi skal ha nå. Slikt er nemlig bestemt på forhånd, man kan ikke skyte hva som helst. Oksen var nok ikke klar over hvilken flaks han hadde!
Nå har vi sittet her i litt over en time. Fortsatt er det like stille, det eneste jeg har hørt, er hunden på nabojaktlaget. Den kunne vi høre i det fjerne.
Vi tar frem termosen og fyller koppene med kafe. Tar en liten sjokolade til kaffen. Herlig! Kaffen smaker sjelden så godt som det den gjør nå.
Har tatt en liten skrivepause – tilbake igjen nå. Vi har nå sittet her i to timer og har tatt enda en kaffekopp. Tåka har lettet, vi kan se Oslofjorden, men vi har ikke sett noe dyr. Ikke en gang en fugl har vi sett!
Jeg har benyttet anledningen til å slette bilder på telefonen. Det trengs av og til! Fant et bilde fra jakta i 2014:
Det kan være veldig kaldt på jakt, og da er det smart med en fjellduk. Den er som et stort telt med hull til hode og armer. Den er vindtett og veldig god å ha når man sitter stille. I dag skinner sola, og det er ikke nødvendig med fjellduk.
Nå får vi beskjed over jaktradioen at det ikke er elg i området, og da er det bare å pakke sammen. Det betyr at det blir jakt neste helg også. To dyr er allerede solgt/ lagt i fryseren, og ett dyr gjenstår.
På vei tilbake til hytta passerer vi et vann som vi kaller Vignervann. Dette vannet har gode minner knyttet til seg. Aagot og Bjørn Vigner var venner av familien vår, og de pleide å sitte ved dette vannet og drikke kaffe kokt på bål. Vi kalte vannet derfor Vignervann, og det gjør vi fortsatt, selv om de begge døde for mange år siden.
Vi går videre ned til det vi kaller Elgvann, og der har vi et viltkamera. Vi ser straks elgspor i snøen, og ser på sporene at det i allefall er ett stort dyr. Vi tror det kan være to eller tre dyr som har gått her .
Vi tar ned viltkameraet og gleder oss til å se hva det viser når vi kommer tilbake til hytta. Elgene må ha gått der i løpet av det siste døgnet da snøen kom natt til i går.
Vel tilbake på hytta ser vi to elger på filmen, en stor okse og ei ku. Vi ser også rev som har gått der i skumringen.
Da er denne hyttehelgen over, og vi er klar for å dra hjem igjen.
