Skal – skal ikke….

Skal – skal ikke…  Eller?
I dag har jeg vært hos tannpleieren, null hull og lett på tå da jeg gikk derfra. Like glad hver gang det skjer!
Vi dro etterpå til skolen og hentet Leon og Tilia etter skoletid. Vi hadde lovet å ta dem med ut på middag, og det måtte vi jo holde!
Etter et godt hamburgermåltid kjørte vi dem hjem, og resten av ettermiddagen slappet vi av hjemme.
Vi hadde tenkt å gå en tur, men det var jo så godt å sitte i sofaen!

Men så tok vi tak, tok på oss treningstøy og refleks og gikk ut i den deilige høstkvelden. Det ble altså skal, ikke skal ikke!

Det blir fort mørkt nå, og vi er heldige som har lysløype like i nærheten.

Refleks må vi også ha, skal jo ikke gå i lysløypa hele tiden.
Er veldig godt fornøyd med dette refleksbeltet som jeg kjøpte for et par år siden.

Trærne feller blader for tiden, og de tørre bladene skaper en skikkelig raslelyd. En ekte høstlyd!

Vi legger turen om Batteriet, må jo ta noen oppoverbakker også. Vi ser at snøen ligger på Jonsknuten ved Kongsberg, og da vet jeg at det også er snø på hytta.
Håper den forsvinner ganske så fort igjen, trenger ikke vinter allerede nå!

Snakker stadig om at jeg skal ta med meg morgenkaffen hit opp og nyte den her.
Gjorde det en gang sammen med en venninne, tror det er fire fem år siden. Kanskje jeg skal gjøre det igjen snart?
Sender varme tanker til kommunen som har fornyet benkene her oppe. De er blitt skikkelig fine!

Turen går videre forbi skolen der jeg jobbet. Der står treet mitt, det jeg fikk i gave da jeg sluttet.

Vi går ned til hovedveien, og selvsagt innom kirkegården. Går alltid innom den når vi går her, og da tenner vi lys.
Det er så koselig å se at så mange tenner lys ved gravene.

Avslutter med et bilde av kirken.
Den er så fin der den står, opplyst i mørket.

Vi tar så strake veien hjem, i halv åttetiden er vi hjemme igjen. En deilig kveldstur på rundt seks kilometer. Er glad vi valgt skal i stedet for skal ikke!

6 kommentarer

    1. Det er noe med den dørstokkmila, og den lysten til å være sofagris som trekker så veldig. Men ofte klarer man å dra seg ut dørene, og da angrer man jo aldri 🙂 Det er så godt når man først er der ute 🙂

      1. Ja, det er det det er. Dersom jeg sier til meg selv at jeg kan snu etter å ha gått 200 meter, ville jeg jo aldri ha gjort det! 🤣

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg