16.05.20
Midten av mai, og det er iskaldt. Den siste tiden har det vært nordavind og rundt 10 grader.
Ikke bare nordavind, men også mye vind. Det har vært lite med turer, men i dag bestemmer vi oss for å ta turen til Kampenhaug. Vi har aldri vært der før, bare sett bilder derfra. Vi studerer kartet, kan ikke se at det går noen stier dit opp, men det er mange stier som ikke står på kartet, så vi finner sikkert en som går dit, tenker vi.
Vi starter fra Nerdammenm og går langs vannet til vi kommer til Mellomdammen. Vi går over demningen, og synes det er så vakkert å se sola drysse sitt glitter på vannflaten.
Vi går videre mot Solbergsetra. Her ble det drevet seterdrift helt til 1925. Det ble ystet ost og kinnet smør, og folk kom fra Solbergelva for å hente melk. I de første offisielle seterlistene fra 1907 kommer det frem at det da var 20 melkekyr på denne setra.
I 1928 brant både låvebygningen og hovedbygningen ned til grunnen, setra ble gjenoppbygd, men har siden kun vært fritidsbolig.
På setervollen blir det nå satt opp en gapahuk, håndlaftet, og derfra vil man ha en flott utsikt utover Mellomdammen. Det blir fint å nyte sommerkveldene her!
Vi forlater Solbergsetra, og går opp til veien som kommer fra Solbergvann. Vi tar da til høyre, og etter en stund, i en sving, tar det av en slags traktorvei på venstre side. Kartet viser at vi kan følge den et stykke, og så ta av mot høyre for å komme opp til Kampenhaug.
Det viser seg at det er temmelig ulendt her, i starten har vi følelsen av å gå i et tørrlagt bekkeleie.
Vi kommer til et parti der det et litt bedre å gå, men det varer ikke lenge. Det blir mer og mer busker og trær i det som i starten så ut som en traktorvei.
Snart ser vi noe som ligner en sti, vi forlater den overgrodde traktorveien for å følge denne stien. Stien blir snart borte, det var nok ikke noen sti allikevel, men vi går i alle fall i riktig retning! Vi er fortsatt optimistiske, tenker at vi helt sikkert finner en sti vi kan følge.
Men nei da, det eneste vi finner er dyretråkk, og det er tydelig at elgen har gått foran oss.
Det går oppover og oppover, og takket være den grønne prikken på kartet vet vi hele tiden hvor vi er. Vi når toppen, men har så langt ikke sett noe til den flotte utsikten vi har sett på bilder.
Plutselig kommer vi til en sti, og det et bare helt herlig. Men vi vet ikke hvor den går eller hvor den kommer fra! Men det er i alle fall en slags sti, og vi velger å gå i retning Mellomdammen. Kanskje vi da vil komme til et utsiktspunkt?
Og det gjør vi! Ikke lenge etter kommer vi til sted med kjempefin utsikt over Mellomdammen og Nerdammen. Vi ser Drammen i horisonten, og vi ser også ned på Solbergsetra.
Ja, da har vi alle fall funnet utsiktspunktet! Vi har tenkt å ta en liten kafferast, men det snør og blåser, så vi bestemmer oss for å vente litt.
Vi vil derfor gå ned igjen, men nå vil vi gå ned på den andre siden. Kartet viser at det er bratt, men det går sikkert an å komme ned ett eller annet sted, tenker vi. Fortsatt optimister!
Stien vi fant for en liten stund siden forsvinner i ingenting, men det går fint å gå i lyngen. Snart kommer vi til et nytt utsiktspunkt, denne gangen ser vi mot Vrangen og Lier.
Vi ser ganske fort at det er altfor bratt til at vi kan gå ned her, og skjønner at vi må gå nærmere Vrangen før vi kan gå ned. Vi forsetter turen i lyngen, prøver å gå ned et sted, men det ender med at vi må gå opp igjen. Festlig!
Frem med kartet igjen!
Vi kan gå ned til stien som går mot Vrangen, men siden det snør og hagler om hverandre, bestemmer vi oss for å gå ned igjen der vi kom opp. Vi vil da komme ned igjen ved Furtebekken.
Må – som i en parentes – fortelle at jeg er veldig godt fornøyd med dette kartet. GeoViewer.
Vi går tilbake via Solbergsetra, og nede ved vannet tar vi dagens kaffepause. Vi har med oss et lite gassapparat, og det tar ikke lang tid før vannet koker. Vi tilsetter noen skjeer med kokekaffe, og snart kan vi en kopp deilig kaffe. En skikkelig nytelse!
Etter rasten går vi til demningen, og du kan sikkert tenke deg at jeg må ta noen bilder der.
På demningen møter vi en hyggelig kar som står og fisker. Han kan fortelle at han har sett en stor ørret, og håper nå å få den på kroken. Vi ønsker ham lykke til, krysser demningen, og går tilbake samme vei som vi kom tidligere i ettermiddag.
Avslutter med et bilde fra vakre Nerdammen.
Vel fremme ved bilen er det tid for å sjekke sporing av turen. GPS’en viser at vi har brukt tre og en halv time, og det stemmer. Den viser også at vi har gått superlangt, og selvsagt også superfort! 85 km har vi gått. Vi har vært innom Krokstadelva, og vi har vært i Asker. For øvrig har vi gått og surret noe helt ekstremt mellom Nerdammen, Urdvann og Langvann. Ser ut som om vi er nybegynnere i turorientering!
Kort oppsummert: En fin tur i lyng uten stier og med en skikkelig GPS-krøll!
