21.05.20
Det er torsdag, Kristi Himmelfartsdag, og vi kan se frem til en langhelg på hytta. Det er deilig å være her igjen, men og spesielt akkurat nå. Tankene går til pappa som døde i fjor og mamma som ble begravet i går. Det var de som la grunnlaget for at vi søsknene har hytter like i nærheten av hverandre her på Støle. Det betydde mye for mamma og pappa at det skulle være et godt samhold mellom oss, og hyttene knytter oss sammen. Her samles vi svært ofte, og ekstra koselig er det når hele storfamilien er samlet. Så langt er vi sytten i alt, men det kommer flere! Sterke bånd knyttes i flere generasjoner takket være hyttene her oppe.
Det er nydelig vær i dag, og vi bestemmer oss for å ta en tur rundt Lille Stølevann. Vannstanden er lav nå siden det skal bygges ny demning senere i år, Og da må vi jo benytte anledningen til å gå rundt vannet – i strandkanten.
Vi går først ned til demningen, og der har det dukket opp mange store steiner som vi vanligvis ikke ser. Det er steiner vi bare treffer på dersom vi padler med kano og ikke er obs. Nå står de der som svære bautaer.
Det er tydelig at mange står og fisker på demningen og at sluker ofte setter seg fast i bunnen. Her er det nå bare å forsyne seg! Gjenbruk er bra!
Det er noen som camper på badeplassen vår. Et telt og flere hengekøyer. Små barn og voksne. Vi så bålet deres i går kveld, det så så koselig ut i den mørke natten. De fisket på morgenen i dag, og når vi kommer forbi, er fisken klar til å spises. Den er ikke stor, men det er morsomt å få fisk, uansett. Tenker det er flott at foreldre gir barna sine slike opplevelser – det gir minner for livet!
Vi går videre, innover i vika, og snart kommer vi til en liten odde. Vanligvis kommer vi ikke tørrskodd ut hit, det er oftere en øy enn en odde, men i dag er det tørt og fint.
Innerst i vika er det fortsatt en del snø, og vi tar derfor stien og kommer oss opp i høyden. Vi vet jo at vi må opp i høyden uansett, da det er et parti der vi ikke kan gå i strandkanten.
Vi finner stikrysset, og tar stien som går i retning Ivarsbu. Snart har vi en flott utsikt mot hyttene våre, der de ligger på rekke og rad.
Må også ta med et bilde av disse gåsungene.
Vi går ned til strandkanten igjen, finner enda flere sluker, og også mye gammel drivved og trestokker som ligger delvis under myra. Blir fristet til å ta med meg noe hjem- kan lage mye fint av dette. På hytta har vi en del av en rot som vi synes ligner på en tiur. Den fant vi en gang da guttene var små – den har liksom alltid vært her.
På vei mot Ivarsbu passerer vi et par fine leirplasser. Det er alltid koselig for oss å se bål i vannkanten om kvelden. Det er ikke lov å tenne opp bål nå, men i vannkanten er det trygt å tenne opp et bål. Den lave vannstanden gjør det enda tryggere da avstanden til trær og lyng blir enda lengre.
Ivarsbu venter på sine gjester. Vi tenker det er veldig synd at ingen bruker hytta denne helgen, men det kan jo være at det kommer noen senere i dag.
Bakken er dekket av den flotteste hvitveis, og ved broa er det også et par tuer med blåveis. Det er lav vannstand også i Store Stølevann.
Vi tar stien langs vannet tilbake igjen. Her blomstrer også heggen, og søsteren min sier at det er fin temperatur også for hoggormen nå. Ikke lenge etter, møter vi en svart hoggorm som kommer buktende mot oss. Vi skvetter når vi ser den, men den ser jo helt harmløs ut der den beveger seg pent i ytterkant av stien, i retning Ivarsbu. Den passer på å holde god Coronaavstand til oss, så det er ingen grunn til panikk. Vi takker ham for at vi fikk tatt noen bilder, fikk også tillatelse til å publisere dem i bloggposten, og vi lar ham fortsett sin ferd mot Ivarsbu.
På vei hjem mot hytta skjer det noe hyggelig. Vi møter et par jenter fra Sande, Den ene forteller meg at hun liker å følge bloggen min og at den har gitt henne flere turtips. Jeg synes selvsagt at det er en veldig hyggelig tilbakemelding, og nå benytter jeg anledningen til å sende en spesiell hilsen til henne og takke henne for de gode ordene.
Tilbake på hytta finner Trond frem motorsaga og fortsetter på prosjektet Utsikt. Det er ett tre som står igjen før vi gir oss for denne gang. Etter litt strev og ved hjelp av kiler og fellespett er også dette treet felt, og utsikten er blitt så mye bedre. Tar med et bilde som ble tatt før vi startet, og et siste viser hvordan utsikten er nå.
Da gjenstår å ønske dere alle en god helg!
