25.04.20
Klokka et snart halv ni, og jeg kan se tilbake på en aktiv dag. Etter en deilig morgen tar vi med motorsag, fellespett, kiler, øks, en vanlig sag, hørselvern og noe å drikke og går litt nedenfor hytta. Jeg har i mange år ønsket å felle noen trær der slik at utsikten kan bli enda bedre. Men jeg vet at det ikke er så lett da trærne heller gal vei, de heller oppover i stedet for nedover. Det er nok en av grunnene til at Trond alltid finner andre steder vi kan felle trær for å sikre neste års vedlager.
Jeg har sluttet å foreslå at vi skal felle trær der nede, har innfunnet meg med at det ikke blir slik. Men i går var det faktisk Trond som foreslo at vi skulle felle trær der nede, og jeg hadde selvsagt ikke noen innvendinger.
Vi går ned i lia, men så kommer jeg på at jeg selvsagt må ta et førbilde slik at jeg kan sammenligne med hvordan det var før. Da er det bare å gå opp igjen! Jeg skjønner også at det kanskje ikke blir den store forslkjelllen den første dagen, det er jo flere trær som ødeligger utsikten, og det ene treeet står foran det andre.
Først feller vi noen mindre trær som må bort før vi starter med de større. Vel, det er ikke riktig å si vi, det er jo Trond som feller trærne. Min jobb er å kaste kubbene ned på veien og stable dem i veikanten. I starten går dette veldig greit. Relativt tynne trær er ikke noe problem. Men så begynner Trond på de større trærne. Da trengs både fellespett og kiler og øks også. Han må jo slå inn kilene.
Det første treet deiser i bakken, og jeg er veldig godt fornøyd. Bra, Trond!
Men så er det jobben min, da, kubbene er tunge, og det er et stykke ned til veien. En og en kubbe, en knapp meter om gangen, lenger klarer jeg ikke å kaste dem. Det er utrolig mange kubber på ett tre! Endelig er jeg ferdig, og jeg stabler kubbene oppå hverandre i veikanten.
Men da står et nytt tre for tur, og ett til og enda ett. Etter hvert orker jeg ikke å stable noe mer, og lar dem bare ligge bak stabelen.
Vi holder på i fire timer, og da bestemmer vi oss for at vi kan fortsette i morgen. Vi er like slitne begge to.
Oppe ved hytta igjen må jeg ta et etterbilde, og jeg skjønner godt at vi må fortsette i morgen. Det er jo slik jeg sa, det ene treet står foran det andre. Det er tungt arbeid, men det er også god trim, det gir bedre utsikt, og da kan jeg ikke klage!
Ettermiddagen nytes i sola, men søsteren min og jeg tar også en tur til sykehjemmet og besøker mamma.
Middagen grilles over bålpanna, og ved den nytes også kvelden.
