Skogfruen Grip dagen!

26.12.19. 
Etter flere middagsselskaper med masser av deilig mat, er det bare helt herlig å komme seg ut. Målet frem til jul var Nerdammen to ganger i uken, og det ble nådd. I dag vil vi ta en lengre tur, og første etappe er opp til Knabben. 
Det er alltid en pangstart på den turen, det går oppover fra første steg. Husker jeg gikk her den første gangen, da var jeg helt gåen da jeg kom opp til Dragomsteinen. Det går lettere i dag, og det skyldes nok turene til Nerdammen.

Dragomsteinen er uansett et etappemål på vei opp til Knabben. 
Det er fint å gå her i dag, det er oppgått sti hele veien, og det er en blanding av snø og is. 
Vi har piggsko, og de har vær en god investering! Hadde ikke klart oss uten dem på alle de turene vi har gått vinterstid.

Neste etappemål er når vi kommer opp til stikrysset der vi møter Kanbbenstien som kommer fra parkeringsplassen i Nerdamsveien. Når vi er kommet hit, er vi egentlig oppe. Det tenker jeg, i alle fall. Da er det jo bare en stigning igjen, men den er ikke på langt nær så bratt som dem som ligger bak oss.

Annonsørinnhold

Årets frekkeste julekalendere: Early bird-tilbud du ikke vil gå glipp av🔥

Vi blir her tatt igjen av ei sprek dame som en stund har ligget bak oss i løypa. Hadde Trond gått alene, hadde han ikke blitt tatt igjen, men …..

Nå nærmer vi oss toppen. Det er så deilig å se sola igjen! Høsten og vinteren så langt har vætt preget av regn og tåke, og da er det bare helt herlig med sol. Rart det, egentlig, hadde vi hadde hatt sol hver dag, hadde vi ikke satt så stor pris på dager som denne. 

Jeg tar et bilde av den spreke turgåerne som gikk forbi oss lenger nede i stien. Hun står på toppen av Knabben, og jeg ser at dette blir et fint motiv. Jeg går etterpå bort til henne, viser henne bildet, og jeg ender med å sende henne bildet. 

Tenker over hvor fint det er å slå av en prat med dem man møter i skog og mark. Vanligvis sier man «Hei» og går videre, men stopper man litt og sier litt mer enn «Hei», er det alltid slik at man treffer hyggelige mennesker. Noen ganger er det samtaler om ulike turalternativ, andre ganger om været, men slike samtaler kan også være utgangspunkt for nye bekjentskap. Fint er det uansett. 

Tar et par bilder til fra Knabben, og vi bestemmer oss for å gå videre til Aslakkane. 

Vi går ned i ett dalsøkk, og opp igjen på den andre siden. Her synes jeg det er så fint, i alle årstider. Nå på vinteren er fjellsiden dekket av vakre istapper.

Vi kommer snart opp på flate, og også her det fint å gå. Det er ikke mye snø, og stien er godt opptråkket. 

Snart kommer vi til Aslakkane. Her er det jo bare ganske enkelt vakkert. Stedet er preget av ro og stillhet. Vann renner nedover svabergene, sommer som vinter.

Vi vurderer et minutt eller to om vi skal gå opp til Solbergvarden, men bestemmer oss for å ta den turen en annen gang. Vi går nedover mot Solbergelva igjen. Sola forlater oss når vi går nedover i skogen, men over tretoppene ser vi den fortsatt. På vei ned renner bekken i stien, det er ganske så glatt mange steder, men piggsko gir godt feste. 

Vi kommer ned til parkeringsplassen i Nerdamsveien, går bilveien nedover til vi kommer til lysløypa og går denne til vi kommer hjem.  

Dette er en fin tur jeg kan anbefale alle. Litt tungt opp til Knabben, men etter det er det veldig fint terreng inn til Aslakkane. Etter det er det bare å gå nedover mot Solbergelva igjen. Turen er på litt over 6 km, og vi brukte 1 time og 45 minutter.

21.12.19

De to siste ukene har vært svært krevende, det har vært svært lange arbeidsdager, men vi gikk allikevel to turer til Nerdammen sist uke. Det ble ny pers – 23 minutter 40 sekunder. Trond gikk enda fortere, da, men det er jo ikke hans tider jeg er opptatt av! 

Jeg gikk også en tredje gang, sammen med min venninne Mari. Det var en kosetur, vi gikk og snakket sammen – om alt og ingenting. Nydelig.
 

Annonsørinnhold

Sjekkliste: Alt du trenger til friluftsferien

Denne uken har jeg ikke hatt overskudd til å gå ut etter jobb. Jeg hadde hatt tid i går, dro hjem i tretiden, men da prioriterte jeg å besøke mamma på sykehjemmet. Vi dro også innom kirkegården og tente lys på graven til pappa. 

Det er alltid så fredelig på kirkegårder, og det er så fint når lyslykter lyser opp i mørket. 

Nå har altså juleferien startet, og det er to dager igjen av denne uken. Det betyr at dersom jeg skal holde avtalen jeg har gjort med meg selv, må det bli tur til Nerdammen i dag og i morgen. Er klar, jeg, men må bare vente til Trond står opp – og litt til! 

Klokka er nemlig bare åtte, og det er mørkt ute. Jeg sto opp klokka syv, og man skulle nesten tro at jeg er den eneste som er oppe i nabolaget. Det er helt stille, ingen biler som kjører forbi, bare regndråper som slår mot vinduet.

Det er så godt, synes jeg, å stå opp tidlig og bare nyte roen og stillheten. Å ta en kopp kaffe, lese eller strikke litt. Jeg må gjøre noe, å bare sitte stille uten å gjøre noe som helst, går ikke for meg. 

Nå sitter jeg altså her og skriver en bloggpost. Ser bort på juletreet og tenker på alt det fine elevene laget på skolen før jul. Vi har dette året et spesielt fokus på bærekraftig utvikling, og nå lurer du kanskje på hva det har med juletreet mitt å gjøre.
Vel, på årets juleverksted var gjenbruk et tema, og så å si alt som ble laget, ble laget av gjenbrukte materialer. Elevene laget tennbriketter av avispapir, de laget flotte juletrær i tre av avkapp på sløyden, og de laget engler av gamle boksider. 
Og der- har vi linken til juletreet mitt. Kjersti, min kollega, ga meg i går en nydelig gave. Sammen med datteren sin hadde hun laget stjerner av sider tatt ut fra bøker som ikke skulle brukes lenger. De er så fine at jeg bare må dele dem med dere: 

Disse stjernene vil heretter alltid være på juletreet mitt.

Deilige feriedager ligger nå foran meg, – og også noen treningsturer opp til Nerdammen!

Stille morgenstunder gir god til til refleksjon, og jeg tenker på betydningen av å glede andre.
Jeg prøver å gjøre det i jobbsammenheng, prøver å se den enkelte, både av elever og voksne, men det er ikke alltid like lett. Men vi trenger ikke gjøre så veldig mye, ofte er det nok med et smil, et vennlig blikk eller en klem. 

Så – i tillegg til mine treningsturer skal jeg i denne juleferien ha fokus på å glede dem jeg har rundt meg. Jeg skal se mine nærmeste, mine venner, men også mennesker jeg ikke har et forhold til. Skal prøve, i alle fall! Jeg kan jo starte med en av dem som sitter utenfor butikken med kruset foran seg. Prøv det, du også! 

Tillegg samme ettermiddag: 

Den første treningsturen er tilbakelagt. 
Da gjenstår samme tur i morgen. 
 

Tillegg dagen etter, 22.12.19. 
Til Nerdammen i dag også. Veldig godt fornøyd med meg selv nå! 

Ny pers igjen: 23 min 20 sek. 

09.12.19.

Det er tidlig morgen, rundt syv, og jeg nyter utsikten mot Drammen før jeg går ut i mørket. Det er friskt og godt, et par kuldegrader, og jeg er glad for at jeg har muligheten til å gå til jobb. 
Jeg tenker mens jeg går, tenker på jobb og helt andre ting. Det et egentlig sjelden jeg har tid til bare å tenke på alt og ingenting. Tenker også at alle som har anledning, burde gå til jobben i stedet for å ta bil eller buss. 
 

Fra oktober til mars bruker jeg lykt til jobb. Lyset er ikke tent i løysøypa om morgenen, og da er det kjekt med en god lykt. 

Annonsørinnhold

Opptil 75% rabatt: Giganisk flyttesalg, hjelp til med å tømme Tights-lageret

Heldigvis er det ikke kommet snø i løpet av natten, og det er lett å gå. Snøen er hardpakket, eller kanskje jeg burde si hardtråkket. 
Mens jeg går, kan jeg se juletreet som er tent i åsen ovenfor Stenseth. Det er så hyggelig når treet lyser opp langt der oppe. Husker vi tok med guttene dit da de var små. Det var morsomt for dem i etterkant å kunne peke på treet og si: «Jeg har sett treet på ordentlig, jeg!»  Nå er det Leon som ønsker å se treet på nært hold: «Kan vi dra opp til juletreet, mestemor?»

Snart kommer jeg til treet som pleide å lyse så julefint i adventstiden. Det er et tre som er står like ved lysløypa. Lysene er der fortsatt, men nå er ikke lysene lenger tent. Det kan være at de er ødelagt, at strømmen er kuttet, eller at de som sørget for lys i treet, ikke bor der lenger. Uansett skal de vite at jeg savner lysene – det var så flott å se juletreet i mørket. 
 

Det er hyggelig å se julestjerner i vinduene og lyslenker på rekkverk, på hus eller i trær. Skikkelig fint er et lite hus på Solbergmoen, men det er ikke lett å få det gjengitt på bilder tatt i mørket. Det er mye finere i virkeligheten. 

Oppe på Batteriet er det flott utsikt over dalen. Jeg nyter alltid denne utsikten, skulle ønske jeg hadde tid til bare å sitte her, med en kopp varm kakao. Bare sitte og nyte, lytte. Kanskje ville et rådyr komme opp fra skogen? 

Etter 25 minutter er jeg på jobb. Frisk og opplagt, klar til å ta fatt på dagens oppgaver. 
 

Åtte-ni timer senere er jeg på vei hjem igjen. På vei til jobb kunne jeg nyte det flotte fargespillet på himmelen da jeg så mot Drammen. Nå kan jeg nyte de vakre fargene når jeg ser mot Hokksund. Det er utrolig vakkert, det også.

Tror aldri jeg blir lei av å se soloppganger og solnedganger. Kanskje det er derfor jeg er så glad i litografiene til Eva Harr. Motivene hennes er nordfra, og det gjør dem ekstra spesielle for meg. Må bare ta med ett av bildene hennes slik at du også kan se hvor fine se er. 

På vei hjem fra jobb er lysene i lysløypa tent. Det er så fint og blått på denne tiden av døgnet. Blåtimen kalles den. 

Snart er jeg hjemme igjen. Godt fornøyd med å ha fått litt trening, nesten en time til sammen tur retur og masse frisk luft. Ønsker deg en fin ettermiddag – ta en tur ut, du også! 

08.12.19.

Den første uken nådde jeg målet mitt, det ble faktisk tre turer til Nerdammen den uken. Allerede mandag den andre uken skjønner jeg at det vil bli vanskelig å få tid til to turer den uken. Men jeg starter bra, mandag kveld legger jeg i vei oppover bakkene sammen med Trond. Det er litt glatt, godt vi har piggsko, men selv med dem mister vi festet her og der. Der blir ikke noen pers denne kvelden, men som alltid, er det helt skjønt når vi kommer opp til bommen. Da kan vi bare gå i behagelig tempo inn til Nerdammen og bort til damhytta før vi snur og går nedover igjen. 
Denne kvelden er det et flott rosa skjær over Nerdammen. Det kommer ikke godt frem på bildet, men bildet gir allikevel et visst inntrykk av hvordan det er her oppe en vinterkveld. 

Tirsdag blir ettermiddagen tilbrakt på skøyteisen sammen med Øystein, Christine, Leon og Tilia. Det er fjerde gang Leon prøver skøytene, og denne gangen klarer han seg uten pingvinen og går helt alene. Kjempeflink er han! Det blir middag hos oss etterpå, og det blir derfor ikke noen tur den kvelden. 
Onsdag er det møte på kvelden og besøk av Leon som skal ligge over til dagen etter, og torsdag er det dugnad på kveldstid. Fredagen drar jeg til Oslo, og da blir tur til Nerdammen erstattet med tur på Aker brygge og på julemarked. 
Det er vakkert på Aker brygge, og spesielt koselig er det å gå her nå i desember. 

Annonsørinnhold

Årets frekkeste julekalendere: Early bird-tilbud du ikke vil gå glipp av🔥

På Filipstad ser vi et helt spesielt tre, det er 14 meter høyt og 12 meter bredt. Alt er kunstig, både stamme og blader. Treet ble kjøpt i 2017 av Stein Erik Hagen, og er en gave til Oslos befolkning. Det har fått navnet Oslotreet, og har 125 000 LED-lamper som lager et fargerikt lysspill. 

Lørdagen tilbringer vi i Oslo, og søndagen på julemarked på Bærums Verk. Julemarkedet her er virkelig flott, ikke så glamorøst som i Oslo, men fylt av kvalitetsvarer. Det er mye som frister her, jeg får lyst til å kjøpe håndlagede hjerter og julekuler i glass, lysestake i smijern til hytta og sist, men ikke minst, et flott litografi av Eva Harr. Jeg ender opp med å kjøpe noen julegaver og en pakke med potetlefser. 

Jeg kommer hjem søndag ettermiddag, og jeg har altså gått til Nerdammen bare en gang denne uken. Jeg kan ikke si det frister å gå ut nå, jeg pakker inn julegaver, ser litt på TV -og tar på meg treningstøy. Trond blir med, og snart er vi på vei oppover bakkene mot Nerdammen igjen. Må si jeg er veldig godt fornøyd med meg selv der jeg puster og peser oppover, jeg hadde så absolutt ikke lyst til å gå ut nå. 
I kveld er det enda glattere enn sist gang, og det blir mange glipptak, både med piggskoene og stavene. Det gjør at det er ekstra tungt, og denne gangen bruker vi over 25 minutter opp. Allikevel føler jeg det som en seier, for det første gikk jeg ut selv om jeg slett ikke hadde lyst til det, og for det andre har jeg gått så fort jeg kunne, og målet er nådd! 

Det er veldig vakkert i kveld, nesten fullmåne. På veien ned slår vi av lyktene og nyter måneskinnet som lyser opp veien og naturen rundt oss. 

Vel hjemme igjen nyter jeg synet av blokken vår som er julepyntet og fin. 
En ny uke ligger foran meg, en ny uke med adventstid og turer til Nerdammen. 

01.12.19.

Det er søndag morgen, klokka er syv, og jeg er oppe. Jeg kan jo ikke sove bort fridagene mine! Det er første advent i dag, jeg tenner lys, og koser meg med kaffe og Dagbladets kryssord. Kan nesten ikke ha det bedre! 

Vakre farger løper over himmelen. Jeg sier løper da fargene skifter fort. Det starter med lilla og rosa, og etter hvert blir det mer gult og oransje. Og plutselig er det hele over. Tenker på dem som sover og ikke får oppleve dette. 

Annonsørinnhold

Sjekkliste: Alt du trenger til friluftsferien

Jeg nyter slik morgenstunder, og tenker da på ordtaket 

Morgenstund har gull i munn. 

Det er fristende å bli værende inne, ta en kopp kaffe til og finne frem strikketøyet. Men så var det det å komme seg ut en tur, da. Vet jeg neppe kommer til å gå tur i kveld, da vil jeg være opptatt med andre ting, blant annet julegrantenning i sameiet. 

Jeg tar en kopp kaffe til, og så bestemmer jeg meg: Ut på tur! Til Nerdammen, men i dag vil jeg gå hjemmefra. 
Det er fint turvær, fem kuldegrader, og fortsatt er det litt igjen av de vakre fargene. Klokka er snart ni, og det er helt stille. Ikke et menneske å se.

Jeg går bilveien oppover, og snart kommer jeg til Solbergveien. Her møter jeg også Solbergelva som fosser vill og fin nedover mot Drammenselva. 

Jeg fortsetter opp Øvre Solbergvei, og det er her stigningene starter for alvor. Nå er det bare å sette seg milepæler, slik at små seire kan feires underveis. Alltid smart å dele lengre strekninger opp i mindre deler- det liker jeg I alle fall! 

Ved bommen ved Lunneplassen sjekker jeg klokka, må jo se om jeg kan slå persen min fra tidligere denne uken. Det klarer jeg, med to sekunder. 

Fra bom til bom: 24 minutter 30 sekunder

Det går egentlig lettere denne dagen, det blir ikke like mye pesing som sist gang, og jeg tror nok det skyldes at veien er veldig godt brøytet. 
Oppe på parkeringsplassen snur jeg meg mot bygda, og mot øst er det fortsatt en vakker morgenhimmel. 

Men jeg kan ikke stoppe her, må jo opp til Nerdammen som er målet for dagens tur. 

På Nerdammen er isen tykkere enn tidligere denne uken, men jeg tør fortsatt ikke gå på den. Er nok best å vente litt. Skulle ønske det kom litt regn nå og så kulde. Snøen på isen skulle da forsvinne, og i stedet ville vi få en kjempefin skøyteis. Det hadde vært noe, det! 

Nå er målet nådd, og da er det bare å snu og gå nedover igjen. Det er fortsatt helt stille, hører kun noen fugler, og jeg møter ikke noen på turen min i dag. Jo, det kommer en bil oppover, men det er ingen som går langs veien denne morgenen.

Jeg hører også Solbergelva som fosser nedover langs bilveien. På den andre siden av veien ser jeg vann som er frosset til is. 

Nede ved Solbergbråtan oppdager jeg disse bærene. Jeg er usikker på hva slags bær det er. Kan det være rødhyll? 

På den nederste parkeringsplassen velger jeg å ta lysløypa hjem. Den er oppgått, ikke noe problem å gå her. Etter nesten to timer og 9,25 km er jeg hjemme igjen. Kjempegodt fornøyd med meg selv som motsto fristelsen til å være inne. Nå kan jeg med god samvittighet sette med ned med TV-sport og strikketøy! 

26.11.19

Nå er du sikkert spent på å høre om det er blitt flere turer til Nerdammen. Jeg satte som mål å gå to ganger i uken. Det var på søndag. 

Den dagen var det bart på veien da vi gikk oppover, i går var det litt snø, og i dag er det enda mer snø. Selv med snø kommer vi oss ut. Blir motivert av det at jeg bestemte meg for to turer i uken. Turer og turer, får vel heller kalle det treningsøkter. I alle fall opp til Nerdammen. Ned igjen er det bare kos, da kan jeg nyte det være ute.

Annonsørinnhold

Sjekkliste: Alt du trenger til friluftsferien

I går gikk det ganske greit, brukte mye kortere tid opp enn det vi gjorde på søndag. Det var nok fordi jeg ikke stoppet for å ta bilder på veien. Slikt tar jo tid! 

I dag skal vi bruke staver, og vi regner da med å bruke mindre tid enn det vi gjorde i går. 
Men det er en forskjell. I går var det ca 1 cm snø på veien, det var såvidt den dekket grusen. I dag er det altså mer snø, tror det er kommet nesten 5 cm. Det betyr at det er tyngre å gå, det er ganske trått, men det gir jo enda bedre trening. Akkurat som om det ikke var nok trening bare å gå på grus! 

På vei opp møter vi Geir, han møtte vi også i går. Koselig det å møte folk der når vi er ute og går i mørket, ja, ellers også. Blir liksom en treningsfamilie, alle vi som går opp til Nerdammen. 

I dag starter vi rundt kvart over syv, det er full fart fra første skritt. Det tar ikke så veldig lang tid før jeg puster og peser, men jeg fortsetter uten pause. Jeg har mine milepæler, første etappe går fra bommen og opp til der stien til Gravningen går opp, neste etappe er å passere noen store steiner på venstre side. Når jeg er kommet dit, er jeg ferdig med de aller verste bakkene. Neste milepæl er Eggebekk. Når det stedet er passert, er jeg nesten fremme, i alle fall nesten. 

Men i dag synes jeg det er tungt fra Eggebekk og opp. Jeg går og teller inni meg, bestemmer meg for å telle til 300 før jeg skal se meg rundt og prøve å finne ut hvor langt det er igjen. Ikke så mye å se i mørket, men jeg skjønner at det er et stykke igjen. Må nok telle til 500 neste gang- da vil jeg være nærmere målet når jeg ser opp. 
Mens jeg teller, ser jeg bare ned i bakken- og nærmest biter tennene sammen. 

Endelig er vi oppe, og vi er litt overrasket over å se at vi har brukt lenger tid i dag enn det vi gjorde i går. Forklaringen ligger nok i snøen- det er tyngre å går snø, og det tar derfor lengre tid: 

24 minutter 32 sekunder i går
24 minutter 43 sekunder i dag

Etter at vi har nådd målet for treningen, den øverste bommen, går vi i et mer behagelig tempo inn til Nerdammen. Vi går inn på demningen, runder den røde hytta som står der, før vi setter kursen nedover igjen. 

Vi tar det roligere på tilbakeveien, snakker sammen og tenker hvor fint det hadde vært bare å sette seg ut i skogen i mørket en kveld, tenne bål og bare nyte tilværelsen. Bestemmer oss for å gjøre det i vinter en gang, vil da gå til Knabben slik at vi kan nyte utsikten over Nedre Eiker og Drammen.

På vei ned over gjør jeg noen stopp for å ta bilder, Trond er ganske tålmodig der. Han klager ikke selv om han gjerne ville ha unngått disse stoppene. 

Snart er  vi nede ved parkeringsplassen igjen, det er deilig å sette seg i bilen og slippe å gå helt hjem. Vel hjemme igjen er jeg veldig godt fornøyd med at vi har klart ukens mål: to turer til Nerdammen. Det er bare tirsdag, men torsdag er jeg opptatt, fredag er det julebord, og søndag er det julegrantenning. Derfor er det kjekt å ha kommet i mål allerede en tirsdag! 

Anbefaler dere alle å ta en tur ut i skogen med hodelykt om kvelden! 
Anbefaler dere også å sette et mål for trening! Dersom dere offentliggjør dem på en eller annen måte, er det også stor sjanse for at dere når målene! 
 

24.11.19

Tur til kirkegården for å tenne lys i går, og planer om tur til Knabben i dag. Det blir ikke tur til Knabben- i stedet blir det besøk av Leon og Tilia, Øystein og Christine. Hyggelig med besøk! 

Men rundt seks på ettermiddagen tar vi bilen opp til parkeringsplassen i Nerdamsveien, tar på oss hodelykter og legger i vei oppover. Det er helt spesielt å gå med hodelykt. Trærne blir så klare mot en mørk bakgrunn, det samme gjelder steiner og alt annet vi ser langs veien. 

Annonsørinnhold

Pakk deg godt inn: Høstens diggeste gensere

Det er helt stille, vi hører ikke annet enn lyden av skoene som treffer grusen og lyden av vann. Vann som sildrer i grøfta og etter hvert vann som renner i bekken i nærheten av veien. Det hadde jo vært spennende å høre et dyr, og enda mer spennende å se et dyr, men er det noen dyr i nærheten, merker vi i alle fall ikke noe til det. 

Det er en ting til jeg hører, og det er pulsen min. Jeg hører den kanskje ikke, men jeg merker den i alle fall! Polarklokka viser at den er oppe i 158 på det meste. Det er nemlig temmelig bratt oppover her, og det er fin trening, i følge Trond. Jeg har flere ganger tenkt at jeg burde gå opp her to ganger i uken, men det har ikke skjedd så langt. Tenk om jeg kunne klare det! Karakterstyrke har jeg jo, og jeg er ganske så målbevisst, så jeg burde jo klare det. Vel vi får se…..

Snart er vi oppe på Eggebekk, og når vi kommer hit, føler jeg nesten at vi er fremme. Da er det bare et par svinger og bakker igjen før vi er oppe på den første parkeringsplassen.

Det er bommen ved den første parkeringsplassen her oppe som er målet. Det er her jeg sjekker klokka og ser hvor lang tid jeg har brukt. 

26 minutter  22 sekunder 

Vi går videre innover til Nerdammen, og her er det snø overalt. Det er is på vannet, men den bærer nok ikke hvis vi skulle gå på den. 

Vi går bortover demningen, og jeg må ta et bilde av vannet som fosser ut av Nerdammen og ned i bekken som går nedover lia.

Vi snur her og går nedover igjen. Det er langt lettere å gå den veien, og pulsen holder seg på et lavt og behagelig nivå.

Til den som måtte lure, kan jeg si at det går fint å gå her med vanlige joggesko, men det er ikke dumt å bruke piggsko. Tror jeg vil ta det neste gang. For neste gang blir det, og jeg har bestemt meg for å gå denne turen to ganger i uken frem til jul. Nå har jeg gjort en skriftlig avtale, og den må jeg holde! 

Det er vakkert nedover, og det oransje lyset skaper en spesiell stemning. 

Tar med litt data fra turen og sier til meg selv: 

Velkommen tilbake i uken som kommer! 

19.11.19. 

De siste par månedene har det vært altfor mye jobbing. Å komme hjem fem eller seks har vært helt vanlig, og noen ganger har det blitt enda senere. Da har det bare vært deilig å sette seg ned og slappe av…..

Det er vel ikke riktig å si at vi ikke har hatt tid til å gå tur, tid handler jo bare om prioritering. Det er fullt mulig å gå tur mellom åtte og ti om kvelden! Men….

I dag er vi tidligere hjemme og er fast bestemte på å gå tur etter middag. Vi skal bare slappe av litt først. Legger oss ned på sofaen og skal bare sove bittelitt. Bittelitt blir til to timer! Det var ikke planen! 

Vi vet av erfaring at det å gå ut når man er trett, gjør underverker. Frisk luft gjør at vi våkner med en gang! Det må vi minne hverandre på neste gang vi har lyst til å slappe av på sofaen. 

Vel, vi kommer oss ut selv om klokken er åtte, og ja, det er helt herlig når vi først er ute. Det er mildt og vått, i skogen er det rundt 10 cm tung og våt snø, langs veien er det omtrent helt bart. Vi velger derfor å gå i nærmiljøet og holder oss borte fra skogen.

Vi går opp til Karindammen og derfra ned til Spinneriet. Aksjeselskapet Solberg Spinderi ble grunnlagt i 1818 under navnet Drammens Bomuldsspinneri og er en av Norges eldste bedrifter.  
I 1821 flyttet bedriften til Solbergelva for å kunne dra nytte av vannkraftressursene.

Før 1820 besto Solbergelva av noen få husmannsplasser i tilknytning til møller og sagbruk. Med etableringen av spinneriet vokste det frem et lite tettsted. Fra midten av 1840-tallet gjennomgikk fabrikken en betydelig modernisering, trebygningene ble erstattet av fabrikkbygninger av murstein, og det ble installert moderne spinnemaskiner. På begynnelsen av 1900-tallet ble bedriften utvidet med et veveri.

Gjennom første halvdel av 1900-tallet var Solberg Spinderi en trygg og god arbeidsplass, ikke minst for kvinner. Spinneriet hadde sin storhetstid fra slutten av 1960-tallet til 1980-tallet, og ble sett på som et av Europas beste spinnerier med et utsøkt veveri. Men så ble det tøft. Spinneriavdelingen ble lagt ned i 1987, og omtrent 90 personer mistet jobben sin. Veveriet fortsatte driften, men etter turbulente år ble den siste tråden vevd helt på slutten av 2006. Industrieventyret i Solbergelva var over, produksjonen lever fortsatt utenlands, og bygningene huser i dag et utsalg for selskapets produkter. 

Vi går videre mot Ulverud, og tar etter hvert ned mot elva. Jeg synes det alltid er så fint å komme hit, uansett årstid og tid på døgnet.

De fleste båtene er satt i vinteropplag, men det er fortsatt noen etternølere.

Vi passerer Isachsen og går opp Killingrudalléen. Her er det alltid fint å gå, synes jeg. Stemningsfullt og vakkert med lindetrær på begge sider. 

Det er fint å se mot Solbergelva, å se alle lysene og tåken som ligger som et tak over bebyggelsen. 

Snart kommer vi til Solbergbanen, og den har vært islagt et par uker allerede. Vi var det for et par dager siden, og Leon fikk prøve skøytene igjen. Han prøvde et par ganger i fjor, syntes nok det var veldig vanskelig og kanskje ikke så morsomt heller. Denne dagen var han ikke så veldig lysten på å prøve skøytene, men nå gikk det mye bedre. Han klarte etter hvert å gå alene med pingvinen, og plutselig gikk han også helt alene. Ikke langt, men alene. Flott! Nå ville han ikke hjem igjen, ville bare gå enda mer. En god mestringsopplevelse for en fireåring! 

Tenker at det er viktig å ikke gi seg når noe er vanskelig. Øvelse gjør mester! På førstkommende lørdag blir det et nytt besøk på skøytebanen. 
 

Etter en times tid og seks km er vi hjemme igjen. En fin tur i mørket, og håper på ny tur allerede i morgen! 

17.11.19                                                             

Vinteren er kommet til Skrim, og de første løypene ble kjørt opp denne helgen- til stor glede for alle skientusiaster. Jeg er ikke en av dem akkurat, men det er vakkert med snø, da!

Bildet nedenfor viser Trond på vei opp til hytta. Vi kan ikke kjøre helt frem på vinteren. Vanligvis går vi en snarvei, men denne gangen velger vi å gå bilveien siden det er kjørt med traktor der. 

Annonsørinnhold

Opptil 75% rabatt: Giganisk flyttesalg, hjelp til med å tømme Tights-lageret

Vi inviterer alltid til rakfisklag i november, og det smaker alltid godt. Hyggelig med tradisjoner! 

Morgenen etter våkner vi til flott vintervær der solen såvidt bryter frem. 

På bildet nedenfor ser vi Seterknatten og Fjellseterlia. Selv kaller jeg Seterknatten for Soria Moria siden den alltid lyser så fint opp i mørket. 

Her ser jeg mot Middagslia, men hyttefeltet er skjult bak trærne. 
 

Utsikten mot Styggemann er alltid vakker.

Etter noen timer går jeg ut igjen for å ta flere bilder. Solen skinner, og dagen er perfekt! 

Vi har ikke med ski denne helgen, men det blir nok flere muligheter senere i vinter! En god vinter til dere alle! 

09.11.19

I går tok vi morgentrimmen i svømmebassenget. Det er ingen av oss som er særlig gode svømmere, men Solveig er kanskje halvgod, i hvertfall sammenlignet med Hanne og meg. Men vi svømte alle tre en halv time i ett strekk, og det er vi godt fornøyde med.

I dag er det lørdag, og det betyr at vi skal hjem i  morgen. Vi bestemmer oss derfor for å ta en siste tur opp i fjellene, i vårt nyoppdagede turområde.

Annonsørinnhold

Pakk deg godt inn: Høstens diggeste gensere

Vi går oppover slik vi gjorde sist gang, men denne gangen tar vi til venstre og går på sjøsIden. Ett sted møter vi en annen sti, og der et det et skilt som advarer folk fra å gå der: 

Dangerous.You can fall down to the next level. 

Det er veldig bratt ned mot sjøen, og neste nivå er langt der nede et sted. Ikke noen vits i å utfordre skjebnen på den måten, så vi fortsetter på den trygge stien. Snart ser vi ned på Krokodillestranda, og det fra en annen vinkel enn tildigere. 

Det er mange dype kløfter her, og de må passeres. Det betyr at vi går i slynger bortover på fjellet, vi går inn mot starten av kløfta på den ene siden, for så å gå utover igjen på den andre siden. 

Vi blir etter hvert litt usikre på om det er mulig å ta en rundtur her oppe, eller om vi må gå samme vei tilbake. Da er det kjekt å treffe noen med lokalkunnskap. Vi spør et par spanjoler, de er godt kjent, og forteller at det er gode muligheter for en fin rundtur.

Snart ser vi ned på et oppdrettsanlegg og litt senere ser vi enda flere. Tydelig at dette ikke er noe vi bare har i Norge. En sjekk på nettet forteller meg at fiskeoppdrett forekom allerede 2500 før Kristus – i Kina. Der ble det drevet oppdrett av karpefisk i ferskvann.

Jeg forsøker å finne noe om fiskeoppdrett i Los Cristianos, men alt jeg finner er at det er populært å leie kajakk! Hvorfor? Jo, det er da smart å padle ut til fiskeoppdrettsanleggene, for rundt dem er det mange flotte delfiner som kan oppleves på nært hold. 

Landskapet her oppe er preget av tørke, og det er bare lave busker og kaktuser å se. 

Men plutselig oppdager Solveig noe rart. Hun ser to rare skapninger som stikker opp bak noen store steiner. Ved en nærmere titt ser hun at de har mange likhetstrekk med Hanne og meg. Kanskje vi har noen slektninger her oppe? 

Etter nesten to timer ser vi en sti som tar av og går i retning platået der vi var i går. Vi velger å ta inn på denne, og snart nærmerer vi oss stedet der vi kom opp. 

Etter to og en halv tIme er vi tilbake  og klare for å innta en deilig frokost. Etter det blir det nok en dag i solen.