03.01.22
Det er mandag morgen, klokka er halv åtte, og jeg er klar for årets første sansetur. Det er to kuldegrader, et sted mellom fem og ti cm med snø, og oppholdsvær. Det er også ganske så mørkt.
Gatene er opplyst, det er også lys når jeg kommer inn på bilveien som går opp til Nerdammen.
Men det tar ikke så lang tid før det er slutt på gatebelysningen, og jeg stiger inn i mørket.,
Hodelykta er kjekk å ha nå, og jeg nyter stillheten her jeg går oppover i mørket.
Det eneste jeg hører er vannet som fortsatt kan renne fritt og lykkelig i et lite område under broa. Lenger opp og lenger ned ligger isen som et tykt lokk over vannet, og lyden av rennende vann er helt borte.
Jeg hører også bilene langt der nede i dalen. De danner et bakgrunnssus, men det plager meg ikke. Dersom jeg ikke lytter bevisst, ville jeg ikke ha hørt dem
Ellers hører jeg bare stavene når de treffer bakken, og jeg hører knatringen fra piggskoene.
Det er helt mørkt på sidene av veien, lysstrålen fra hodelykta bærer ikke så veldig langt. I veikanten treffer lyset snøkrystaller slik at de blinker i snøen. Akkurat det får jeg ikke frem på bildet, men det er veldig fint å gå her, omgitt av diamanter.
Det går oppover og oppover, og når jeg kommer til de store steinene, er jeg ferdig med de verste bakkene. Det er blitt lysere nå, så her slukker jeg lykta og går videre i tussmørket. Jeg håper på å se en rev eller et rådyr men jeg ser ikke noe. Det kan allikevel være slik at de ser meg, kanskje står de innimellom trærne og lurer på hvem det er som invaderer deres område på denne tiden av døgnet.
Når jeg nærmer meg parkeringsplassen, hører jeg en fugl. Den er ikke særlig snakkesalig, men det er veldig koselig å høre den uansett. Det er en liten fugl, men jeg klarer ikke se hva slags fugl det er.
Jeg når Nerdammen etter en times tid, og der møter jeg også tåka. Plutselig er den der og stenger for all utsikt. Men lyst er det blitt!
Det er ikke mye snø her, heller. Jeg ser at de ivrigste skiløperne har gått over vannet, og på bilveien mot Ulevann skal det være fint mulig å gå på ski. Selv er jeg slett ikke blant de ivrigste på ski, ikke blant de litt ivrige, heller. Jeg gleder meg til våren, jeg!
Jeg skjønner at det ikke blir noen soloppgang på meg denne dagen. Det ser ut som om tåka blir med meg også nedover igjen, i alle fall i starten.
Når jeg kommer til bebyggelsen, er ikke tåka så tett lenger, men noen sol er det altså ikke å se. Den kommer visst i morgen, den!,
Jeg er hjemme igjen rundt halv ti. Jeg gleder meg til nye sanseturer, til å se at det blir lysere og lysere, og etter hvert grønt og fint. Gleder meg også til det første badet i Nerdammen!
