Jeg hadde en bunt med gulrøtter i kjøleskapet, glemte dette og kjøpte en til…
I dag regner det, jeg skal gå tur, men jeg bruker formiddagen på kjøkkenet. Jeg må få brukt opp noe av gulrøttene. Har også andre rotgrønnsaker jeg kan bruke. Hva med gulrotkake og gulrotsuppe?
Jeg begunner med gulrotkaken. Jeg finner oppskrift på Matprat.no, og setter i gang. 6 egg, 6 dl sukker og 3,5 dl soyaolje blandes sammen. Dette ser ikke særlig sunt ut! Men det er ikke mange kaker som er sunne, og jeg føler det blir litt bedre når jeg får tilsatt en halv kilo revet gulrot. Når gulrøtttene er blandet sammen med røren av egg, sukker og soyaolje tilsettes 6 dl hvetemel, 1 ss bakepulver og 1 ts kanel. Dette siktes i, og alt blandes godt.
Røren helles i en smurt langpanne dekket med bakepapir. Kaken stekes i 45 minutter ved 180 grader, på nederste rille.
En langpannekake er alt for mye for oss to. Vi skal på hytta i helgen, og tar med oss kaken dit. Jeg fryser derfor kaken ned nå, og tar den opp igjen. Men – jeg tar av en liten bit som vi tar ikveld! Kremen som skal has oppå kaken, lager jeg når jeg kommer på hytta. Lager litt nå også som jeg skal ha i kveld.
Så er det gulrotsuppens tur. Her har jeg egentlig ikke noen oppskrift, bruker det jeg har i kjøleskapet. I dag bruker jeg 1 kg grønnsaker. Jeg bruker rundt 600 gram gulrøtter, en snei kålrot, en snei sellerirot, og en persillerot. Jeg tar også med en rød chilli. Jeg vasker og skreller grønnsakene, og fjerner frøene fra chilien
Grønnsakene skjærer jeg i biter, og jeg koker dem i 1 liter vann tilsatt en terning kjøttbuljong. Grønnsakene koker jeg til de er helt møre.
Når grønnsakene er kokt, heller jeg av vannet, men dette tar jeg vare på. Jeg moser grønnsakene i foodprocessor, og når dette er gjort, tilsetter jeg grønnsakskraften og litt ekstra vann, totalt 1 liter. Jeg tilsetter en terning buljong og et par dl matfløte.
Jeg smaker til med krydder. Det er jo en smaksak hva man liker, men jeg liker den litt sterk. Jeg bruker basilikum, pepper og chillipulver.
Når jeg serverer den, topper jeg den med litt persille.
Jeg fikk mange positive tilbakemeldinger på hyttesuppen jeg laget sist gang. Også denne suppen kan fint lages et par dager før man reiser til hytta, og så har man middag ferdig til den første kvelden. Smart! Det passer godt med hvitløksbaguetter til.
Nå har jeg fått brukt opp alle gulrøttene, jeg har brukt opp det jeg hadde av kålrot og sellerirot i kjøleskapet. Jeg har laget en sunn suppe og en ikke fullt så sunn kake, men den smaker veldig godt, da!
Jeg tar en liten smak nå også, og så er jeg klar for tur med Mari- i regnet!
05.10.20 Jeg starter hjemmefra klokka halv elleve, skal møte Mari klokka elleve. Å kunne gå ut i solskinn er en ren nytelse etter dager med regn. Det er tydelig at vinden har bidratt til at trærne mister bladene sine, men det gir jo en fin farge til bakken, i alle fall for en stund. Det er også løvtrær som forsatt pryder naturen i gult, oransje og rødt, og det er forsatt trær der en stor del av bladene er grønne.
Mari og jeg skal ta en lengre tur i dag siden været er så bra. Vi tenker litt på hjortelusfluer og elgjakt, og tenker vi kan lage følgende marsjrop: «Vi er bare to damer, vi er ikke rådyr, hjort eller elg, så det er ikke noen vits i å komme nær oss!» Det blir jo litt teit å rope dette, men Mari har hørt at det hjelper med parfyme. Vi bruker parfyme begge to, så da holder vi vel hjortelusflua på avstand, i alle fall. Hvordan elgjegere reagerer på parfyme, vet ikke vi!
Vi går først mye oppover, i retning Lampetjern. Det er ganske tungt, vi går i ett, men når vi kommer til et tre som har falt over stien, tar vi en liten pust i bakken. Vi møter her ei dame som også er ute på tur. Vi snakker litt om fottøy, at det kanskje er en av de siste turene med joggesko. Vel, jeg har fjellstøvler, mens de andre har joggesko. Det er lettere å gå med joggesko, men jeg tenker at det er best med fjellstøvler i dag da de har en bedre gripeevne. Det kan jo være glatt siden det har regnet så mye.
Etter den lille pustepausen går vi videre, veien er fin å gå på, og snart er vi på Lampetjern.
Lurer på hvorfor det heter Lampetjern, jeg. En rask googling forteller meg at det skal være en stor bestand av ørret og abbor her, men det står ikke noe om lamper. Hadde vannet vært omkranset av lamper, hadde jo navnet passet veldig bra, men jeg ser ikke en eneste lampe her, heller. Ved enden av Lampetjern, har vi to valg. Vi kan ta bilveien til Solbergvann, eller vi kan gå en sti som et alternativ til bilveien. Den vil ta oss inn på veien igjen ved Eknessetra. Jeg har gått stien et par ganger tidligere, husker ikke noe særlig av det, men jeg mener at vi er over de verste stigningene. Dette forteller jeg Mari, sier jeg tror stien bare har en svak stigning, men det har jo også veien.
Vi synes begge det er kjedelig med bilvei, og bestemmer oss for stien. Akkurat det valget er kanskje ikke helt lurt. Det viser seg at det er mye stigning, vi går oppover og oppover, vi passerer en koselig liten hytte, men etter hvert flater det heldigvis ut.
Et flatere terreng er lettere, men et flatere terreng og etter hvert også nedoverbakker betyr også at det blir veldig vått der vi skal gå. Det er akkurat som om det renner en bekk i stien, og et sted dukker det opp et lite tjern som ikke finnes på kartet. Et nylaget tjern, for å si det sånn. Da kan dere jo tenke dere hvordan det går med Maris joggesko. Først blir den ene skoen helt vår, og etter en stund blir den andre like våt. Jeg sier til henne at det er jo fint, nå kan hun jo gå overalt! Hun kan jo gå i vanndammer og myrer, våt er hun jo allerede!
Vi følger bilveien fra Eknessetra til Solbergvann, og da går det fort. Det er jo mye lettere å gå på bilvei, men det er kjedelig, da.
Like før vi kommer til Solbergvann ser vi at himmelen har endret karakter. Det ser ikke lenger ut som om dette bare skal være en solskinnsdag. Vi satser på de mørke skyene vil gå foran oss – og fortere enn oss.
Ved Solbergvann finner vi oss en fin plass nede ved vannet. Jeg tar frem gassboks og utstyret som hører til, og snart kan vi kose oss med kaffe til lunchen. Dette er førte gang Mari er her, og i likhet med meg tenker hun det kunne ha vært fint å ha en hytte her. Men aller helst ville vi ha hatt en hytte i nærheten av Nerdammen.
Nerdammen er vårt siste turmål i dag, og vi tar veien mellom vannene. Vi kunne ha gått opp i høyden igjen, via Tretjernsåsen, men vi er enige om at vi har hatt nok av stigning idag. På veien møter vi en hyggelig elgjeger. Vi spør om vi forstyrrer i jakta, men han sier at det må være greit at folk går tur også når det er jakt. Han ber oss imidlertid overse hunden dersom den skulle komme bort til oss, og det vil vi gjøre. Jeg tenker da på elghunden Trond og jeg møtte i høstferien, den slo følge med oss, og vi ga den i tillegg mat da vi tok lunch…
Snart tar vi av veien og går ned til Solbergsetra. Nedenfor den skal vi krysse bekken, og den er blitt til en stri elv siden sist vi gikk her. Mari er ikke helt trygg her, men vi kommer oss over. Det er jo en liten bro her, men Mari kunne jo egentlig bare ha gått rett ut i elva, hun, våt som hun er allerede!
Det er vått å gå i terrenget mot Mellomdammen, også her er det som om det renner en elv i stien. Snart er vi nede ved demningen, og vi lar oss fascinere av vannet som fosser ned fra demningen. Hadde vi hatt med oss et håndkle, hadde det vært veldig gøy med en aldri så liten spabehandling her. Vi kunne ha gjort det uten håndkle også, men etter å ha tenkt oss om, tar vi fornuften fangen og går opp på stien igjen.
Det er bare så vakkert her. I dag er vannet blikk stille, og vi ser et par vak i vannflaten. Vi snakker om muligheten av å ta en hengekøyetur hit, men da må vi slå oss ned i nærheten av parkringsplassen. Vi ville måtte ta med oss ganske mye, og da er det godt å slippe å gå særlig langt. Lurer på om det blir noe av, det hadde vært skikkelig gøy, men vi vil ikke ta en slik tur i regnvær, så da må i nok vente en stund….
Vi går forbi stedet der Jeger-og fiskerforeningen hadde sin hytte. Nå er kun uthuset igjen her, samt grunnmuren. Jeg tror Turistforeningen har tenkt å sette opp en selvbetjent hytte her- det hadde vært kjempefint om det ble virkelighet! Restene av hytta som var her ligger nå nede ved parkeringsplassen, klar for bortkjøring.
Som alltid må jeg ta et par bildet av Nerdammen, og jeg tar også med et bilde av det flotte annekset som ligger like ved vannet. Det er så fint! Et slikt anneks kunne jeg tenke meg på hytta vår også!
Det er som tidligere nevnt vått i terrenget, og jeg tar med et bilde for å vise hvor vanskelig det kan være å ta seg frem noen steder. Bildet er tatt fra stien langs Nerdammen.
Nå starter nest siste etappe av turen, og etter å ha passert «hytta» til Jeger- og fiskerforeningen, følger vi veien fra Nerdammen og ned til bygda. Vi tar en avstikker bortom Solbergelva som renner parallelt med bileveien et stykke. Den er vill og vakker nå.
Ved den nederste parkeringsplassen tar vi til høyre og tar lysløypa tilbake til Bergås terrasse. De grå skyene går ikke lenger foran oss, nå er de rett over oss, men det har tross alt vært opphold helt til nå!
Vi har vært ute i fem og en halv tome, og har tilbakelagt 18,5 km. Nok en flott tur!
Det er bare helt herlig til å stå opp til en morgen der sola titter frem! Lenge siden det skjedde sist- snart to uker, faktisk. Sist uke var vi på hytta, hadde regn, tåke eller begge deler hele uken, men en ettermiddag var det sol i kanskje to, tre minutter. Jeg var ikke sen om å komme meg ut og ta et par bilder. Det utrolig hvor glad jeg blir for sol når den ikke er noen selvfølge! Er det sol hele dagen flere dager i strekk, tar jeg det som en selvfølge og gleder meg ikke på samme måte som jeg gjør nå.
På hytta hadde vi også en kveld med fint vær. Da var det mørkt, søsteren min og jeg riggte oss til ved bålpanna, og var enige om at denne kvelden ville vi huske. En kveld med stjernehimmel, og det var helt vindstille. Fantastisk!
I dag er det mandag, og det er varslet fint vær. Mari og jeg skal gå en lengre tur i dag, men først skal jeg nyte en kaffekopp og se litt på nyhetsbildet. Gleder meg til turen!
Nå har det vært regn, tåke eller begge deler i ti dager. Det er varslet fint vær i morgen, før regnet skal slå til igjen. Jeg har satt meg som mål at jeg skal gå minst 12 000 skritt hver dag, og da må jeg jo ut selv om det regner. Tenker at regn ikke er noe problem egentlig, må bare kle meg slik at jeg ikke begynner å fryse. Dagens tur går til Nerdammen. Jeg går opp rett bak blokka og kommer inn på lysløypa som tar meg til Nerdamsveien.
Siden det er jakt, tenker jeg det er tryggest å gå bilveien. Det er ikke det at jeg ligner en elg akkurat, men jeg er kledd i grått i dag, og tar ingen sjanser. Det er ganske tungt i starten, men jeg går ikke for fullt i dag, tar meg tid til å nyte turen og å ta bilder. I perioder, spesielt om vinteren, bruker jeg denne veien som treningsarena. Da går det for full fart fra bom til bom, mens jeg puster og peser og har en puls på rundt 150. Men nå er det bare en kosetur- i regnet. Men det er bratt uansett. Veien slynger seg oppover, og når jeg kommer til de store steinene, er jeg over det verste. Det er i alle fall slik jeg opplever det.
Snart ser jeg et fint motiv på høyre side av veien, og like etter tar jeg av fra veien og går bort til Solbergelva som går langs bilveien et stykke. Det er så fint der! En gang Trond og jeg krysset elva litt lenger opp, så vi to hjortedyr ved elvekanten. Skulle gjern ha en slik opplevelse en gang til!
Jeg går tilbake til veien, og kommer snart til Eggebekk. Eggebekk vil alltid minne meg om en god venn, Robert, som fortalte meg om dette stedet en gang vi gikk langs denne veien. Eggebekkmyra er vakker, spesielt i sin høstdrakt. Kanskje en hjort, et rådyr eller en elg ville komme ut på myra dersom jeg satt helt stille i utkanten av den? Vel, jeg vet av erfaring at jeg kan sitte på post i flere timer uten å se noe som helst, ikke en fugl engang, så sjansene er nok ikke så store. Men myra er fin uanset
Jeg føler alltid at jeg omtrent er oppe når jeg kommer til Eggebekk. Nå er det bare noen bakker igjen, og så er jeg ved bommen. Etter bommen er det bare en kosetur bort til Nerdammen.
Det er ikke det jeg kan kalle idyllisk ved Nerdammen i dag. Det er ganske så vilt og urst. Bølger slår inn mot demningen, og det blåser ganske så friskt.
Men Nerdammen er jo fin uansett, da. Nedenfor demningen kommer vannet fossende ut – hadde det vært sommer og varmt i været, kjenne jeg ha tatt en spabehandling her. I dag er ikke det særlig aktuelt.
Jeg går tilbake og starter på hjemveien. Det er ikke mange som er ute i dette været. På parkeringsplassene er det til sammen fire biler, jeg møtte en bil på vei oppover, og jeg ble forbikjørt av en syklist. På vei nedover igjen møtte jeg en mann som var på vei oppover. Ikke så rart, egentlig, det er nok mer fristende å holde seg inne. Men godt for meg å være på vei ned igjen, nå. Jeg er ganske så våt, men fryser ikke.
På den nederste parkeringsplassen møter jeg et par som også har trosset været. De har gått ned til Åssiden og har tatt lysløypa tilbake. Vi slår følge bortover lysløypa, og jeg benytter anledningen til å sende dem en hilsen og takke for en hyggelig prat – dersom de skulle lese dette. Etter en knapp kilometer tar jeg til venstre ned til Bergås terrasse og gleder meg til å komme inn og skifte til tørt tøy! En fin tur, to timer, 9,5 km.
I august og september hadde jeg et skrittsnitt på over 19 000, så jeg får bare komme meg ut deramp jeg skal klare det også i oktober. Foreløpig har jeg et snitt denne måneden på 17 000. Jeg hadde også som mål å jogge tre ganger i uken, om morgenen. Det målet har jeg ikke nådd, for å si det sånn….
Det er lørdag, vi gjør de siste innkjøpene, og kjører mot hytta på Skrim. Høstferien ligger foran oss, deilige hyttedager fylt av friluftsliv og sosialt samvær. Vi gleder oss! Vi har sett værmeldingen, men vi tror, håper i alle fall, at Yr og Storm tar feil- det kan ikke blir så ille!
Når vi forlater kjøpesenteret i Hokksund, er det skyet, men oppholdsvær. Ja, det er jo ikke så aller verst. Vi kjører mot Skrim , og når vi forlater bygda og kjører opp i høyden, er det fortsatt opphold, men snart dukker det opp tåke både her og der. Innen vi er på hytta, er det tåke overalt, vi ser nesten ikke noe som helst. Vi pakker ut, Trond tenner opp i ovnene, og jeg tenner lys. Inne tar det ikke lang tid før den gode hyttefølelsen kommer, og vi nyter kvelden foran peisovnen.
Søndag er vi klare for den første turen. Det er forsatt tåke, den fine utsikten er erstattet av trær som så vidt kan skimtes i tåka. Vi tar med mat og fiskestanga, og går først til Ivarsbu.
Vi har bestemt oss for å følge vannet til vi kommer til Stølekilen, og vil så gå den blåmerkede stien fra Stølesetra tilbake til hytta. Vi har aldri gått denne strekningen før, bare deler av den. På vei mot vannet passerer vi en hytte og myrlagte områder som har fått et vakkert preg av høst.
Jeg må jo si at det er ganske fint med tåke også, i alle fall for en dag eller to. Tåke gir en helt spesiell stemning, det er mykt og trygt på en måte.
Vi legger i vei, tar en stopp, og Trond tar ett kast, to kast, tre, fire og fem kast. Ikke noe napp, ikke noe vak. Ingenting. Jeg synes det ser ut som om det er det perfekte fiskeværet, men det virker ikke som om fisken har noen interesse av å hilse på oss.
Det tar ganske lang tid å gå langs vannet, det er flere bukter som går inn i terrenget, og vi følger vannkanten. Vi ser ikke hvor vi er, vi ser knapt mer enn tyve meter foran oss. Heldigvis har vi kart på mobilen, Geoviewer, og jeg kan derfor lett sjekke hvor langt vi har kommet.
Vi kommer til et sted der vi tenker vi kan gjøre en shortcut. Vi ser på kartet at vi kan gå tvers over en odde slik at vi slipper å gå rundt den. Smart! Vi forlater vannet og begir oss inn i terrenget. Etter en stund er vi ved vannet igjen, og jeg tar frem mobilen for å sjekke med kartet hvor vi er. Vi er tilbake der vi startet, før vi gikk tvers over odden! Vi har altså gått i ring! Helt utrolig! Slik er det å gå i tåka!
Vi bestemmer oss for å følge vannkanten heretter, og like før vi kommer til Stølekilen, kommer en elghund imot oss. Han er helt våt, stakkar, og han er alene. Han har peiler rundt halsen, så han tilhører nok et av de lagene som allerede har startet elgjakten. Selskapssyk er han også, og han bestemmer seg for å slå følge med oss. Hyggelig for oss også med litt hundefølge! Vi kommer til Stølekilen, og begir oss innover mot Stølesetra.
Det er lengre enn vi trodde fra ytterkant av Stølekilen og inn til Stølesetra. Det er ganske bratt også, så vi går opp i høyden og holder oss der til vi er fremme. Hunden er forsatt sammen med oss – selv om den tar en avstikker eller to.
Ved Stølestra finner vi oss en fin plass under noen store trær, og det er tid for kaffe og rast. Vi tar frem gassapparatet, henter vann og snart er kaffen klar.
Det er bare så godt med nykokt kaffe!
Hunden er sulten, men den er godt oppdratt. Det er lite tigging om godbiter! I starten er den litt sky, den kommer ikke helt bort til oss, men etter en liten stund spiser den av hånden min. Brødskive med ost går rett ned, og det gjør også kvikklunsj. Kanskje ikke akkurat det en hund skal spise, men det er det vi har nå.
Vi forlater Stølesetra, er litt frosne og våte, og tar raskeste vei tilbake til hytta. Snart kommer vi inn i området med dekning og får etter hvert kontakt med eieren av hunden. Hunden har på dette tidspunktet gått foran oss og er ute av syne. Vi får vite at hunden heter Bajas, og vi får fortalt eieren hvor vi er. Jeg roper på Bajas, kan gjerne ta ham med til hytta, men han er ikke å se. Litt trist, da det var veldig hyggelig med selskap av denne fine hunden.
Tilbake ved hytta tar jeg et bilde for å vise dere den fine utsikten vi har mot Lille Støevann og Skrimfjellene. Vakkert!
Må også ta med en ting til. På alle turene nå om høsten er det en plante jeg synes er spesielt vakker. Jeg har ikke visst navnet på den, men jeg har en god venn som er et vandrende leksikon på alt som har med planter å gjøre. Et bilde til ham, og jeg for et svar. Dette er bjørneskjegg. Tusen takk enda en gang, Thore!
Dagens tur var på rundt 10 km, og jeg tenker det er fint å kunne ha gode turopplevelser selv om det er regn og tåke. Tar med en selfie for å vise at det er viktig å være godt kledd. En sydvest beskytter mot regnet, og den varmer også godt.
Mange har taco på menyen på fredager. Vi har pizza de gangene vi ikke er på hytta. Vanligvis tar vi en eller annen form for trening før pizzakosen, og det hender jeg setter deigen og steker kjøttdeigen før vi går ut. Jeg bruker ikke oppskrift, tar alt på slump, men jeg lager en pizzadeig der jeg bruker både hvetemel og sammalt hvete. Jeg har ikke salt i deigen, men bruker vann, litt olje og tørrgjær i tillegg til mel.
Deigjen heves i en times tid, og etterpå knar jeg deigen i bollen. Dette gjør jeg for å slippe å vaske kjøkkenbenken etterpå!
På platen trykker jeg den ut med hendene, jeg bruker ikke kjevle. Jeg bruker en ganske tykk pizzabunn, og dette gjør at det blir mye mat i pizzaen. En pizza som dette er nok til fire personer.
Nå er jeg klar til å legge på det jeg vil ha av fyll. Først et lag med pizzasaus. Dernest et lag med kjøttdeig. Jeg liker godt kjøttdeig av svin som er jeg krydrer med salt, pepper og chillikrydder før jeg tilsetter et par fedd med hvitløk. Jeg bruker ca 600 gram kjøttdeig til denne pizzaen. Det er jo 400 gram i hver pakke, så jeg fryser ned det jeg ikke bruker. Jeg legger et godt lag med purre over kjøttdeigen.
Nå er jeg klar for toppingen. Jeg liker en sterk pizza, hot altså, og jeg bruker derfor et par røde chilli og litt jalapeños.I tillegg tar jeg på soltørkede tomater. Helt til slutt dekkes pizzaen av jarlsbergost kryddet med oregano.
Jeg steker pizzaen litt i overkant av 15 minutter ved 220 grader
Bon appetit!
Jeg må presisere en ting – dersom du bruker rød chilli slik jeg gjør her, må du ta ut alle frø, og du må ikke gni deg øynene eller ta fingrene på leppene eller i munnen før du har vasket hendene. Det har jeg gjort, og det var ganske så hot, for å si det sånn!
Trond sin karantene er nå over, det er ikke flere elever som er blitt smittet, heller ingen lærere. Godt å vite at smitteverntiltakene på skolen funker! Trond har hatt hjemmeskole hele uken, det er blitt mye stillesitting, og det er blitt lange dager. Derfor er det ekstra fint å kunne ta en tur ut i ettermiddag! Vi tar bilen til parkeringsplassen ved Nerdammen, og tar en liten rundtur før regnet kommer. Første stopp er som alltid ved Gravningen. Det er bare så fint der, synes jeg!
Vi går over et myromåråde og tar etter hvert inn på en sti som skal ta oss til Marivann. I likhet med trærne får også myrene vakre høstfarger.
Å se slike myrer får meg til å tenke på jakta. Å sitte på post og vente på at en elg skal komme ut på myra…
Marivann er også vakkert, og det er en fin rasteplass nede ved vannkanten.
Men vi skal ikke stanse her, vi har planlagt å ta kaffen ved Nerdammen. Vi passerer Lille Marivann, og snart er vi på fremme. Det er mange flotte rasteplasser ved Nerdammen, og i dag velger vi en av dem som har en sittegruppe. Vi koker vann til kaffen, og kan etter hvert kose oss med kaffe og skolebrød. Nerdammen er en skikkelig perle, og jeg må bare ta med flere bilder tatt fra denne rasteplassen.
Vi er på hytta på Skrim så å si hver helg, men vi kunne veldig godt tenke oss en hengekøyetur her i løpet av høsten. Det er i alle fall ikke vanskelig å finne vakre plasser her oppe! Må også ta med et bilde av en furu på rasteplassen. Helt utrolig å se hvordan røttene strekker seg ut for å få næring til tross for det tørre underlaget.
Tilbake ved bilen ser vist hele turen er på 4,5 km, og det der tar ikke lange tiden å ta denne runden. Tenk så heldige vi er som har slike naturperler i vårt nærområde!
Det er søndag, og jeg vil i dag legge turen innom noen av mine vakreste naturperler på Skrim. Jeg er så glad i dette turområdet, og ønsker å dele det med deg.
Første stopp er ved Ivarsbu. Ivarsbu er en turisthytte, men her er det også flere muligheter for å slå opp telt eller tilbringe natten i en hengekøye. Det er mange flotte leirplasser rundt både Lille og Store Stølevann.
Jeg går videre retning Svarttjern, tar skiløypetraseen ved Svarttjern og kommer snart inn på den blåmerkede sommerløypa. Jeg tar til høyre, og går mot Stølesetra. Stiene er godt merket på Skrim, og det er også steinrøyser som viser vei. Spesielt mange er det like etter at jeg har tatt av mot Stølesetra.
Det er ikke langt fra Ivarsbu til Stølesetra. Jeg går forbi et par mindre tjern, tar bilde av det ene, og like før jeg kommer til setra, går stien nedover gjennom en granskog. Terrenget ser ut som om det er ideelt for kantareller og annen matsopp, men jeg har aldri funnet noe her. Men vakkert er det!
Snart ser jeg Stølesetra, alltid koselig å komme hit. Det er lite vann i Stølevannene nå – dette skyldes at det bygges ny demning ved Lille Stølevann. På grunn av dette kan man ikke nå padle helt hit inn med kano.
Jeg krysser Stølekilen og tar mot Fantefjell denne gangen. Skal jeg til Styggemann, velger jeg Kongstjern her. Akkurat det får vente nå, skal jeg dit, trenger jeg mer tid.
Det tar ikke lang tid før jeg er oppe på den blåmerkede løypa som går fra Krokvann til Kongstjern, og her tar jeg til venstre, mot Fantefjell.
Jeg går over myra, og snart skal jeg begynne på stigningen til Fantefjell. Det går egentlig lekende lett- selv om pulsen er høy. Hver gang jeg går her, tenker jeg at det er godt det ikke er vinter. Det er nemlig langt hardere å gå hit opp på ski. Det synes i alle fall jeg!
Plutselig er jeg oppe, Fantefjell tar godt i mot meg enda en gang! Nå er det tid for lunch!
Etter en ti minutters rast er jeg klar for bakkene ned mot Krokvann. Like etter Fantefjell har jeg en flott utsikt – jeg ser Krokvann, Taraldtjern og Svarttjern. Jeg ser også hytta og de andre hyttene ved Støle.
På vei ned til Krokvann kommer jeg også på den gangen jeg ga god underholdning til alle som satt i sola ved Krokvann. Jeg kom nedover på ski, i stor fart. Visste det var mye folk ved Krokvann, og derfor måtte jeg for all del holde meg på bena! Men hva tror du skjedde? Jeg vet ikke om jeg slo kollbøtte, men jeg falt skikkelig, for å si det sånn. Er klar over at det sikkert var veldig festlig å se på!
Krokvann er for mange et yndet turmål om vinteren, men det er Ikke ofte jeg ser noen her om sommeren. Jeg tar et høstbilde før jeg går til videre til min neste perle, som er Øyangen.
Like før Øyangen har jeg denne myra på min venstre side. Myrene blir så fIne om høsten, synes jeg. Fargene går fra grønt til gult og senere blir myrene enda mer oransje eller brunoransje.
Øyangen, det er ett av de vannene jeg liker aller best her oppe. Det er så vakkert her! Jeg pleier å ta en rast på den lille odden med de store steinene, men det skjer ofte at denne plassen er opptatt. Det er ikke bare jeg som synes det er fint her!
I dag går jeg – for første gang- rundt vannet. Jeg følger fiskestien, og oppdager flere steder der det er fint å ta en rast. Det er også masser av flotte fotomotiv! Jeg lar bildene tale for seg selv.
Det er en bekk som renner ut i enden av vannet, men det er ikke noe problem å krysse den. Fiskestien går rundt hele vannet, den er lett å se, men jeg må jo si det er godt å komme opp på den blåmerkede stien igjen!
Jeg fortsetter min ferd på den blåmerkede stien, og snart er jeg ved den siste perlen jeg tar med i dag. Det er odden ved Fjellsetervann. I dag er naturen ganske så spesiell – det ser ut som om blokkebærenes blader har fått et sølvbelegg, det samme har selve odden. Det ser ut som det er en sølvgran her oppe!
Det er ikke en søvgran, det er bare en helt vanlig gran som er pyntet med kalk. Vannene på Skrim er nemlig blitt kalket de siste dagene. På grunn av sur nedbør får vannene en lav PH-verdi, og det eneste som kan redd fisken er å tilføre kalk.
Jeg gleder meg til å komme tilbake hit senere i høst. Da skal vi koke kaffe på bål, kanskje også grille en pølse eller to. Det er smart å ta med seg litt ved fra hytta, eller fra skogen på veien hit. På de fleste populære rasteplasser er det lite med ved.
Jeg forlater Fjellstervann, tar noen bilder langs stien før jeg kommer til minnesmerket der stien deler seg.
Jeg går nå i retning Omholtseter, men tar av mot Fjellseterlia. Dette er det nyesete hyttefeltet her oppe, og jeg synes det er mange spennende hytter her oppe. Synes det ser veldig fint ut med de vinduene som går fra gulv til tak
Jeg tar veien tilbake til Støle, og må ta med noen bilder også fra Lille Stølevann. Vannstanden er svært lav nå , det ser vi tydelig på bildene.
Nå gjenstår kun den siste bakken, og snart er jeg tilbake på hytta der jeg startet. En kjempefin tur!
Turen er på nesten 12 km, og jeg brukte litt mer enn tre timer på denne turen.
Jeg avslutter denne gangen med et ettermiddagsbilde tatt ved hytta.
Trond kommer opp i femtiden, og vi tar på turtøy for å ta en kveldstur. Han har sittet inne hele dagen, jeg har vært på tur allerede, men tar gjerne en til. Vi går først til Ivarsbu. Alltid fint å gå på stien langs vannet, og alltid like vakkert ved Ivarsbu.
Her treffer vi en ung mann som er på vei ut i kanoen. Han har ikke vært her oppe før, har studert kartet og har tenkt seg ut på en av øyene. Vi ønsker ham en god helg og går videre mot Svarttjern.
Egentlig hadde vi tenkt å til Svarttjern og tilbake til hytta, men vi bestemmer oss for å gå rundt vannet først. Vi har har gjort det tidligere også, vet at det er en fiskesti vi kan følge. Første forostopp er ved hytta som ligger ved vannet. Her har jeg tatt mange flotte bilder! Spesielt vakkert er det her om våren når vannliljer pryder vannoverflaten, men høstfarger er flotte, de også!
Vi går inn på fiskestien, og snart møter vi enda en ung mann. Han har slått opp teltet sitt slik at han i morgen kan våkne til en vakker soloppgang. Han tester fiskelykken, har ennå ikke fått noe, men satser på napp i løpet av kvelden. Også for ham er det første besøk på Skrim.
Det er så tørt og fint å gå tur nå, og det går fint å følge fiskestien, selv med joggesko på bena. Vi gleder oss over de flotte høstfargene, og jeg må bare ta bilder, både her og der. Det er så vakkert!
På den andre siden av vannet møter vi en gruppe på fire, to fedre og to barn. De har heller ikke vært på Skrim før, og de er nå i ferd med å slå opp teltet. De hadde ønsket seg en plass i solnedgangen, men nå orket ikke barna å gå lenger. Jeg forteller dem at Store Stølevann ved Ivarsbu er det rette stedet for solnedganger. Kanskje prøver de det i morgen?
Vi har nå møtte flere hyggelige mennesker, og de er alle her oppe for første gang. Vi ser tydelig at det er mange som har oppdaget dette flotte turområdet siden coronaen kom, og det er hyggelig. Stort sett er folk veldig flinke til å rydde opp etter seg, og det er viktig. Det er nødvendig for at vi alle kan nyte naturen – uten å tråkke i ølbokser eller se toalettpapir strødd omkring. Egentlig burde man ha med seg hundepose, legge toalettpapir og bæsj i den og ta den med hjem igjen.
Fiskestien tar oss til enden av vannet, og jeg må ta et bilde av øyene før vi går nedover til det lille bekkedraget som tar oss til det lille vannet som ligger nedenfor Svarttjern.
I enden av dette vannet krysser vi Svarttjernsbekken og klatrer opp til Dulpeknatten. Det er stedvis ganske så bratt, men vi kommer opp uten problemer selv om pusten går fortere enn jeg kan telle. Jeg har ikke satt turen på sporing, det glemte jeg da vi startet, men jeg vil nok tro at jeg når toppen med en puls på 150 eller mer. Etter å ha gått på fiskesti og klatret opp, er det bare helskjønt å se steinrøysene og å være tilbake på den blåmerkede stien.
Vi går tilbake i retning Svarttjern, må ta et bilde av Trond i solnedgang, og etter en stund tar vi av mot Lille Stølevann.
Vi går ned til Lille Stølevann, rekker ikke solnedgangen, men tar et bilde allikevel.
Vi går forbi hytta til broen min på vei hjem, han står ved grillen, og vi kan bare nyte lukten av de deilige hamburgerne. På grunn av karantenen, må vi stå over felles middag. Vi gleder oss til neste gang vi kan spise sammen, og håper han tar seg en ny tur til Meny for å kjøpe karbonadedeig til nye hamburgere. Kvelden avsluttes ved bålpanna.
Det er torsdag, jeg handler før jeg drar til hytta. Gleder meg til at vi får besøk av Øystein og Christine, Leon og Tilia. De skal overnatte fra fredag til lørdag. Jeg kjøper derfor mye god mat til grilling på fredag, egg og bacon til frokost, hvitvin til Christine og smågodt til ungene. Vel oppe på hytta rer jeg opp sengene slik at alt skal være klart til de kommer. Gleder meg, det er så koselig å ha dem her!
Torsdag ettermiddag ringer Trond og forteller at han er satt i karantene. Elleve personer er smittet i Drammen det siste døgnet, og fem skoler er berørt. Trond er lærer på en av dem, og må være i karantene til 25.september. Tenker på eleven på hans trinn som er smittet- sikker ikke morsomt å være årsak til at et helt trinn og flere elever må i karantene med alt det fører med seg. Det er hjemmeskole fra og med i dag, så her må lærerne endre planer fra den ene dagen til den andre. Heldigvis har de god erfaring fra perioden i vår da skolene var stengt.
At Trond er i karantene, betyr ikke at jeg er det, men jeg tenker at det er best at jeg også holder meg hjemme eller på hytta disse dagene. Godt jeg ikke er i jobb lenger. Men det betyr også at det ikke blir noen omgang med broen min og svigerinnen min denne helgen- og jeg som hadde gledet meg til en hamburgermiddag på lørdag! Broren min skal nemlig lage hamburgere, og de blir kjempegode, kan jeg tenke meg! Det blir selvsagt heller ikke noe besøk av nå av Øystein og familien, og det er det verste. Christine forteller at Leon hadde gledet seg sånn, men vi får ta det igjen så fort vi er ferdige med karantenetiden.
Trond ringer fredag utpå fredagen og forteller at de har snakket mye med eleven som ble smittet, sagt at dette kan skje hvem som helst, slik at eleven ikke skal føle på skyld for det som har skjedd. De er ellers godt i gang med hjemmeskolen, men det tar tid før han kommer hjem for det er nå mye som må gjøres annerledes før neste uke starter opp.
Jeg har masser nå av tid til å gjøre forskjelllige ting. Jeg starter med å pusse vinduer. Det er en utakknemlig jobb, for når jeg er ferdig og sola kommer, ser det ikke lenger ut som om jeg har pusset dem. Flekkene er rett nok borte, men det ser ut som om jeg har hatt noe på ei fille og gnidd det utover. Vel, litt overdrevet, men det er så ergerlig med disse skjoldene. Vi skal bytte ut vinduene her etter hvert, og da håper jeg det blir mindre jobb med vinduspuss. Nå har vi varevinduer i tillegg til de andre, så det blir mye å gå over.
Det neste jeg gjør er å gå opp på taket og fjerne all bringebær. Det er et lite tre som er på vei opp, det må jeg også ta bort. Markblomster som ryllik, rødkløver og stemorsblomster er velkomne til å bli.
Når takjobben er gjort, fyller jeg opp vedboden. Er veldig godt fornøyd med meg selv når dette er gjort.
Rundt hytta er det masser av store, flotte tyttebær, og jeg plukker en liter før jeg tar en sopptur. Er ikke særlig optimistisk, det er så tørt nå, og vi har plukket all soppen på alle de kjente stedene og på nye steder vi har funnet. Jeg søker nå nye steder, går i et terreng der det er svært ulendt, og finner kantareller nok til en middag, men ikke mer. Tar en liten pause ved elva, synes det er så godt å sitte der, å nyte elva. Tenker på at jeg kan ta et bad, men slår det fra meg. Når vannet er så kaldt, er det godt å ha et håndkle…
Jeg går opp til hytta igjen, tar en iskald øl og leser en stund før Trond etter hver kan ventes å komme opp. Tenker det tross alt er godt at jeg handlet mye i går, han får jo ikke handlet i et hele tatt. Tenker også det hadde vært fint om vi hadde hatt fiberløsning på hytta, da hadde han kunnet hatt hjemmeskolen herfra!
