Skogfruen Grip dagen!

Vi er kommet til midten av februar, og jeg er klar for en ny morgentur der jeg møter våren. Det er en vakker soloppgang denne morgenen, og dagen er blitt 3 timer og 17 minutter lenger enn det den var ved vintersolverv.

Soloppgangen er i startfasen, himmelen skifter farge hele tiden. Et skikkelig flammehav i fargene rødt, oransje, gult, rosa og lilla.

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa🌸 Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

Jeg elsker våren, er ikke så glad i vinteren, men jeg vil nok savne soloppgangene etter hvert som våren kommer. Den forsvinner ikke, men den kommer svært tidlig om morgenen etter hvert…

Jeg forlater leiligheten klokka halv åtte, og det er tre kuldegrader ute. Det er blitt mye lysere enn det det var for fjorten dager siden, det er i alle fall et sikkert vårtegn!

Opp i skogen kommer flere vårtegn. Langs lysløypa er det flere og større snøfrie partier, steiner og lyng dukker opp, og jeg hører rennende vann både her og der. Jeg fryder meg i takt med snøsmeltingen. Vi har hatt noen dager med høye temperaturer den siste uken, og i går var det helt opp mot ti grader. Herlig!

Jeg tar en sansestopp, lytter og ser meg omkring. Hører fortsatt bilene som et sus i bakgrunnen, men nå er det også nye lyder- jeg hører fuglene! Jeg er ikke god på å skille de ulike fuglelydene fra hverandre, men appen What bird forteller meg at det jeg hører, er blåmeis og dompap.

En titt på Google forteller meg at blåmeisen er valgt som Buskeruds fylkesfugl. Det var nytt for meg.
Man har vel ikke rukket å velge Vikens fylkesfugl, men nå blir jo Viken delt opp igjen, så da kan jo blåmeisen igjen være fylkesfuglen i Buskerud.

Blåmeisen legger 8-12 egg, og den har gjerne to kull hvert år. Den bygger reiret sitt i hule trestammer eller i fuglekasser, og hunnene mates av hannen under eggleggingsperioden og rugeperioden. Når eggene er klekket, gjerne i mai, mates ungene av begge foreldrene.

Dompapen bygger reiret sitt i tette grantrær, og den legger mellom fire og seks egg. Også dompapen kan ha to kull i året. Hunnen må klare seg helt alene, hun bygger reir og må selv sørge for mat under perioden for egglegging og ruging. Hannen kommer ikke på banen før eggene er klekket og ungene skal ha mat. Da trår både hunnen og hannen til.

Begge fuglene, både blåmeisen og dompapen, er hyppige gjester på fuglebrettet. De er vakre, lett gjenkjennelige, og dersom du ønsker å ha noen innendørs, kan du kjøpe noen fra Hadeland glassverk! 🤗

Jeg står altså helt stille og lytter- og  ser. Plutselig ser jeg et rådyr, og snart kommer enda ett. De ser på meg, flytter seg ikke. Jeg tar noen bilder, prøver å gå ut av lysløypa for å komme nærmere, men da løper de av gårde.
En koselig bonusopplevelse for meg, dette!

Jeg går videre, snart løper et ekorn foran meg, men den er for rask til at jeg får tatt noe bilde.
Like etter er jeg borte ved borte ved fossen. I januar var det ikke så mye å se, det var jo ganske mørkt også, og det var mye is og snø. Nå fosser vannet utover og nedover. Nydelig!
Hadde jeg vårt skikkelig tøff, kunne jeg ha tatt et isbad her, men så tøff er jeg ikke.

Vannet renner nedover Solbergelva, og tar en tur innom Karindammen på sin vei mot Drammenselva. Det er ikke mye vann i dammen nå, men om et par måneder vil dette være en idyllisk plass, en fin liten badeplass for dem som ønsker seg en forfriskning!

Jeg forlater Karindammen, og går ned mot riksveien. Jeg passerer det flotte treet ved Ulverud gård, og må nok vente ennå noen uker før jeg får bekreftet om det er et lønnetre eller ikke.
Nå er klokka blitt ti over åtte, og sola er oppe.Jeg er nå nede på den gamle riksveien, og det er tid for å ta av seg broddene. Her er det helt bart.

Jeg går videre ned mot båthavna. Må bare ta enda et bilde av sola før jeg går videre.

Jeg nærmer meg stedet der Ulverudbekken renner ut i Drammenselva. Vil det være isfritt her nå?

Neida, det er fortsatt is her, men den er i ferd med å sprekke opp.

Langs utløpet er det mange trær, og jeg vet fra for at det er ulike typer trær. Jeg husker ikke hvilke, men jeg vet i alle fall at det er bjørk, or og lind her.

Hva dette er, vet jeg ikke, men jeg regner med at jeg finner det ut når bladene er på pass. Stammen er skikkelig fin, så rett og så majestetisk.

Og nå, nå er jeg nede ved elva. Himmelen speiles så vakkert i vannet. Et andepar er på vei utover- etter å ha blitt uroet av meg da jeg nærmet meg vannet. Det er synd jeg ikke har med meg noe mat- får prøve å huske på det neste gang! Like ved vannkanten er det kommet en svær snøhaug. Snøen er tydeligvis fraktet hit. Det er jo ikke tillatt å dumpe snøen i vannet, men den forurenser vel like mye når den ligger så nær vannkanten?

Båthavna venter fortsatt fortsatt på liv og røre- om et par måneder vil nok de første båtene være på plass.

Isen ligger i Herstrømskilen, tror ikke den vil forsvinne før godt uti mars. Da vil jeg også legge turen lenger inn. Der er det nemlig noen lerketrær, og de er bare så vakre om våren!Jeg må videre, og på vei mot Killingrudalléen, må jeg ta en skyggeselfi. 🤗

Sola er nå godt og vel oppe, og snart er jeg inne i alleéen.

Tenk så fint det blir her når lindetræme blir kledd i sin vakre grønnfarge!

Min møte våren-tur ender nede i Solbergelva da jeg drar rett på styrketrening. Kjekt med en så vakker oppvarming som det jeg har hatt i dag!

Gleder meg til neste gang- den første turen i vårmåneden mars! 🤗☀️🤗

Det er bare helt nydelig om dagen- flere varmegrader, opp mot ti i ettermiddag. Dessverre er det meldt kaldere fra i morgen.Tåke og kaldere.

Jeg går til Knabben omtrent hver dag nå,  og jeg merker at våren er på vei. Snøen smelter, steiner kommer frem. Bare helt herlig!

I ettermiddag starter jeg hjemmefra rundt kvart over fem. Tar med meg hodelykt for å ha denne på tur ned igjen. Tenker det kan være smart.

Turen oppover går i skogen, og der er det ganske grått, eller grønngrått. Men når jeg begynner å nærme meg toppen, er det som å gå inn i en magisk verden badet i kveldssol. Kveldssol som gir landskapet varme og vakre farger. Det er så stemningsfullt, jeg blir bare så glad når jeg opplever slikt.

På toppen er det like vakkert, helt nydelig.

Fargene skifter fort, fra gult og oransje, til mer rosa og lilla.

Jeg skriver meg inn i boka, tur nummer 31 er nå i boks, og jeg satser på 200 turer dette året, 50 flere enn i  2021. Da er det bare å stå på! Det er mange uker jeg ikke er hjemme, og det betyr at jeg må gå flere ganger de ukene jeg er hjemme.

Det blir fort mørkt, og jeg starter på hjemturen. Snart må jeg tenne lykta, og den, sammen md skikkelige brodder, gjør veien ned igjen trygg.

Jeg må bare ta et bilde på veien ned, med utsikt mot Drammen.

Etter vel tyve minutter er jeg nede igjen. Det går langt fortere ned enn opp. 😃

Det er rart hva soloppganger og solnedganger kan gjøre- helt magisk, og plutselig er alle farger borte.

Ulike massemedier forteller om foreldre som ikke har råd til å kjøpe ski og skøyter til barna sine. Mange av dem har ikke slikt utstyr selv, heller.
Det er jo et ønske at barn – og voksne – skal være fysisk aktive. Det er et stort fokus på folkehelse, og da tenker jeg at samfunnet burde legge til rette for fysisk aktivitet. Men hvordan skal dette gjøres?

Vel, det er oppkjørte skiløyper, det er flotte alpinanlegg, og det er skøytebaner der man kan spille bandy eller bare gå på skøyter. Det er bra!

Men hva om man ikke har ski eller skøyter?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I vår kommune har vi flere utstyrsbaser. Her kan man låne langrennski, støvler og staver, man kan låne alt man trenger for å kjøre alpint, og man kan låne skøyter.
Selvsagt har de også hjelmer til både alpint og til skøyter.

Det er helt gratis å låne utstyret, og man kan låne det i fjorten dager.
Det er utstyr både for barn og for voksne.

Men noe av utstyret er gammelt, og behovet øker stadig. Tror nok at dette blant annet skyldes at skolene er flinke til å gjøre tilbudet kjent. På skolen der jeg jobbet,  satses det mye på uteskole og fysisk aktivitet. Jeg tenker dette er svært viktig, vi skal skape god grobunn for robuste barn, både fysisk og psykisk.
Alle barna blir kjent med turterrenget vi omgis av, de får erfaring med skigåing, og de går på skøyter. For mange er både skøyter og ski helt nytt, og da er det kjekt å ha basen. Her kan de låne det de ønsker.

Erfaring med ski og skøyter gir mersmak og skaper nye fritidsaktiviteter.  Mange går til anskaffelse av utstyr, mens andre ikke har råd. Dersom foreldrene ikke har anledning til å kjøpe utstyr, kan de altså låne det de ønsker, både til seg selv og til barna.

For tyve år siden var vi fem damer som startet en Lions Club. Vi har hele tiden jobbet dugnader og støttet ulike tiltak økonomisk. Nå skal vi avvikle klubben, og vi har en del penger på konto.

Ganske tidlig kom forslaget om å kjøpe utstyr til basen, og i dag kunne vi levere mye skiutstyr til vår lokale base. Vi vurderer å kjøpe mer til våren, tenker da på hengekøyer og kanoer dersom de ønsker seg det.

Det var veldig hyggelig å kunne overrekke dagens gave.🤗

14 par ski
22 par støvler
27 par staver

Nå er det mange som kan få låne helt nye ski og støvler til vinterferien!

Morgen
En morgen fylt med tåke
En grå morgen

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa🌸 Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

Ut i skogen
Speider etter rådyr
eller et lite ekorn
Men nei, bare tåke

Tåka letter litt
Forventningene stiger

En himmel som skifter farge
Kan sola være bak der et sted?

Og så, plutselig er den der
En kaskade av varme farger
Den vakre sola

Sol på snø
Nydelig

Snart oppe
Sola er der fortsatt
Gir vakker farge til himmelen
Hva venter meg på toppen?

Her ønskes jeg velkommen av Knabben
Knabben- badet i sol
Over et mykt hav av tåke
Helt magisk

Ikke bare jeg
som nyter denne fantastiske opplevelsen
Takk, kjære Knabben
– nok en gang

Jeg går nedover igjen
tilbake til hverdagen
Tåka kommer sigende

Hjemme igjen
i tåkehavet
Tankene går til Knabben
Stedet med solfylt magi på en dag fylt av tåke
Takk for den flotte opplevelsen

Vinter
Kald, mørk
Snø og is, piggsko
Nedsnødde hytter
Vinter

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa🌸 Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

Vinter
Kald, hvit
Ren, urørt snø
Vakker natur
Vinter

Vinter
Mørkt ute
Lykter og vinterlys
Skaper stemning
Vinter

Vinter
Varmt inne
Innekos, stearinlys
Lange kvelder
Vinter

Vinter
Korte dager
Vakker sol
farger landskapet
Vinter

Det er 1.februar, og vi går inn i den siste vintermåneden. Klokka er halv åtte, og jeg er klar for turen der jeg møter våren. Temperaturmåleren viser minus 4.
Dessverre er det en skyet morgen, og det blir derfor ikke noen bilder av en vakker soloppgang denne gangen.

Jeg har tatt på meg hodelykt, men det er ikke nødvendig med noen hodelykt denne gangen. Det er blitt atskillig lysere i løpet av januar, og dagen er nå 2 timer og 4 minutter lenger enn det den var ved vintersolverv.

Det er omtrent like mye snø som det var i midten av januar, rundt 20 cm, kan jeg tenke meg. Vi har hatt deilig vårvær i løpet av de to siste ukene, men vi har også hatt full vinter med kulde og stort snøfall.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det blir lysere lysere her jeg går i lysløypa. Kommunen vår har sørget for at det er fint å gå her. Det er kjørt med løypemaskin, tror jeg, men det er ikke satt skispor. Kanskje like greit det, da det er mange som går her på beina.

 Ved siden av traséen er det noen steder åpne partier, og stopper jeg opp, kan jeg høre vannet klukke her og der. Det er i alle fall et vårtegn! 🤗

Ellers er det ikke mye jeg hører denne morgenen. Jeg hører bilene som et sus i bakgrunnen, men jeg hører ikke noen fugler eller andre dyr her jeg går i skogen.

Jeg hører bare lydene jeg selv lager, knasingen når piggskoene mine treffer den harde snøen.

Istapper dukker opp her og der, men de lager ikke noen lyd i dag. For et par dager siden var det nydelig vårvær, og da kunne jeg se og høre dråpene miste taket i istappene og falle til bakken.
Det gjør meg trist å se at noen hundeeiere lar hundene sine bæsje midt i lysløypa.
Noen tenker kanskje at det ikke er så farlig om hunden bæsjer her ute i skogen, men dette er altså midt i lysløypa. Det er ikke bare ett sted, men flere. Noen steder henger også bæsjeposer i trærne.
Det er ikke noe særlig å tråkke i dette, det lukter veldig vondt, og får du det på skoene, må de vaskes i vaskemaskin. Ikke alle sko vil tåle dette.

Jeg oppfordrer derfor alle hundeeiere  til å bruke pose også når de går på stier eller i lysløypa. Posen skal selvsagt kastes i søppelkasse. Klokka er nå snart åtte, og jeg ser at samfunnet nedenfor er i ferd med å starte dagen. Det er mer lys i hus og leiligheter, og på Solberg skole er de godt i gang.

Jeg må ta en tur bort til fossen i Solbergelva også i dag. Det er skikkelig liv i fossen, kaskader av vann fosser frem under istappene som sammen med snøen ligger som et tak over det elva.

Ved Karindammen er det både åpent vann, is og snø. Fortsatt lenge til det er fristende å bade her!

Turen går nå videre ned mot Drammenselva. Før jeg kommer så langt kommer jeg til det flotte treet ved Ulverud gård. Kjempeflott et det!

Ikke lenge etter er jeg nede ved elva. Ulverudbekken renner ut i elva her, og for to uker siden var det isfritt her. Det var is her i starten av januar, og nå ligger isen her igjen. Litt deprimerende for meg, det da, vårmenneske som jeg er.

Løfter jeg blikket, ser jeg et fuglerede. Det kan jo våre et vårtegn! Alt må jo våre klart til egg skal legges. Det kan være at dette reiret har vært her tidligere, men jeg har ikke sett det før. Det er vel kanskje i det tidligste laget å starte på årets reir.

En sjekk på Google forteller meg at for eksempel skjærene starter byggingen av reir i slutten av februar.

Nå er jeg altså kommet ned til elva, og her ligger vannet helt stille, ikke en eneste krusning i elva. Ikke noen soloppgang her i dag, men vakkert allikevel.Båthavna er fortsatt tom, og de lave lampene langs elva er slukket. Ikke nødvendig med lys nå som det er blitt så lyst!

Jeg har en favoritt blant lampene her, og den må jeg bare ta et bilde av! 

Den er fin, er den ikke?
Sist gang, for fjorten dager siden, var det en svane og noen ender her, ved utgangen av Herstrømskilen. Nå er det is her, og fuglene er borte. Trist dette, men satser på at isen snart er borte igjen, jeg!
Jeg forlater elva, og går oppover mot Killingrudalléen. En vakker allé bestående av lindetrær. Fortsatt er greinene nakne, men de er flotte allikevel. Nesten like flotte som i sommerhalvåret. Når bladene kommer, ser vi ikke lenger de flotte greinene slik vi gjør nå.

Jeg er veldig fascinert av stammene også. Det er mose og knuter, og bare barken i seg selv danner et vakkert mønster.
Jeg skulle gjerne ha visst hvor gamle disse lindetrærne er, en titt på Google forteller meg at de kan blir over 1000 år gamle.

Alléen tar meg til sentrum av Solbergelva, og her avslutter jeg denne gangen. Jeg skal nemlig ta en styrkeøkt før jeg går hjem. Er så glad for at vi har fått treningssenter her, og gleder meg til pub og bistro åpner etter hvert.

Håper du har hatt glede av turen. Gleder meg til mars, jeg, det blir litt mer spennende da. Så langt er det ikke de store endringene.

Vi er kommet til midten av februar, og jeg er klar for en ny morgentur der jeg møter våren. Det er en vakker soloppgang denne morgenen, og dagen er blitt 3 timer og 17 minutter lenger enn det den var ved vintersolverv.

Soloppgangen er i startfasen, himmelen skifter farge hele tiden. Et skikkelig flammehav i fargene rødt, oransje, gult, rosa og lilla.

Jeg elsker våren, er ikke så glad i vinteren, men jeg vil nok savne soloppgangene etter hvert som våren kommer. Den forsvinner ikke, men den kommer svært tidlig om morgenen etter hvert…

Jeg forlater leiligheten klokka halv åtte, og det er tre kuldegrader ute. Det er blitt mye lysere enn det det var for fjorten dager siden, det er i alle fall et sikkert vårtegn!

Opp i skogen kommer flere vårtegn. Langs lysløypa er det flere og større snøfrie partier, steiner og lyng dukker opp, og jeg hører rennende vann både her og der. Jeg fryder meg i takt med snøsmeltingen. Vi har hatt noen dager med høye temperaturer den siste uken, og i går var det helt opp mot ti grader. Herlig!

Jeg tar en sansestopp, lytter og ser meg omkring. Hører fortsatt bilene som et sus i bakgrunnen, men nå er det også nye lyder- jeg hører fuglene! Jeg er ikke god på å skille de ulike fuglelydene fra hverandre, men appen What bird forteller meg at det jeg hører, er blåmeis og dompap.

En titt på Google forteller meg at blåmeisen er valgt som Buskeruds fylkesfugl. Det var nytt for meg.
Man har vel ikke rukket å velge Vikens fylkesfugl, men nå blir jo Viken delt opp igjen, så da kan jo blåmeisen igjen være fylkesfuglen i Buskerud.

Blåmeisen legger 8-12 egg, og den har gjerne to kull hvert år. Den bygger reiret sitt i hule trestammer eller i fuglekasser, og hunnene mates av hannen under eggleggingsperioden og rugeperioden. Når eggene er klekket, gjerne i mai, mates ungene av begge foreldrene.

Dompapen bygger reiret sitt i tette grantrær, og den legger mellom fire og seks egg. Også dompapen kan ha to kull i året. Hunnen må klare seg helt alene, hun bygger reir og må selv sørge for mat under perioden for egglegging og ruging. Hannen kommer ikke på banen før eggene er klekket og ungene skal ha mat. Da trår både hunnen og hannen til.

Begge fuglene, både blåmeisen og dompapen, er hyppige gjester på fuglebrettet. De er vakre, lett gjenkjennelige, og dersom du ønsker å ha noen innendørs, kan du kjøpe noen fra Hadeland glassverk! 🤗

Jeg står altså helt stille og lytter- og  ser. Plutselig ser jeg et rådyr, og snart kommer enda ett. De ser på meg, flytter seg ikke. Jeg tar noen bilder, prøver å gå ut av lysløypa for å komme nærmere, men da løper de av gårde.
En koselig bonusopplevelse for meg, dette!

Jeg går videre, snart løper et ekorn foran meg, men den er for rask til at jeg får tatt noe bilde.
Like etter er jeg borte ved borte ved fossen. I januar var det ikke så mye å se, det var jo ganske mørkt også, og det var mye is og snø. Nå fosser vannet utover og nedover. Nydelig!
Hadde jeg vårt skikkelig tøff, kunne jeg ha tatt et isbad her, men så tøff er jeg ikke.

Vannet renner nedover Solbergelva, og tar en tur innom Karindammen på sin vei mot Drammenselva. Det er ikke mye vann i dammen nå, men om et par måneder vil dette være en idyllisk plass, en fin liten badeplass for dem som ønsker seg en forfriskning!

Jeg forlater Karindammen, og går ned mot riksveien. Jeg passerer det flotte treet ved Ulverud gård, og må nok vente ennå noen uker før jeg får bekreftet om det er et lønnetre eller ikke.
Nå er klokka blitt ti over åtte, og sola er oppe.Jeg er nå nede på den gamle riksveien, og det er tid for å ta av seg broddene. Her er det helt bart.

Jeg går videre ned mot båthavna. Må bare ta enda et bilde av sola før jeg går videre.

Jeg nærmer meg stedet der Ulverudbekken renner ut i Drammenselva. Vil det være isfritt her nå?

Neida, det er fortsatt is her, men den er i ferd med å sprekke opp.

Langs utløpet er det mange trær, og jeg vet fra for at det er ulike typer trær. Jeg husker ikke hvilke, men jeg vet i alle fall at det er bjørk, or og lind her.

Hva dette er, vet jeg ikke, men jeg regner med at jeg finner det ut når bladene er på pass. Stammen er skikkelig fin, så rett og så majestetisk.

Og nå, nå er jeg nede ved elva. Himmelen speiles så vakkert i vannet. Et andepar er på vei utover- etter å ha blitt uroet av meg da jeg nærmet meg vannet. Det er synd jeg ikke har med meg noe mat- får prøve å huske på det neste gang! Like ved vannkanten er det kommet en svær snøhaug. Snøen er tydeligvis fraktet hit. Det er jo ikke tillatt å dumpe snøen i vannet, men den forurenser vel like mye når den ligger så nær vannkanten?

Båthavna venter fortsatt fortsatt på liv og røre- om et par måneder vil nok de første båtene være på plass.

Isen ligger i Herstrømskilen, tror ikke den vil forsvinne før godt uti mars. Da vil jeg også legge turen lenger inn. Der er det nemlig noen lerketrær, og de er bare så vakre om våren!Jeg må videre, og på vei mot Killingrudalléen, må jeg ta en skyggeselfi. 🤗

Sola er nå godt og vel oppe, og snart er jeg inne i alleéen.

Tenk så fint det blir her når lindetræme blir kledd i sin vakre grønnfarge!

Min møte våren-tur ender nede i Solbergelva da jeg drar rett på styrketrening. Kjekt med en så vakker oppvarming som det jeg har hatt i dag!

Gleder meg til neste gang- den første turen i vårmåneden mars! 🤗☀️🤗

Så fort vi er ferdig med jula, får jeg lyst på gule blomster. Blomstene kan også være oransje eller røde, men de må ikke minne meg om røde julestjerner. De må få tankene mine over på våren, min favoritt blant årstidene.

 Jeg har en veldig snill mann, han unner meg alltid det beste. Men noen blomsterkjøper er han ikke. Jeg har to sønner, har prøvd å få dem til å bli blomsterkjøpere, men de er ikke det, de heller. Jeg har fortalt dem at jenter liker blomster, at samboerne deres ville bli veldig glad for å få en blomsterbukett av og til, men det går likesom ikke inn. De tenker ikke på det, rett og slett.

Vel, Trond kjøper blomster til meg på morsdagen og på Valentinedagen, tror også sønnene mine kjøper til Valentine, og eldstemann kjøper også til morsdagen, men ellers? Veldig koselig med blomster på en helt alminnelig hverdag, tenker jeg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så hva gjør jeg?
Jeg kjøper blomster til svigerdøtrene mine av og til, og jeg kjøper blomster til meg selv. I dag har jeg skjemt meg selv bort, en fin rosebukett. Nydelig!

Synes den er så fint, blir i godt humør av å se den,  og tankene mine går altså til våren!
Første februar i morgen, og så er det mars. Mars er den første vårmåneden! Herlig! ☀️🤗☀️

Etter å ha sittet inne og sett på sportssendinger i omtrent hele dag, er det bare helskjønt endelig å komme seg ut. Klokka er snart halv fem, sola har gått ned, og jeg tenker jeg er for sent ute til å kunne ta stemningsfulle solnedgangsbilder. Men det er jo ikke derfor vi går ut, da!
Hvis jeg i det hele tatt skal nærme meg 15 000 skritt, er det bare å gå – og gå enda mer. Ved start har jeg ikke gått mer enn 700. Helsløvt!

Det er for sent å gå opp til Knabben, vel, det hadde jo gått med hodelykt, da. Men vi velger en annen rute i dag. Vi går både oppover og nedover, vi går i skogen og på veien, og etter å ha gått fire kilometer, havner vi nede ved elva. Og det beste av alt, jeg får tatt noen stemningsbilder her, lenge etter solnedgangen.

Det er jo bare så vakkert!

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa🌸 Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

Mens vi går her, tar tankene oss tilbake til våren 2020. Det er pandemi, og vi har ikke hatt anledning til å være sammen med barnebarna. Det er snart fire uker siden Norge ble stengt ned, og denne dagen skal vi treffes igjen. Vi har med oss mat, kaffe og kakao, og koser oss her ved elvebredden. Gode minner.♥️

Vi tenker å gå videre langs elva, men det er ikke oppgått løype der vi vil gå, så vi ender med å snu og gå tilbake der vi kom.

Det er blitt litt mørkere nå, men like vakkert.

Jeg tar et siste bilde før vi går hjemover igjen.

Etter en og en halv time og åtte kilometer er vi hjemme igjen, og jeg tror nok jeg kommer opp i 15 000 skritt i dag også. 🤗

Det er fredag, en dag jeg har sett frem til ganske lenge. Det er ikke ofte Trond og jeg går ut for å spise, men det skal vi i dag. En venninne av oss ble 70 år for noen måneder siden, og som gave ga vi henne et gavekort til restauranten Anchas Bodega i Drammen.

Det er ikke lett å vite hva man skal gi i jule- og bursdagsgaver når man allerede har alt man trenger. Jeg tenker da at gavekort til opplevelser er et godt alternativ til å kjøpe noe.

Så kan du jo lure på hvorfor vi skal vi skal ut og spise. Vi har jo ikke hatt bursdag!
Men jeg skrev altså en hilsen på kortet:

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

Du kan gå alene. Hvis du vil ha selskap, kan du ta med deg Bjørn. Hvis du vil ha enda mer selskap, blir vi også med!

Og nå, nå skal vi altså ut og spise! Gleder meg, jeg!

Vi tar bussen inn til byen, og på torget er julelysene fortsatt tent. Det blir vel mer riktig å kalle det vinterlys. Vinterlys som ønsker oss velkommen.

Det samme gjør inngangspartiet til Anchas Bodega. ❤️

Det er kjempekoselig å treffe Ann-Britt og Bjørn igjen! Gode venner som vi er veldig glad i!
Vi bestiller en flaske rødvin med en gang, – og etterpå en til.

Der er mye godt å plukke fra menyen, og vi ender på ti ulike tapasretter i tillegg til nydelig brød og aioli. Dessverre glemte jeg helt å ta bilder av maten, men jeg kan love deg at det smakte helt fortreffelig!

På Anchas Bodega får smaksløkene utfolde seg, servicen er også svært god, og selve stedet er en opplevelse i seg selv. Stemningsfullt. Kan så absolutt anbefales!
Vi har vært der tidligere, og kommet definitivt tilbake.

Vi avsluttet kvelden med litt mer godt drikke, og tok så bussen hjem.

Jeg kommer i større grad til å gi opplevelser i gave. Dette er en kveld vi alle vil huske, et deilig avbrekk i en mørk januarmåned.