Skogfruen – Jeg møter våren

Vi er kommet til midten av februar, og jeg er klar for en ny morgentur der jeg møter våren. Det er en vakker soloppgang denne morgenen, og dagen er blitt 3 timer og 17 minutter lenger enn det den var ved vintersolverv.

Soloppgangen er i startfasen, himmelen skifter farge hele tiden. Et skikkelig flammehav i fargene rødt, oransje, gult, rosa og lilla.

Stort salg: Opptil 70 prosent på fritidsfavoritter

Jeg elsker våren, er ikke så glad i vinteren, men jeg vil nok savne soloppgangene etter hvert som våren kommer. Den forsvinner ikke, men den kommer svært tidlig om morgenen etter hvert…

Jeg forlater leiligheten klokka halv åtte, og det er tre kuldegrader ute. Det er blitt mye lysere enn det det var for fjorten dager siden, det er i alle fall et sikkert vårtegn!

Opp i skogen kommer flere vårtegn. Langs lysløypa er det flere og større snøfrie partier, steiner og lyng dukker opp, og jeg hører rennende vann både her og der. Jeg fryder meg i takt med snøsmeltingen. Vi har hatt noen dager med høye temperaturer den siste uken, og i går var det helt opp mot ti grader. Herlig!

Jeg tar en sansestopp, lytter og ser meg omkring. Hører fortsatt bilene som et sus i bakgrunnen, men nå er det også nye lyder- jeg hører fuglene! Jeg er ikke god på å skille de ulike fuglelydene fra hverandre, men appen What bird forteller meg at det jeg hører, er blåmeis og dompap.

En titt på Google forteller meg at blåmeisen er valgt som Buskeruds fylkesfugl. Det var nytt for meg.
Man har vel ikke rukket å velge Vikens fylkesfugl, men nå blir jo Viken delt opp igjen, så da kan jo blåmeisen igjen være fylkesfuglen i Buskerud.

Blåmeisen legger 8-12 egg, og den har gjerne to kull hvert år. Den bygger reiret sitt i hule trestammer eller i fuglekasser, og hunnene mates av hannen under eggleggingsperioden og rugeperioden. Når eggene er klekket, gjerne i mai, mates ungene av begge foreldrene.

Dompapen bygger reiret sitt i tette grantrær, og den legger mellom fire og seks egg. Også dompapen kan ha to kull i året. Hunnen må klare seg helt alene, hun bygger reir og må selv sørge for mat under perioden for egglegging og ruging. Hannen kommer ikke på banen før eggene er klekket og ungene skal ha mat. Da trår både hunnen og hannen til.

Begge fuglene, både blåmeisen og dompapen, er hyppige gjester på fuglebrettet. De er vakre, lett gjenkjennelige, og dersom du ønsker å ha noen innendørs, kan du kjøpe noen fra Hadeland glassverk! 🤗

Jeg står altså helt stille og lytter- og ser. Plutselig ser jeg et rådyr, og snart kommer enda ett. De ser på meg, flytter seg ikke. Jeg tar noen bilder, prøver å gå ut av lysløypa for å komme nærmere, men da løper de av gårde.
En koselig bonusopplevelse for meg, dette!

Jeg går videre, snart løper et ekorn foran meg, men den er for rask til at jeg får tatt noe bilde.
Like etter er jeg borte ved borte ved fossen. I januar var det ikke så mye å se, det var jo ganske mørkt også, og det var mye is og snø. Nå fosser vannet utover og nedover. Nydelig!
Hadde jeg vårt skikkelig tøff, kunne jeg ha tatt et isbad her, men så tøff er jeg ikke.

Vannet renner nedover Solbergelva, og tar en tur innom Karindammen på sin vei mot Drammenselva. Det er ikke mye vann i dammen nå, men om et par måneder vil dette være en idyllisk plass, en fin liten badeplass for dem som ønsker seg en forfriskning!

Jeg forlater Karindammen, og går ned mot riksveien. Jeg passerer det flotte treet ved Ulverud gård, og må nok vente ennå noen uker før jeg får bekreftet om det er et lønnetre eller ikke.
Nå er klokka blitt ti over åtte, og sola er oppe.Jeg er nå nede på den gamle riksveien, og det er tid for å ta av seg broddene. Her er det helt bart.

Jeg går videre ned mot båthavna. Må bare ta enda et bilde av sola før jeg går videre.

Jeg nærmer meg stedet der Ulverudbekken renner ut i Drammenselva. Vil det være isfritt her nå?

Neida, det er fortsatt is her, men den er i ferd med å sprekke opp.

Langs utløpet er det mange trær, og jeg vet fra for at det er ulike typer trær. Jeg husker ikke hvilke, men jeg vet i alle fall at det er bjørk, or og lind her.

Hva dette er, vet jeg ikke, men jeg regner med at jeg finner det ut når bladene er på pass. Stammen er skikkelig fin, så rett og så majestetisk.

Og nå, nå er jeg nede ved elva. Himmelen speiles så vakkert i vannet. Et andepar er på vei utover- etter å ha blitt uroet av meg da jeg nærmet meg vannet. Det er synd jeg ikke har med meg noe mat- får prøve å huske på det neste gang! Like ved vannkanten er det kommet en svær snøhaug. Snøen er tydeligvis fraktet hit. Det er jo ikke tillatt å dumpe snøen i vannet, men den forurenser vel like mye når den ligger så nær vannkanten?

Båthavna venter fortsatt fortsatt på liv og røre- om et par måneder vil nok de første båtene være på plass.

Isen ligger i Herstrømskilen, tror ikke den vil forsvinne før godt uti mars. Da vil jeg også legge turen lenger inn. Der er det nemlig noen lerketrær, og de er bare så vakre om våren!Jeg må videre, og på vei mot Killingrudalléen, må jeg ta en skyggeselfi. 🤗