Gårsdagens trugetur ga mersmak, og i dag blir Solveig med. Vi starter fra hytta klokka fem, og går innover Støle. Vi følger skiløypa et lite stykke før vi tar av og starter oppstigningen. Det er jo så kjekt med truger, vi kan bare gå rett oppover, nesten i alle fall.

Etter rundt tyve minutter er vi oppe, men vi er ikke helt fornøyd med dette. Vi vil nemlig helt ut til kanten, der vi kan stå og se ned på Store Stølevann. Klokka er ennå ikke halv seks, og vi bestemmer oss for å gå lenger ut. Vi rekker det før sola går ned.

Vi kan ikke bare gå bortover, her er det mye nedover igjen, før det er enda flere oppoverbakker på den andre siden. Men som du nå vet, med truger går det lett både nedover og oppover!

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Og så, så er vi der. Vi har vannet under oss, og vi har Skrimfjella i bakgrunnen. Perfekt!

Sola skinner så fint i snøen også, skaper et rosa vakkert landskap.

Det er nå vi skulle ha hatt med oss sitteunderlag og noe varmt å drikke. Bare sitte og nyte dette…

 
Vi ser sola gå ned, men vi kan jo ikke gå tilbake til hytta med en gang. Det er jo ofte etter solnedgang at himmelen er på det fineste. Himmelen forandrer seg hele tiden, det går fra gult til nyanser av oransje, rosa og rødt.
Vi går bortover langs kanten, stopper opp, tar flere bilder.

Snart vi Solveig ha meg i silhuett, og ber meg stille meg opp:

-Litt lenger ut. Enda litt. Sånn ja, da får jeg Styggemann på den andre siden.

Hun tar flere bilder, og plutselig begynner jeg å tenke på snøras. Tenk om snøen under meg plutselig løsner og sklir utover…

Men det gjør den selvsagt ikke. Vi tar flere bilder, det er vanskelig å forlate dette.

Mørket kommer fort når det først kommer, og vi må tenke på hjemturen. Solveig er veiviser, har gått her flere ganger og vet hvor vi skal starte nedstigningen.

Men jeg må bare snu meg og ta et par siste bilder.

Vi tar altså en annen vei ned igjen, det er svært bratt, men, ja akkurat! Med truger kommer vi frem overalt! Det tar ikke lang tid før vi tilbake der vi startet.
Tilbake på hytta får jeg med meg slutten av blåtimen. Nydelig!

Takker Solveig for en kjempefin tur!