Helgens utfordring fra Margrethe er Gammel og god.
Dette skal illustreres med et bilde også. Jeg sitter her i stua, på hytta, og ser meg omkring.
Tegningen er laget på midten av nittitallet en gang, da Øystein var 8-9 år.
Et herlig perspektiv!
Eirik laget tegningen i 1996 da han var 6 år.
Gammelt og godt, gammelt og kjært!
I dag skal vi ha gårdsfest. Jeg vokste opp på en gård, og på tre av nabogårdene var det unger.
Den yngste av dem er i dag 52, den eldste 69. Til sammen var vi 15 unger, hvorav en døde i en trafikkulykke da han var 16. I tillegg bodde tre av mine fettere på gården hos oss en periode, og hver sommer hadde vi besøk av fetter og kusiner fra England. Ikke alle kan komme i morgen, men vi blir 28 personer, partnere inkludert.
Heldigvis er været flott i dag! Vi har hatt en backup – i tilfelle regn kunne vi sette opp et partytelt eller dekke bord i låven. Nå slipper vi å tenke på det!
Det er ni år siden vi var samlet til en tilsvarende fest, og da hadde vi med også generasjonen over oss. Nå er de dessverre døde alle sammen, men unntak av tanten min i England. Men alle de gode minnene om dem lever i oss alle.
Det har alltid vært et godt samhold mellom oss, og vi deler gode barndomsminner.
Vi lekte sammen, på tvers av alder. Vi hoppet strikk, vi lekte med klinkekuler, vi lekte gjemsel, slo brentball, spilte badminton og lekte i skogen. Der bygget vi hus og hytter, med stein og granbar. Favorittplassen lå like ved bekken. Der ble det vassing og noen ganger også bading.Vi lagde dyr av kongler og pinner, og slik kan jeg fortsette. Fantasien fikk fritt spillerom.
Vi gjorde også ting som ikke var helt bra…Vi dro på plommeslang. I nærheten bodde det tre eldre søsken, og de hadde noen plommetrær med de deiligste plommer. De var store og mørkeblå, gule inni. Vi snek oss inntil huset og klatret opp i trærne. Ikke særlig pent gjort, tenker jeg i dag, men den gangen var det bare spennende.
Helge, nabogutten, og jeg hadde også vår spesielle lek. Når åkeren var høy, krabbet vi på alle fire inn i åkeren.
Der brakk vi aksene, og vi laget ulike rom der. Kjøkken, stue, kontor, soverom og bad. Gjerne flere stuer og flere soverom. Det var skikkelig spennende å krabbe der, fra rom til rom med vegger av høye aks alle kanter.
Vi begynte på åkeren vår, og det tok en stund før vi ble oppdaget. Plutselig var det kommet legder i åkeren, og pappa skjønte etter hvert hva som skjedde. Han var ikke særlig blid, vi ba om unnskyldning og sa at vi ikke skulle gjøre det mer.
Vi gikk da ned til Helge, og gjentok det samme i åkeren deres. Ble selvsagt oppdaget der også, og fortsatte da i en av åkrene til gård nummer tre. Også der ble det store legder i åkeren, og også der ble vi oppdaget. Etter nok en alvorsprat skjønte vi at dette måtte vi slutte med.
Om sommeren badet vi i Lågen, og om vinteren gikk vi på ski. Vi hadde langrennsløype, slålåmbakke og hoppbakke. En gang satte nabogutten utfor hoppbakken i sin røde kano. Den ble ødelagt, for si det sånn. Husker den tett og slett spjæret!
I dag bor vi ganske spredt, men alle bor på Østlandet med unntak av min kusine i London og hennes bror som bor i Belgia. Vi var som nevnt samlet for ni år siden, og etter det har vi vært samlet bare i begravelser. Det er derfor det er så fint at vi nå kan møtes til en skikkelig gårdsfest der vi har god tid og kan dele minner med hverandre.
Det er bare å glede seg!
Etter styrketreningen tar jeg en tur i skogen. Knabben en målet for dagens tur, men jeg vil ta en rute der jeg kanskje kan finne litt sopp. Skal ha pasta til middag, og det kan være godt med litt sopp i tillegg til kjøttdeig og grønnsaker.
Jeg velger en sti jeg ikke har gått før, kanskje det kan være noen kantareller her?
Det tar ikke lang tid før jeg ser en stubbe like ved stien. Det er tydelig at dette har vært et råttent tre som har måttet gi tapt for naturkreftene.
Kan tenke meg det er mange småkryp som holder til inni her!
Jeg går videre oppover, og snart finner jeg sopp. Det er på ingen måte spiselige sopper, det er kjuker! De fleste kjukene finner vi på døde trær da de lever av å bryte ned død ved.
Ja, dette har vært en aktiv dag. Nå skal jeg slappe av med strikking og TV-titting. Ønsker deg en fin kveld der du er!
Jeg er så glad i terrassen vår, og det spesielt på lune, mørke kvelder. Kvelder i april, mai, august og september. Hvorfor ikke midt på sommeren?
Jo, jeg liker å bli innhyllet av mørket, å sitte der med stearinlys og et glass rødvin. Varmelampa ødelegger litt av stemningen da den gir en del lys i tillegg til varme, men det er helt greit. Varmen er jo god å ha!
Dette er en keramikklampe jeg kjøpte på Kreta for noen år siden.
Livet skal nytes- det gjøres ved å sitte her i stedet for å sitte inne, foran TV’en.
Godt det nå er et opphold i alle sportssendingene som har preget store deler av sommeren.
Våkner av alarmen på telefonen… Må bare ligge litt til. Har tenkt å ta en joggetur før frokost, men det er ikke noe jeg har lyst til…Vet at jeg ikke får mer lyst senere på dagen, heller. Styrketrening i dag også. Huff! Skal bare ligge litt til…..
Når skal det bli slik at jeg gleder meg til å trene?
Leser om folk som bare nyter det, som blir glade bare av å tenke på det!
Jeg kan glede meg til å gå en lengre tur, men å jogge eller trene styrke? Eller å gå opp til Knabben?
Det eneste som driver meg, er at jeg vet det er bra for kroppen å trene styrke og at jeg holder vekten nede ved å jogge eller gå til Knabben. Har aldri trent så mye som det jeg har gjort siden nyttår, og har gått ned flere kilo. Akkurat det er jo gøy, da!
Men det aller beste er å stå i dusjen etter endt styrketrening eller å spise frokost etter morgenens treningsøkt. Det er bare helt herlig! Etterpå, altså!
Men for å kunne oppleve denne tilfredsstillelsen etterpå, må jeg jo trene først. Derfor, Anlaug Mork, må du stå opp nå og komme deg ut!
De første meterne er tunge, en slak oppoverbakke på asfalt. Løper litt lenger i dag enn det jeg gjorde sist, før jeg går noen meter. Ny løpeøkt, og slik fortsetter det. Jeg løper mer for hver gang, merker egentlig stor fremgang.
Well done!
Nå kan jeg nyte en god frokost og være veldig godt fornøyd med meg selv – jeg kom meg ut selv om jeg ikke hadde lyst.
Jeg har laget meg en fin start på dagen, nå må jeg lage meg en fin dag! Lag deg en fin dag, du også!
Skolen starter for elevene neste uke, og jeg benytter anledningen til å ønske alle elever, alle lærere, assistenter og skoleledere et godt nytt skoleår.
Det er mye jeg kunne ha sagt om skolen, men nå skal jeg si litt om tilbakemeldinger. I dag møtte jeg moren til en av elevene som gikk på skolen der jeg var rektor. Han er i dag over tyve, så det er mange år siden han gikk på barneskolen. I tillegg til å være rektor var jeg også hans engelsklærer.
En dag hadde denne gutten gjort en veldig god jobb med engelsken, og jeg tenkte det ville være veldig hyggelig for moren å høre dette. Jeg ringte henne, presenterte meg, og hun fortalte i dag at hun ble skikkelig engstelig for hva sønnen hadde gjort.
Siden rektor ringte måtte det jo være noe veldig alvorlig! Men han hadde ikke gjort noe galt, han, han hadde bare jobbet veldig godt i engelsktimen!
Jeg hadde ikke trengt ringe henne og fortelle dette, men jeg er glad for at jeg gjorde det. Tenk hva det betydde for henne, ja for ham også! Hun husker den samtalen den dag i dag, og det vil hun gjøre i årene som kommer også. Det kostet så lite for meg og betydde så mye.
Dette var en hyggelig og høflig gutt, men det var andre elever som kunne gjøre ting som ikke var akseptabelt. Det hendte da at jeg måtte ringe hjem, og jeg kan godt forstå hvor vondt dette var for foreldrene. Derfor var jeg opptatt av å legge merke til positive hendelser også. For foreldre med barn med atferdsvansker betyr det veldig mye å få også positive tilbakemeldinger. Det betyr veldig mye for dem og for barna at noen ser de gode sidene ved disse elevene.
Catch them while doing good!
Så lærere, assistenter og skoleledere- vær raus også med de positive tilbakemeldingene! Jeg vet dere er gode på dette allerede, men jeg tenker alle kan bli enda bedre!
Videre passet jeg på å gi positive tilbakemeldinger til de ansatte.
Jeg hadde et skjema der jeg hadde en oversikt over alle ansatte, og hver uke ga jeg en positiv tilbakemelding til minst tre av dem. Denne sendte jeg på mail, en mail kan man jo lese flere ganger, og den kan gi en godfølelse om igjen og om igjen.
Jeg tok vare på dem slik at jeg visste hva jeg hadde gitt tilbakemelding om og når jeg hadde gjort det. Takket dette systemet sikret jeg at alle jevnlig fikk en positiv tilbakemelding, og jeg husket også på å gi hyggelige ord til renholderne.
Dette systemet kan også brukes på elever, og det kan brukes på kollegaer.
Som allerede nevnt vet jeg at skolens ansatte er gode på å gi positive tilbakemeldinger, men i en travel hverdag kan det av og til bli litt glemt.
Jeg tenker også at dette er noe de foresatte kan bli bedre på. Det varmer veldig å få noen godord, å se at det arbeidet man gjør, blir verdsatt. Det er viktig at ikke bare kontaktlærerne får disse tilbakemeldingene, faglærere og assistenter må man også huske på. Ja, skoleledelsen blir også glad for å bli sett, å bli satt pris på.
Mitt budskap er altså at vi alle skal se hverandre, og gi tilbakemelding på det gode vi ser.
Vi skal være rause med de positive tilbakemeldingene!
Vi kan også gjøre det med en blomsterbukett!
Vi startet mandag kveld og fortsatte på tirsdag. Da hadde Trond fri, og vi trodde nok vi ville være ferdig innen noen timer. Men – omtrent hele dagen gikk før kommoden var ferdig montert. Det var ikke alltid helt lett å forstå bruksanvisningen, og ett sted gjorde vi også en feil. Dette oppdaget vi ikke før vi var klare til å sette inn skuffene…
Dette gikk ikke da skinnene var montert feil på en sidevegg. Dermed var det bare å jobbe baklengs, rette opp feilen, og gjøre arbeidet en gang til.
Det var deilig å få alt på plass i skuffene, jeg benyttet også anledningen til å gå nøye gjennom hva jeg skulle ha i dem.
Dagens store prosjekt kommer flatpakket. To tunge pakker. Vi vurderte å bestille ferdig vare, men fant ut at det var lettere å frakte varen flatpakket.
Den gamle kommoden var hvit, og den ble ødelagt før oppussingen. Ny ble bestilt, denne gangen en mørkere kommode, men vi måtte vente i fire uker før den kunne leveres.
Jeg hadde aldri klart å montere en slik sak, og jeg er glad for at jeg har en flink og tålmodig mann.
Jeg bidrar med det jeg kan, jeg merker de ulike delene med klistrelapper, og jeg sorterer skruer og andre duppeditter.
Etter hvert som Trond skrider frem i arbeidet, gir jeg ham det han skal ha. En skikkeklig håndlanger, altså!
Innholdet vi skal ha i kommoden, ligger på gjesterommet. Ufremkommelig der også.
Fortsatt gjenstår en del arbeid, og jeg bare gleder meg til å få kommoden på plass, fylle skuffene og montere speil, mm. Det skal bli herlig!
Ja, da er jeg tilbake! Det er to måneder siden jeg var her sist gang, og det er alltid spennende å starte opp igjen etter lange ferier. Hvordan vil det gå etter en så lang pause?
Men hvordan går det med armene? Tar ikke alle øvelser i dag, men jeg må si at de øvelsene er tyngre. I benkpress klarer jeg ikke 12 repetisjoner slik jeg pleier. Det ble 12 -7 -9. Men det gjør ikke noe. Det viktigste er at jeg er i gang igjen, og nå har jeg også noe å strekke meg etter!
Da er det treningspause frem til torsdag!
Kan forresten tenke meg at jeg blir litt støl i morgen!
