Det er lørdag åttende november, og jeg inviterer mine søsken til rakfisklag. Hanne er også invitert, men hun er ikke hjemme denne helgen. Det er blitt en fast tradisjon dette med rakfisklag hos oss i november. Koselig, synes jeg. Jeg gleder meg alltid til å gjøre alt klart, til borddekking og å gjøre det koselig ute.
Denne gangen har jeg kjøpt med meg en bukett roser, roser i fine høstfarger, litt gult og oransje. Plantene jeg kjøpte i august, lever fortsatt, de har klart seg i lengre perioder uten vann. En liten lyslenke får også være med. 🤗
Utenfor hytta har jeg tent en fakkel. Alltid hyggelig å bli ønsket velkommen med en fakkel, synes jeg!
Klokka er halv syv når jeg står opp lørdag morgen. Jeg fyrer opp i ovnen før jeg legger ut på min korteste morgentur noensinne. Jeg pleier jo å gå alt fra tre til seks kilometer, men denne morgenen skal jeg bare bort til nabohytta. Bort til broren min.
Det er rundt fem grader, og det er mørkt. Det regner ikke, men det er mye fuktighet i lufta. Det ser nesten ut som om det snør!
Med lykt har jeg ikke problemer med å finne frem. Jeg er litt redd for at hunden i en av de andre hyttene skal høre meg for så å vekke alle som sover der. Men det går fint.
Nå lurer du kanskje på hva jeg skal gjøre hos broren min så tidlig! Vel, jeg skal to ting-
Han hadde glemt å ta med seg egg, og egg og bacon til frokost blir da bare bacon. Men storesøster har egg, og det skal han få! Egg og bacon til frokost er da reddet!
Selv skal jeg også få noe, nemlig kaffe! Sigurd Oles spesial!
Siden han skal ut på jakt, må alt dette foregå i de tidlige morgentimer.
Når han lager Sigurd Oles spesial, skal det gjøres ordentlig.
Ikke bare å tilsette vann i posekaffe her, nei! Spesialkaffe males på kvern.
Egentlig burde jeg ha stått ved siden av ham nå, og lært hvordan dette skal gjøres. Men siden jeg verken har utstyret som trengs eller den omtalte spesialkaffen, blir jeg sittende i sofaen.
Det tar litt tid, slik er det når man venter på noe skikkelig godt. Og så er den der, kaffekoppen. Sigurd Oles spesial. Bare å nyte den! ❤️
Han nyter den, han også.
Siden blir det egg og bacon, og så er det ut på jakt. Tusen takk for en hyggelig morgenstund, kjære broren min!
Det er fredag kveld, og lillebror, Sigurd Ole, inviterer på middag. Svigerinnen min er ikke her, så i dag er det han som må stå for det meste.
Jeg bidrar med sopp som jeg plukket i går, og søsteren min har laget saus og rødløkskompott.
Det er en ting til, da, som jeg bidrar med, og det er å tenne lys! Mannfolka i familien er ikke så opptatt av slikt, men jeg tenner mye lys, og det gjør svigerinnen min også. se der dette bildet til henne gir at hun skal se at stemningen er ivaretatt!
Helgens utfordring fra Margrethe er På rekke og rad.
Jeg er på hytta nå, og her har vi hytter rekke og rad, vi tre søsknene. Ikke hvis du ser dem på nært hold, men på avstand. Nei, jeg må finne noe annet., Jeg ser på gamle bilder, og i november 2023 tok jeg et par bilder som passer.
Den gangen var det kaldere enn det det er nå. Istapper på rekke og rad.
Dagens starter bra, etterlengtet sol setter farge på himmel og landskap. (Beskrevet i mitt første blogginnlegg i dag.) Men det varer ikke lenge. Rundt halv elleve kommer tåka, og den kommer fort. Den legger seg over alt, trenger vekk all sol, men skaper mystikk i tilværelsen.
Tåka skaper en mystikk og en fin stemning, en helt spesiell stemning.
Grønn lav har lagt seg på berget her og der, den lyser mot oss med sin vakre farge og fint mønster der vi går innover i marka.
Det er svært vått i terrenget. Det surkler når vi går på myrene, og vi sender en takk til myrbroene selv om noen av dem blir nesten borte i vannet.
En vakker fargekombinasjon av rustffarget myr, brune grener og grønne furukvister!
Fine er også tuene med bjørneskjegg.
Vi går over Dulpeknatten, og på vei ned mot Digerhaugmyra stikker vi selvsagt bortom den nye gapahuken som er satt opp til stor glede for alle som er ute på tur! Tusen takk til ildsjeler i Hytteeierforeningen og andre som har bidratt!
Nydelige farger langs Amalies aveny.
Jeg har tatt mange bilder av dette treet her! Bruker man fantasien kan man se mye i dette treet. En person som lykkelig strekker armene i været etter å ha oppnådd sitt mål En person som står på hendene, løftet av en annen person….
Et yndet motiv fra Vesle Stølevann.
Nå er vi tilbake på hytta, koser oss ved peisovnen og kan se tilbake på en fin tur – i tåka. Vi møtte bare en person på turen i dag. Inviterer andre til å ta seg en tur ut selv om det er tåke eller ruskevær. Det blir ofte bedre enn det man tror når sitter inne og ser ut i tåka!
Jeg kan ikke se soloppgangen fra hytta. En ås og trær står i veien, men jeg kan gå opp på åsen, hvilket tar meg omtrent fem minutter. Jeg legger i vei, skal jo på morgentur uansett.
Belønningen er der, den venter på meg. Tenk sol! Det har vært en mangelvare den siste tiden! Ikke var den varslet, heller! Jeg bare nyter synet, så vakkert! Jeg skulle ha hatt med meg litt kaffe og tent bål. Det hadde vært fint, det! 🧡
Men det har jeg ikke, har ikke noe å sitte på heller, og alt her er vått. Jeg forlater dette vakre synet, og går nedover, mot vannet.
Er spent på om sola har forsvunnet bak skyene når jeg kommer dit.
Det er den ikke, kanskje delvis, men sola, den er der! Når sola skinner hele tiden, tenker vi ikke over at den er der. Men- når vi har hatt regn i mange dager, og sola først kommer, blir vi sååå glade! Iallfall gjelder dette meg. Jeg nyter å se den, nyter å se hvordan den gir en helt annen karakter til landskapet.☀️
Vesle Stølevann ligger der helt blikkstille i dag.
Ikke en krusning, ikke et vak. Ikke et insekt engang. Bare helt stille.
Jeg går oppover igjen, først innom hytta til søsteren min. Tenner i både ovnen og peisen, og bærer inn vann. Deretter det samme hos broren min, før jeg går tilbake til hytta vår og tenner i peisovnen der. Jeg tar nok en tur bort til de andre hyttene, sjekker at det brenner godt og legger på mer ved.
Det er ikke noe problem ikke å ha innlagt strøm. Vi kommer ofte til varm hytte, for den som kommer først, varmer opp hos de andre. Slik har vi alltid gjort det, og det vil vi fortsette med. Før var det pappa som dro opp og varmet opp hytta vår. Tenk, han kjørte helt fra bygda og opp hit bare for å varme opp hytta vår. Kjære god pappaen min!
Tilbake på hytta igjen ser jeg fuglene inntar sin frokost, og det skal også jeg snart gjøre!
Regn, regn og enda mer regn. Men ut skal jeg, uansett! Må få tatt opp resten av potetene og vårløken. Det kan jo komme snø snart!
Ute i kjøkkenhagen blir jeg møtt av et uventet syn. Jordbærplantene har kledd seg i de vakreste fargetoner! Gult, oransje, rosa, fiolett. Grønt også. Nydelig!
Jeg tar opp vårløken og graver opp potetene, og tar dem med meg ned i bekken. Det er mye bedre å vaske dem her enn inne siden det er en del jord på dem.
Vårløk trives veldig godt her på hytta. Det samme gjør urter som oregano, gressløk og persille. Men vinneren i år, er helt klart spinaten. Den ble spist opp allerede i juli. Veldig godt på grillen. Poteter, derimot, blir det aldri mye av, men gøy er det jo uansett å dyrke egne grønnsaker.
I morgen kommer søsteren og broren min opp. Vi har hytter på rekke og rad her, og ofte fellesmiddager. Broren min inviterer på andebryst i morgen kveld, og spør om jeg kan plukke noe sopp. Selvsagt, jeg er ikke vanskelig å be når det gjelder en sopptur! 😃
Jeg prøver meg av og til på nye områder, og det gjør jeg også i dag. men her er det ikke akkurat lett fremkommelig! Det er steiner over alt, og de er dekket av mose. Det er pent å se på, men…
Det er mange slags typer mose her, men mose er jeg ikke god på, så jeg kan ikke si hva slags mose det er. Tar mer dette bildet for å vise hvor grønn og fin den er!
Men det er sopp jeg skal finne, og sopp finner jeg. Artsorakelet er overbevist om at dette er en raggkjuke. Den er en av våre vanligste kjuker, og den finner vi på død løvved der de ofte sitter mange sammen. Noen matsopp er den definitivt ikke.
Men jeg finner mer sopp, jeg, og det er en sopp jeg aldri har sett før. Artsorakelet er ikke helt sikker her. Det kan være bjørkebevre eller kanskje buskbevre – eller noe helt annet! Vet du hva det er, vil jeg være glad for tilbakemelding.
Jeg forlater dette området og går til et sted der jeg vet det er mye sopp. Traktkantarell. Det er masser av den her, nesten over alt!
Jeg plukker godt over en kilo, det blir godt som tilbehør til morgendagens middag. Med kurven full går jeg tilbake til hytta. Nok en fin tur på meg! 🤗
I dag er det supermåne. En supermåne er når det er fullmåne (eller nymåne) samtidig som månen er på sitt nærmeste punkt til jorda i sin elliptiske bane. Ved supermåne kan diameteren til månen se 14% større ut enn det som er gjennomsnittlig. Her på hytta er det ikke noe forstyrrende lys, og sist gang det var supermåne fikk jeg tatt flotte bilder.
Her kan jeg vanligvis se månen, ofte er det flott måneskinn, jeg kan se planeter, masser av stjerner og stjerneskudd. I dag ser jeg – ingenting.
Det er mørkt ute, klokka er snart ti, og det er altså ikke noe å se i det hele tatt.