Etter en stopp på Nordbysenteret der vi kjøpte glutenfrie knekkebrød, pasta og spaghetti, er vi nå kommet frem!
Jeg visste at vi skulle til Østfold, og det kan jo være alt fra Svinesund og litt forbi Moss. Men vi kjørte forbi Moss, og forbi Vestby, og da er vi jo inne i Akershus!
Det er fort gjort å ta litt feil her, men vi er altså i Akershus, innerst i Bunnefjorden.
Etter x antall trappetrinn ned fra veien er vi kommet til Speilhytta. Det er ei hytte der ytterveggene er kledd med speil. Skikkelig stilig!
Utenfor hytta er det en stor terrasse, med en sittegruppe, et spisebord og jaccuzzi. Trond hadde valgt denne hytta da han vet jeg elsker å sitte i en jaccuzzi, sent på kvelden. Gleder meg til å sitte der og se stjernehimmelen!
Alt ser altså svært så lovende ut inntil vi åpner døra til hytta. Der blir vi møtt av en uoppredd seng, brukte håndklær og søppel i søppelbøtta. Det er helt tydelig at det ikke er vasket her. Skuffende!
Vi tar kontakt med ham som administrerer utleie av hytta. Han sier dette er en stor glipp og beklager så mye. Han tilbyr oss en refusjon i prisen om vi vasker selv, men det vil vi ikke. Vi gir tilbakemelding om at vi vil ha hytta vasket og selv da skal vi ha refusjon.
Personene som skal vaske, er en times tid unna, og da er det bare å vente. Jeg vasker utebord og utestoler, samt spisebord og stoler inne, og så setter vi oss ut. Hadde egentlig tenkt å lage middag med en gang, men nå blir den erstattet med en gin and tonic- til hytta er vasket. Ikke noen dårlig erstatning, det!
Jeg har med en liten duk og lys, og dette blir jo svært så koselig!
To timer har gått siden vi kom, og nå har de kommet, de som skal vaske. De er veldig hyggelige, og også de beklager, men det et ikke deres feil.
Så nå får vi bare sitte her og vente på at hytta og jaccuzzien er klar for oss.
Torsdag! Det er i dag jeg skal åpne bursdagsgaven min!
Dagen starter bra, sola er på vei opp, og den jager tåka vekk fra landskapet. Det er meldt sol og opp mot tretti grader i dag – i september! Vi kunne ikke ha vært heldigere med været!
Kvart på åtte drar vi hjemmefra, sydover på E18. Dersom du stusser over dette, kan jeg fortelle at vi legger turen til Østfold via Sandefjord og Strømstad. Vi tenker å ta en god lunsj på båten, samt handle litt taxfritt.
Det er mange tunneler på veien, de fleste av dem korte. Tunnelen mellom Mjøndalen og Drammen, Strømsåstunnelen, er den lengste med sine 3 496 meter. Den ble åpnet for ordinær trafikk i 2001.
Vi kommer ombord en halv time før båten går, og restauranten er åpen allerede. Vi har allerede bestilt lunsj, og det var lurt, for her er det ikke noen ledige plasser.
Det er en svært rikholdig buffé, her er det mat for enhver smak. Det er også et godt utvalg for den som må ha glutenfri kost. Vi kan spise så mye vi vil, og vi beholder bordet under hele ovefarten på to og en halv time.
Til dessert er det også mye å velge i, men innen jeg kommer dit, er jeg allerede mett…
Det er litt herlig å se unger som velger sin favoritt-
Loff med sjokoladepålegg eller pannekake.
Dette får tankene mine til å gå tilbake da guttene våre var små. En av dem sa en dag følgende:
»Mamma, i dag kan dere bestemme hva vi skal ha til middag. Vi skal ha pannekaker, grøt eller vafler!»
Nå er klokka snart halv ett, og vi skal gå til bilen. Lurer veldig på hvor vi skal, jeg! Fortsettelse følger.
Etter å ha tilbrakt dagen innendørs, må jeg bare ta meg en tur ut. Dagens tur vil jeg legge til mitt vakre nærmiljø, og jeg håper du har lyst til å bli med!
Det regner tett, så jakke og caps blir dagens antrekk.
Jeg går først opp i skogen og følger lysløypa bortover. Liker meg godt her oppe, ser av og til rådyr her, men nå ser jeg bare skog – en blanding av løvtrær og bartrær.
Regnet gir masser av vann overalt. Her er Karindammen, en yndet plass for våre barnebarn. Fra Karindammen setter jeg kursen ned mot elva.
Høsttegnene er det flere av. Her hegg i de nydeligste høstfarger.
Nyper er også et høsttegn. Husker mamma laget syltetøy av slike nyper, og det var veldig godt.
Nok et høsttegn. Visne blader på våt asfalt.
Det er utrolig mye rognebær i år. Det er en del værvarsler knyttet til rognebærene- Er det mye rognebær, blir det lite snø da trærne ikke skal bære tungt to ganger i året. Er det mye rognebær, blir det mye snø da trærne allerede er vant til å bære tungt.
Jeg velger å tro på den første- ønsker meg en kort vinter med lite snø, jeg.
Snart vil dette lønnetreet stå i sin vakreste fargeprakt.
Parti fra Ulverudbekken.
En gul rosett blant alt det grønne.
Det er grått nede ved elva idag.
Båthavna.
Detaljbilde tatt ved Drammenselva.
Treskeferdig korn som roper på finvær! Eller, det er vel heller bonden som gjør det!
Enda mer treskeferdig korn.
Kjøsterudalléen – min favoritt blant alléer. Vakre lindetrær.
Og nå, snart hjemme!
Det ble en tur på 6,5 km i regnet. Deilig det! Håper du har hatt glede av å følge meg på turen!
Er du skeptisk til å gå ut i regnværet, kan jeg fortelle deg at det er herlig bare du kommer deg ut! Det er det å komme seg ut, som er vanskeligst! God tur!
Solsikker er så vakre, synes jeg. De sprer glede, varme og lys i en tid der høsten nærmer seg.
De jeg kjøpte, holdt seg fint i to uker. I går kjørte jeg forbi nok et sted der det var solsikker langs veien, i Øvre Eiker som sist gang. Denne gangen ble vi møtt av plakater der det sto at vi var velkomne til å plukke med oss en solsikke eller flere. Det var ikke oppgitt noen pris, men det sto også at dersom vi ville betale noe for dem, kunne vi vippse, og alle inntektene ville gå til Kirkens bymisjon.
Så bra! Da ble det til at vi betalte dobbelt så mye som sist gang. Et positivt tiltak! Og det beste av alt – vi har solsikker på bordet også to uker til!
Nå er det bare to dager igjen. To dager til jeg skal åpne bursdagsgaven min. To dager til jeg skal se hva den inneholder.
Men har jeg bursdag nå? Nei, det har jeg ikke. Jeg hadde bursdag i juli, jeg. Men da ble vi enige om at vi heretter skal tenke opplevelser. Ting og tang har vi nok av, men spesielle opplevelser i hverdagen, står høyt på ønskelisten. Vi fikk til jul i fjor et gavekort fra en av sønnene våre og hans samboer. Det var et gavekort til en restaurant i Drammen, og kortet ble brukt en dag i slutten av januar. Et deilig tapasmåltid på Anchas Bodega. Nydelig mat, en herlig opplevelse der og da og masser av gode minner i etterkant.
Det eneste jeg vet om årets bursdagsgave, er at det hele skal foregå i Østfold. Vet også at vi skal ta med oss mat.
Siste sommerdagen, 31.august, og dette blir en av de beste dagene denne sommeren. Sol, rundt 20 grader, vindstille. 20 grader er ganske mye til å være på hytta, og antrekket er tights og singlet. Nydelig!
Etter en tur til markedet i Hvittingfoss tar vi en tur innom kirkegården. Rart å gå her, tankene går til kjære og kjente. Her ligger omgangsvenner av mamma og pappa, her ligger foreldrene til mange av dem jeg vokste opp med, her ligger mine foreldre, besteforeldre og oldeforeldre.
Utsikt fra kirkegården. Lågen i forgrunnen, bygda der jeg vokste opp, og gården godt gjemt bak trærne.
Vi drar opp på hytta igjen, og i mellomtiden er også Solveig, søsteren min, kommet opp. Det er bra, da blir det søstertur på Høgstøle!
Vi går rett opp i høyden, tar den lille stien som fører oss langs kanten i retning Ivarsbu. Vi ser at Store Stølevann er i ferd med å fylles opp igjen, men det skal nok mye regn og snø til før vannstanden igjen er normal.
Vakkert er det uansett, vannet der det ligger med Skrimfjella i bakgrunnen.
Her er det noe som har laget en liten steinskulptur.
Høstfargene har inntatt naturen. Nydelig.
Med høsten kommer også de klare blåfargene, på himmelen og i vannene.
Det skal settes opp nye skilt i området, og her er en ny påle kommet på plass. Vi fikk høre av ei vi møtte på vei opp, at Sigvart hadde vært her i dag, boret i fjellet og satt opp denne pålen. Ble riktig så bra!
Utsikten er formidabel! Det er skikkelig høstklart i dag, og her vi står har vi et vakkert rundskue. Vi ser Lifjell, Gaustatoppen, Blefjell, Jonsknuten, Norefjell, Oslofjorden – og mye mer. Her et bilde som viser Gaustatoppen.
Etter en to timers tur, lager vi middag, og etter å ha spist, går vi bort til Solveig. Det er så nydelig her nå, med sola som skinner mellom trærne.
Vakker solnedgang.
De som kjenner oss, vet at bålpanna er tent så å si hver kveld! Blir aldri lei av å se inn i flammene!
Vender vi blikket oppover, kan vi følge et fly på sin ferd over oss.
Det blir mørkere og mørkere, og i halv ellevetiden rusler vi tilbake til hytta, med den vakreste stjernehimmel som tak. Kan vi ha det stort bedre?
Takk for en fin avslutning på en ellers regnfylt sommer!
Det er tirsdag formiddag, og Liv Unni plukker meg opp klokka elleve. Vi tar bilen til parkeringsplassen i Solbergveien, tar med oss soppkurvene og legger i vei bortover 800 meter’n.
Rart at det heter 800 meter’n. Har aldri fått noe ordentlig svar på hvorfor det heter 800meter’n, men det er altså navnet på lysløypa, i alle fall deler av den.
Med oss på dagens tur er også Anka, Liv Unni er nemlig hundepasser i dag.
Praten sitter løst der vi trasker bortover lysløypa, og det er bare så vidt vi ikke går forbi der stien tar av på venstre side. Vi skal nemlig opp til Gamledammen! Det er mange meters stigning oppover, og vi merker at pusten endrer seg, på oss begge to. Pulsen øker i takt med høydemeterne.
Langs stien er det en liten kantarell her og en der, vi tar dem med oss- Alle monner drar!
Etter å ha gått tre kilometer er vi oppe ved Gamledammen. Vi tar en liten drikkepause her, men det er for tidlig for lunsj, så vi går videre.
Vi går inn på Kamstrupløypa og ser at den er klargjort for vinterens løypekjøring. Sagflisen er myk å gå på, tørt og rent er det også. Tipper at det egentlig er gjørmete her.
Etter en stund tar vi av i retning Kjøsterudsetra, og vi passerer en vakker, liten pytt i ei myr. Her ser vi tydelig at høsten nærmer seg, stråene i myra er i ferd med å gi slipp på grønnfargen og ønsker den brunoransje fargen velkommen.
Noen steder er det veldig vått, og flere steder er det en klopp som tar oss tørrskodd over. Tusen takk til dem som har tatt denne jobben!
Vi finner fortsatt en kantarell her og en der, og her har vi også en korallsopp. En artig sopp, dekorativ, noen av dem er spiselige, andre svakt giftige. Korallsoppene kalles også fingersopp, og de minner om koraller eller fingerklaser. De kan bli veldig store, som kålhoder, og de kan veie flere kilo.
Nok en klopp.
Vi kommer til Kjøsterudsetra, går videre, og snart er vi ved Goliaten. I denne enden av vannet er det en del vannliljer, nå er liljene borte mens bladene fortsatt ligger på vannet. Men det er også andre vekster i vannet, og jeg håper dette ikke betyr at vannet er i ferd med å gro igjen
Goliaten er navnet på vannet, men også på denne selvbetjente turisthytta. Tenker det er kjempefint at det er hytter man kan leie i skog og mark, på fjell og ved sjø, i hele lander vårt. For å kunne bestille en natt eller to her, må man være medlem av Den Norske Turistforening.
Ved Goliaten inntas dagens lunsj, og jeg skal si maten smaker godt! Vi har jo gått i nesten fire timer allerede! Vi snakker om at det hadde vært godt med sjokolade til kaffen, men i dag er det kun sunn mat som gjelder.
Jeg har fortalt Liv Unni at endene pleier å komme helt bort til oss når vi er her, ivrige etter å få noe å spise. I dag holder de seg på avstand, de svømmer bare forbi. Vi tror de kanskje ikke helt liker Ankas tilstedeværelse.
Sola forsvant da vi hadde gått et lite stykke, og nå, flere timer senere, er det nesten som om regnet er på vei. Det blir kaldt å sitte her, så vi går videre så snart vi har spist maten.
Goliatens Lille Havfrue må vi ta bilde av før vi forlater vannet og starter på hjemveien.
Nok en fin, liten myrpytt, denne gang med Tverråsen i bakgrunnen.
Jeg vil gjerne vise Liv Unni et veldig fint sted her oppe, og stedet kalles Tiur’n. Dette er et koselig hyttetun, og det ligger helt for seg selv. Det er vakkert, alltid velstelt.
Jeg skulle gjerne ha la delt mange bilder herfra, men av respekt for hytteeierne, legger jeg ikke ut bilder av andres hytter. Men jeg må ta med to detaljer herfra. Den første detaljen er tomatene ved hytteveggen. Kortreiste hyttetomater. Bare se, men ikke røre!
Den andre detaljen er det lille hjertet på enden av vindskiene. Så lite, så søtt og så dekorativt!
Det siste bildet fra dagens tur er tatt ved Gravningen, et av mine favorittvann her oppe. Skulle gjerne ha hatt en hytte her! Her er det flere hytter med en fantastisk beliggenhet, rett ved vannet. Tenk å ta et morgenbad her, bare hoppe rett uti vannet -med eller uten badetøy. Eller å sitte her med et glass vin i solnedgangen… Vi er nå snart ferdig med turen, bare to- tre kilometer igjen, og vi tar en sti som tar oss nesten ned til bilen. Omtrent fem timer etter start er vi tilbake ved bilen, og vi er enige om at vi er to spreke damer!
Det kan tolkes på flere måter. Helt konkret er det små ting, som f.eks et tyttebær. Det kan også være små ting som betyr mye i hverdagen, f.eks at jeg får se den første leksa Tilia har fått på skolen. Små ting gir store gleder!
Jeg er på hytta nå, og da tenker jeg at jeg må finne små ting her som betyr noe for meg.
Det er naturlig å starte med dagens første kaffekopp, den betyr veldig mye. Jeg nyter den her jeg sitter, med levende lys og brennende ved i peisovnen. Helt stille, det er bare jeg som har stått opp.
Jeg tar en liten tur ned til vannet før frokost. Her ser jeg noen helt konkret – nemlig noen små ting – rognebær. Masser av dem i år!
Etter frokost er det ut på tur. Rennende vann i en liten bekk. Nydelig, stemningsskapende. En liten ting som er til stor glede for meg.
En kantarell! En liten gul ting som gir stor glede! Lurer på om jeg finner mye i dag?
Joda, sammen med søster og bror finner vi mange kilo på et par timer. Vi tipper det dreier seg og et sted mellom femten og sytten kilo.
Det gir meg stor glede å plukke soppen, ikke fullt så stor glede å rense den, men en stor glede å gi den bort, fiks ferdig til å legges i fryseren. En liten ting, det også, noen beger med kantareller til sønner og svigerdøtre.
Vi skal spise middag hos broren min i dag, og jeg skal overraske med en forrett- salmalaks med egenprodusert vårløk hentet i kjøkkenhagen. Nok en liten ting som betyr mye!
To modne tomater fra kjøkkenhagen- små ting som betyr mye det også!
Ja, slik kunne jeg fortsette, men nå skal vi bort til nabohytta på middag! Ønsker deg en fin lørdagskveld!
Rislende lett sensommerregn i går, men styrtregn og sterk vind på ettermiddagen i dag. Det er sjelden vi drar til hytta i slikt grisevær! Det er meldt regn store deler av morgendagen også, men på søndag er det varslet fint vær. Optimisten i meg sier at det ikke blir så verst i morgen, heller!
Men grisevær ute er kos inne. Det blir sikkert bra, det også!
På vei til hytta kjøper jeg solsikker. De er plantet langs veien, og det er full selvbetjening.15 for 50 kroner. Det er billig, det! Stilken er tykk, og jeg finner en kniv i bilen. Det regner, jeg blir temmelig våt, og gir meg etter å ha skåret av tolv stykker. Passer på å ta også noen som ikke er fullt utsprunget, de skal jeg ha med meg hjem.
Etter en times kjøring er vi på hytta. Plask, plask, vått over alt. 11 grader ute, 13 inne. Her er det bare å fyre! Trond tenner opp i ovnene, og jeg pakker ut.
Og så er det bare å nyte!
Levende lys. ❤️
Flotte solsikker! 💛🧡
Flere lys –
og enda flere! Elsker levende lys, jeg!
Ute trosser bokfinken været og koser seg med dagens middag!
En ny dag med dårlig værmelding, men for dem som bor i Nord-Norge, ville vel dette ha vært en god værmelding. De vil jo ha litt regn! Men for oss på Østlandet, vil jeg si det er en dårlig værmelding. vi trenger ikke mer regn nå… Så hva skal jeg nå gjøre? Sitte inne og vente på at det skal bli sol?
Nei, jeg bestemmer meg for å ta en tur ut. Tar på meg lange bukser, gode sko, en topp uten ermer og caps. Tar med meg en anorakk som jeg skal ha på meg når jeg forlater stien og går inn i skogen. Må jo forsøke å holde hjortelusflua på avstand. Har lest at den ikke liker parfyme, så jeg tar en liten dæsj parfyme også! Soppkurv og kniv tar jeg også med meg – må alltid ha med det på denne tiden av året.
Det regner ikke når jeg starter turen, men det er ganske grått. Jeg tenker som så- begynner det å regne, så blir jeg våt. Helt greit det, så lenge det er såpass varmt. Jeg blir heller våt enn å gå i klamt regntøy!
Jeg tar lysløypa bort til Solbergveien. Her er det fortsatt en del blomster. Her et nærbilde av reinfann.
Dette er også reinfann, ikke lenger gul, men dekorativ denne også!
Fargerik og vakker denne geitramsen!
Borrer er også fine, synes jeg!
Rødkløver er en av mine sommerfavoritter, en fargerik ingrediens i en sommerbukett sammen med blåklokker og prestekrager.
Ved Lunneplassen setter jeg kursen mot Aslakkane. Det er bare å konstatere at brune gresstrå er på fremmarsj.
Etter mye nedbør er det full fart i den lille bekken.
Heldigvis er det en liten bro her slik at jeg kommer meg tørrskodd over.
Langs stien møter jeg flere ganger denne vakre blomsten, en blåknapp.
Jeg har allerede nevnt de brune gresstråene. Her kommer nok et høsttegn, fargerike heggeblader og mørke bær. Vakkert!
Enda mer vann! Nå har det også begynt å regne. Det er ikke noe kraftig regn, bare et nydelig sensommerregn. Regndråper som så lett lander på skuldrene mine, det er friskt og godt.
Dette bildet representerer Aslakkane denne gangen. Liker så godt denne steinen der den ligger på en seng av grønn mose.
Det er veldig vått i marka nå, og det er mye vann i utløpet fra Høymyr. Regndråpene lager fine ringer i vannet.
Myra er i ferd med å skifte til vakre høstfarger.
Så langt har jeg ikke sett et eneste menneske på turen, men ovenfor Høymyr møter jeg en liten krabat, like ved stien. Tror ikke jeg ville ha oppdaget ham dersom han ikke plutselig hadde hoppet rett foran meg.
Så var det disse høsttegnene, da. Her er dagens fjerde tegn som forteller meg at september er rett rundt hjørnet.
Etter å ha gått på glatte berg er det godt å kunne gå på en ordentlig sti igjen. Vel, bergene er kanskje ikke så glatte, det er vel jeg som er redd for at de skal være glatte. Men på slike stier det det bare behagelig å gå, trenger ikke være redd for å skli.
Må selvsagt ta med et bilde fra Knabben også.
Det er krevende å gå ned fra Knabben i dag, i alle fall for meg. Etter et stygt fall tidligere i år, er jeg ekstra forsiktig når jeg nå krysser bergpartier og tråkker på sleipe røtter. Det er derfor deilig å komme til Dragomsteinen. Herfra og hjem er det minimalt med berg og sleipe røtter.
Fortsatt grønt og frodig når jeg nærmer meg Myrabakken!
Hvordan tror du det gikk med soppen? Tror du jeg fant noe underveis?
Som du ser av bildet, fant jeg litt i dag også. Noe kantarell og noe piggsopp, akkurat nok til middag for meg! Og helt til slutt- tror du jeg ble våt? Ja, det ble jeg, men det vare bare helt herlig. Er veldig glad for at jeg gikk ut selv om det var varslet regn. En fin tur!
