Dagens starter bra, etterlengtet sol setter farge på himmel og landskap. (Beskrevet i mitt første blogginnlegg i dag.) Men det varer ikke lenge. Rundt halv elleve kommer tåka, og den kommer fort. Den legger seg over alt, trenger vekk all sol, men skaper mystikk i tilværelsen.

Tåka skaper en mystikk og en fin stemning, en helt spesiell stemning.

Grønn lav har lagt seg på berget her og der, den lyser mot oss med sin vakre farge og fint mønster der vi går innover i marka.

Det er svært vått i terrenget. Det surkler når vi går på myrene, og vi sender en takk til myrbroene selv om noen av dem blir nesten borte i vannet.

En vakker fargekombinasjon av rustffarget myr, brune grener og grønne furukvister!

Fine er også tuene med bjørneskjegg.

Vi går over Dulpeknatten, og på vei ned mot Digerhaugmyra stikker vi selvsagt bortom den nye gapahuken som er satt opp til stor glede for alle som er ute på tur! Tusen takk til ildsjeler i Hytteeierforeningen og andre som har bidratt!

Nydelige farger langs Amalies aveny.

Jeg har tatt mange bilder av dette treet her!
Bruker man fantasien kan man se mye i dette treet.
En person som lykkelig strekker armene i været etter å ha oppnådd sitt mål
En person som står på hendene, løftet av en annen person….

Et yndet motiv fra Vesle Stølevann.

Nå er vi tilbake på hytta, koser oss ved peisovnen og kan se tilbake på en fin tur – i tåka.
Vi møtte bare en person på turen i dag. Inviterer andre til å ta seg en tur ut selv om det er tåke eller ruskevær. Det blir ofte bedre enn det man tror når sitter inne og ser ut i tåka!