Nå begynner jeg å bli skikkelig lei..
Det hjelper litt! 💚
Men sitter jeg bare inne?
Nei, jeg går en lang tur eller to hver dag uansett, og det er jo fint når jeg først kommer meg ut. Men noen ganger er det lite fristende å gå ut…
Tankene går til dere som bor i Trøndelag og på Vestlandet – nyt sola! ☀️
Den kommer nok til oss også- kanskje i mars! 🤗
De fleste turene jeg går legges til skogen. Der er snøen hvit, stort sett, i alle fall. Den er noen steder blitt gul på grunn av hundetiss, men det er helt OK. Verre er det når det ligger hundebæsj i stien, men det har jeg heldigvis sett lite av så langt denne vinteren.
Ekstra fint er det å gå i skogen etter at det er kommet litt nysnø. Fint å se spor etter rådyr og ekorn!
Det er selvsagt mye koseligere å gå i skogen, men snø, hvit eller grå, jeg bare gleder meg til den forsvinner!
I går feiret vi bursdagen til Trond, og barnebarna Leon og Tilia ble igjen her etter at foreldrene dro hjem. Vi fikk hjelpe til med lekser, og jeg ble imponert over nivået på matteleksene til annenklassingen. Her dreide det seg om ulike figurerer, det var sirkler, trekanter, firkanter, femkanter og sekskanter. Vi erfarte at et kvadrat også er et rektangel. Videre laget Tilia søylediagram over de ulike figurene.
Dernest fulgte noen oppgaver som omhandlet symmetri og symmetriakser, samt speiling av figurer i et koordinatsystem. Alt forgikk digitalt.
Leon hadde gjort mesteparten av leksene på forhånd, men vi fikk med oss engelske gloser. Sist gang han var her, trente vi på nasjonale prøver i engelsk. Et høyt nivåer på flere av de oppgavene der!
Vi hadde en koselig kveld, og vi fikk også tid til å gå på tur med Aisha.
Legging gikk greit, og etter en god natts søvn sto vi opp tidlig, alle sammen. Vi fikk en time sammen før vi kjørte dem til skolen. En time med frokost, en time med tegning, en time med koseprat.
Leon og Tilia er elever ved Hokksund barneskole. Det er en helt ny skole, og jeg fikk gleden av å være med inn og hilse på læreren til Tilia.
Tenk å gå på og å jobbe på en skole som er helt ny! Den er verkelig flott! Det var nesten så jeg fikk lyst til å melde meg som vikarlærer!
Det er rundt 750 elever der, de ulike hovedtrinnene har sin egen del av bygget, og egen sone av utearealet. Vinduene er store, går omtrent fra gulv til tak, og de som er inne, har god oversikt over hva som skjer ute.
SFO er en integrert del av skolen, og skolen har også egen svømmehall.
Heldige elever, tenker jeg!
Men snart kommer våren! 💚
Jeg hadde håpet at mitt restegarn i blånyanser skulle holde til to sokker, men slik gikk det ikke.
Jeg hadde nøstet opp garnet og fordelt hver farge på to nøster slik at jeg skulle ha like mye av hver farge.
Men innen jeg var ferdig med sokk nummer 1 var halvparten av garnet brukt opp.
Da var det bare å rekke opp, og nå blir det barnesokker i stedet.
Har tenkt å lage knehøyde strømper.
En liten detalj er helgens utfordring fra Margrethe.
Jeg tenker da på små ting i naturen som mange kanskje forbi. Noen løper, noen jogger, noen bare går, mens andre går og ser.
En kvist full av bittesmå snøkrystaller.
Dette bildet er tatt i midten av april for et par år siden og viser små lerkekongler som er i ferd med å møte verden.
Lørdag ettermiddag skal vi en liten tur til butikken, og siden jeg ikke har nådd mitt daglige skrittmål, går jeg den ene veien. Trond kommer etter med bilen.
Han blir overrasket over å se at jeg ikke er fremme når han kjører inn på parkeringsplassen. Hvor er jeg blitt av?
Vel, jeg har sett månen, jeg, og da må jeg jo ta bilder! Jeg må finne et eget tre der jeg kan ta et bilde. En måne alene er jo kjedelig!
Nå skal jeg begynne med nok ett par. Jeg har nøstet opp garnet i jevnstore nøster og satser på at jeg har nok garn til at sokkene skal bli like også denne gangen.
Januar startet helt nydelig. Første januar gikk jeg tur til Nerdammen. Det var sol, det var is på vannet, og det var snøfritt. Herlig!
allerede dagen etter kom snøen, og med den kom også skyene.
Nå i slutten av januar er det minus 10, det er ca 20 cm med snø, og på hytta er det 55 cm.
Soloppgangen er klokka 08.32:og solnedgangen er 16.28.Det har ikke vært mange fargerike soloppganger denne måneden – dette på grunn av mye skyer vær. Dagen er blitt 1 time og 30 minutter lengre enn det den var ved vintersolverv.
Vi går nå inn i den siste vintermåneden.
Jeg håper selvsagt at det ikke blir så mye mer snø….
I dag har jeg følt meg som ei fjellgeit!
Sola skinner når jeg våkner denne dagen, og da må jeg jo ut! Ut på tur!
Jeg tar med meg Aisha, og legger i vei med Knabben som mål for dagens tur. Jeg tar det som kalles den mest krevende løypa, men det er den jeg liker best.
Men dere skal ikke stoppe oss!
Vi møter snart den første utfordringen. Her er det en fjellsprekk, og vi må opp på kanten av den.
Det går vanligvis veldig greit, men i dag er det is der. Jeg har piggsko, kjettingbroddene er hjemme. De hadde vært kjekke nå. .
Jeg tar tak i et tre, og kommer meg opp. Aisha klarer seg selv og er snart ved siden av meg.
Så her går jeg, med Aisha i bånd, går og krabber om hverandre. Sikkert et herlig syn om noen hadde sett meg!
Etter hvert kommer vi til taustrekningene. Det er ikke helt lett å komme opp her når jeg skal klatre samtidig som jeg har Aisha i bånd, men det går greit, det også!
Det er bare en utfordring som gjenstår nå, og der er det også litt is. Heldigvis er det tau også her, og vi kommer oss opp, både Aisha og jeg.
Så er vi altså oppe. Veldig fint å være her igjen!
Vi blir ikke lenge her opp denne gangen, litt kaldt å sette seg ned, og vi går den vanlige labbeløypa ned igjen. Legger inne en ekstra sløyfe etter Dragomsteinen for å få en litt lengre tur.
Vel hjemme igjen er jeg våt av svette på alt ullundertøy, og er godt fornøyd etter en strabasiøs tur der jeg stedvis følte meg som ei fjellgeit på fire bein!
En stor, brun konvolutt adressert til meg
Avsenderadresse fortalte meg hvem den var fra
Jeg visste ikke hva den inneholdt
Den var ikke tung, den var også ganske flat
Jeg hadde overhodet ikke noen anelse
om hva en inneholdt
Avsenderen er fargerik og alltid positiv
En person full av omsorg
En person full av kreativitet
En person som sprer glede og solstråler
En person som virkelig lever opp til navnet sitt
Tusen takk, kjære du!
