Fjellgeit på strabasiøs tur

I dag har jeg følt meg som ei fjellgeit!

Sola skinner når jeg våkner denne dagen, og da må jeg jo ut! Ut på tur!

Jeg tar med meg Aisha, og legger i vei med Knabben som mål for dagens tur. Jeg tar det som kalles den mest krevende løypa, men det er den jeg liker best.

Sola skinner og vi nyter tilværelsen, både Aisha og jeg.

I starten er det en helt grei labbeløype, det er tydelig at flere har gått der før oss.

Der er bratt oppover her, og når vi kommer litt lenger, ser jeg at labbeløypa går til venstre og ikke rett frem. Der er jo dumt da vi skal rett frem…
Men dere skal ikke stoppe oss!

Vi møter snart den første utfordringen. Her er det en fjellsprekk, og vi må opp på kanten av den.
Det går vanligvis veldig greit, men i dag er det is der. Jeg har piggsko, kjettingbroddene er hjemme. De hadde vært kjekke nå. .
Jeg tar tak i et tre, og kommer meg opp. Aisha klarer seg selv og er snart ved siden av meg.

Her er vi kommet over de svære svabergene og ser ned på labbeløypa som går i retning Dragomsteinen.

Men oppover her er det altså ikke noen labbeløype. Jeg har ikke staver, for det er ikke lett å gå med staver og ha Aisha med samtidig.
Så her går jeg, med Aisha i bånd, går og krabber om hverandre. Sikkert et herlig syn om noen hadde sett meg!

Aisha er tålmodig og venter når jeg skal ta bilder.

Etter hvert kommer vi til taustrekningene. Det er ikke helt lett å komme opp her når jeg skal klatre samtidig som jeg har Aisha i bånd, men det går greit, det også!

Vi går bortom Vesleknabben. Fint her og godt å vite at nå er det verste unnagjort.

Men som du ser, er det fortsatt et stykke opp til selve Knabben.


Det er bare en utfordring som gjenstår nå, og der er det også litt is. Heldigvis er det tau også her, og vi kommer oss opp, både Aisha og jeg.

Siste strekningen går lekende lett, for her kommer vi inn på den vanlige labbeløypa.

Så er vi altså oppe. Veldig fint å være her igjen!

Sola og skyene  kjempet om plassen, men akkurat nå vinner sola!

Ser ut som om Aisha også koser seg!


Vi blir ikke lenge her opp denne gangen, litt kaldt å sette seg ned, og vi går den vanlige labbeløypa ned igjen. Legger inne en ekstra sløyfe etter Dragomsteinen for å få en litt lengre tur.

Vel hjemme igjen er jeg våt av svette på alt ullundertøy, og er godt fornøyd etter en strabasiøs tur der jeg stedvis følte meg som ei fjellgeit på fire bein!

4 kommentarer

    1. Høres mer ut som en klatretur enn en labbetur, og du er sannelig ei sprek “fjellgeit”! Ser ut som dere fikk herlig vær også. 😊

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg