Jeg må si jeg gruer meg litt til det som skal skje nå- undersøkelse av nesa på sykehuset.
Gruer meg som regel til ting jeg ikke har kontroll på, ting jeg ikke har opplevd før.

Hva vil skje på sykehuset?
Hvor smertefullt vil det bli?
Hva gjør legen hvis nesa er brukket? Spjelker den???

Dette blir nok siste turen til dette sykehuset. Nytt sykehus er nesten helt ferdig, innflytting senere denne måneden, mener jeg.

Litt før klokka elleve er jeg på plass i tolvte etasje, avdelingen for øre, nese og hals. Må vente rundt femten minutter, og hun som henter meg, beklager at jeg måtte vente. Det gir et godt førsteinntrykk!

Det er to personer der inne, en kvinne og en mann, og det er mannen som skal undersøke meg. Er skikkelig spent nå.
Han spør meg om hva som som har skjedd, og jeg forteller om sykkelturen. Han sier så at det ser ut som om nesa er brukket. Det sa se også i ambulansen og på legevakta, men de kunne ikke være helt sikre på grunn av sår og hevelser.

Hva tror du? Dette er bildet jeg tok i dag før jeg dro til sykehuset.
Hvis du tenker at jeg ser fæl ut, kan jeg fortelle deg at jeg har vært mye verre.
I tillegg har jeg skammer og sår på hendene, blåmerker på nesten hele høyre lår, under magen, og under haka. Skrubbsår på albuer og ved det ene kneet.

Men jeg har jo vært så utrolig heldig!

Tilbake til sykehuset. Legen og sykepleieren er svært dyktige, og har en beroligende virkning på meg. Legen forteller at dette ikke vil være noen behagelig undersøkelse, men at jeg vil få bedøvelse som vil gjøre undersøkelsen mindre smertefull.

Han sjekker hele ansiktet mitt, synes det er rart at det ikke ble tatt røntgen av ansiktet den første dagen. Så begynner undersøkelsen av nesa…

Han klemmer på utsiden, på begge sider. Ubehagelig, men ikke vondt.
Han skal så bedøve nesa innvendig, fører et instrument langt opp i nesa. Fortsatt ubehagelig, men ikke vondt. Allikevel klarer jeg ikke slappe av, er redd for at det skal gjøre vondt, jeg!

Jeg blir heiet på av sykepleieren, det hjelper jo litt at hun synes jeg er kjempetøff!
Nå kommer resten av bedøvelsen, jeg ser en sprøyte, og gruer meg enda mer.
Legen forteller at jeg vil kjenne noen stikk, men at han skal være så forsiktig som mulig. Jeg tror det er fem sprøytestikk totalt, på den ene siden av nesa. Ubehagelig, men ikke vondt det, heller.

Så føres noen lange instrument inni nesa mi igjen, og det trykkes og bendes. Dette gjør vondt, men ikke så ille som jeg hadde fryktet.
Og så, så er jeg ferdig undersøkt!

Legen konkluderer med at det mest sannsynlig ikke er noe brudd allikevel,
og jeg er glad for at det er over! Han råder meg til å smøre sårene med hvit vaselin flere ganger om dagen. Dette for at sårene skal gro bedre og arrene skal bli mindre synlige.

Jeg tenker nok en gang at jeg har vært svært heldig og at vi skal være glade for at vi har så godt helsevesen i Norge. Jeg har bare positive opplevelser, både fra ambulanse, legevakt og sykehus!

Har også vært i kontakt med forsikringsselskapet, det er jo blitt en del utgifter så langt. Sykkelen skal undersøkes, tror at det bare er småskader der, og på mandag skal jeg til optiker. Det blir den største utgiften!