Jeg er en person som setter meg mål, jobber mot målene, eventuelt justerer målene underveis. Noen ganger setter jeg meg for høye mål, og jeg ser da at jeg helt mister motivasjonen dersom det ikke er mulig å nå målene.

Slik var det i fjor. Jeg startet med å sette meg tre ulike mål, alle hadde med trening og aktivitet å gjøre. Ett av dem dreide seg om antall turer til Knabben, en topp i mitt nærmiljø. Første målet jeg satte var å ta turen opp dit 150 ganger. Allerede i april endret jeg målet og satte 300 turer som mål.

Dette gikk helt fint til og med juni. Jeg lå veldig godt an til å klare dette.
Men så kom sommeren, da var vi mest på hytta, og jeg kunne jo ikke gå til Knabben. Så kom høsten, Trond begynte å jobbe tre dager i uka, og da ble det jo enda mer tid på hytta eller andre steder.

Jeg skjønte ganske snart at jeg ikke ville kunne nå målet, og da mistet jeg motivasjonen helt. Jeg gikk ikke lenger til Knabben, og endte opp med 202 turer.
Den gamle rekorden var 150.

Nei, mål må være realistiske. Er de det, kan de være en flott drivkraft.

Nå er det nytt år, og med det nye muligheter!

Mine aktivitetsmål for 2025 er som følger:

• Minst 15 000 skritt om dagen
• 210 turer til Knabben

Jeg tenker også at det er viktig å kunne glede seg over de små ting, det gjør livet så mye rikere. Jeg er ganske god på dette, men jeg jeg vil gjerne ha et ekstra fokus på dette. Det samme gjelder for det å glede andre.

Da tilføyer jeg to ting til:

Glede meg over de små ting
Glede andre

Dette kan jeg ikke kalle mål siden de ikke kan evalueres på samme måte som aktivitetsmålene. Men det er fint å sette et ekstra fokus på dette!

Du lurer kanskje på hvor det er blitt av styrketreningen…
Jeg trener fortsatt styrke, som regel to ganger i uka. Dette er ikke noe jeg gjør med stor iver, det er alltid lett å finne unnskyldninger for ikke å trene eller for å utsette treningen til senere på dagen.
Det siste året har en venninne av meg også begynt å trene styrke, og det er mye lettere når vi er to. Mer forpliktende på en måte.Vi møtes to ganger i uken, til et fast tidspunkt og tar en kopp kaffe sammen etter treningen.
Det beste av alt er å stå i dusjen etterpå, å vite at nok en styrketreningsøkt er tilbakelagt.

Jeg tenker de aller fleste kan sette seg aktivitetsmål – hvis de vil. Det er en fin måte å holde seg i aktivitet på, men husk at de må vare realistiske. Samtidig skal de være noe å strekke seg etter. Da er det bare å sette i gang!

Da ønsker jeg meg selv og dere andre lykke til!