Mitt feriested – helgens utfordring fra Margrete.
Det kan være flere steder, det. Jeg kan se tilbake på en biltur i Italia for mange år siden, har mange flotte minner knyttet til den. Det samme gjelder for en biltur i Norge der vi kjørte helt til Vardø. Slike turer gir masser av unike opplevelser som man aldri glemmer.

Men dette er jo ikke feriesteder. Feriested, det kan være hytta, det, men der er vi jo så ofte at det ikke regnes som feriested. Nei, jeg må nok til sydligere strøk…

Jeg kan velge Marmaris og restauranten Maymi, men jeg velger Platanias på Kreta. Der har vi vært mange ganger.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hva er det som gjør at vi drar tilbake flere ganger til samme sted?
Jo, det er menneskene vi møter og blir kjent med. I Platanias har vi blitt kjent med eierne av to restauranter, begge familiedrevne.

Den første restauranten jeg trekker frem, er Drakiana. Vi oppdaget denne restauranten i 2009 da vi syklet fra kysten og litt innover i landet. Restauranten ligger omtrent tre kilometer fra Platanias.
Den drives av en engelsk/gresk familie, og her har vi ofte tatt en øl og et lett måltid når vi har gått tur i områdene rundt ovenfor Platanias.

Det er bare helt spesielt å være her om sommeren. Trærne danner et tak, og i trærne sitter sikadene som spiller hele sommeren. Vi har også vært her i september, og da er det helt stille.

I trærne er det også hengt opp lykter som skaper en lun stemning på kveldstid.

Rett ved restauranten er det en liten elv som også gjør stedet spesielt.

Vi er innom ofte på dagtid, men det hender også at vi spiser middag her om kvelden. Dette bildet er tatt på bryllupsdagen vår for tre år siden.

Den andre restauranten jeg vil nevne her, er Sunset i gamlebyen. Den drives av en gresk familie.
Vi møtte eieren en dag da vi gikk tur i høyden overfor Platanias. Han deltok da i restaureringen av et veldig gammelt kapell, og denne dagen laget de en drikkefontene utenfor kapellet. Jeg gikk tur sammen med min venninne Mari, og vi stoppet for å høre hva de holdt på med. Det hele endte med at vi ble bedt opp til restauranten hans, og dermed ble nok et kjennskap etablert.

Vi har etterpå besøkt restauranten hver gang vi har vært i Platanias, og vi spiser her alltid siste kvelden før vi skal hjem. Koselig!
Her er utsikt fra restauranten.

Jeg har allerede nevnt at vi går på tur. Det gjør vi ofte når vi er i Platanias, og det er kjempefint å gå i høyden overfor den lille byen.
Det er ikke mange folk vi møter, det er jo ikke mange som går tur når det er rundt 35 grader…

Vi tilbringer selvsagt tid også på stranden, på dagtid-

og ved solnedgang.

Det er dessverre blitt veldig dyrt å reise hit nå. For tre år siden betalte vi 29 000 for to uker med frokost, på et hotell like ved stranden. Her har vi bodd flere ganger.
I fjor var prisen steget til 43 000 for de samme to ukene og i år til 58 000!

Men nå er vi jo blitt pensjonister begge to, og dra trenger vi ikke lenger reise i skolens sommerferie. Det åpner seg nok muligheter for en ny tur!