23.03.22
Klokka er halv fire om morgenen, og jeg er allerede oppe. Trond er også oppe, han har stått opp for å kjøre meg til Drammen- tusen takk til ham! På jernbanestasjonen skilles vi, Trond drar hjem igjen, og jeg setter meg på flytoget.
På forhånd har jeg skaffet meg mine tre QR- koder. En ved innsjekking hvilket jeg gjorde digitalt i går, en til bruk ved ankomst Spania. Denne fikk jeg tilsendt på E-post etter å ha fylt ut helseskjemaet med koronasertifikat, og den tredje fikk jeg ved bestilling av billett til flytoget.
På flytoget er det stille, jeg sitter alene i vognen, kan knapt høre at toget går. Behagelig!
I Asker kommer det på et par passasjerer, fortsatt deilig stillhet, men når vi forlater Oslo S, er det ikke lenger stillhet i vognen. En venninnegjeng sørger for at stillheten erstattes av latter og tale. Egentlig helt greit, det også!
Ved ankomst Gardermoen sørger dagens første QR- kode for at jeg kommer meg inn på perrongen, og videre inn på flyplassen. En annen QR-kode gir meg tilgang til bagasjelappen, og kofferten leverer jeg på bagdroppen. Denne QR- koden leder meg også inn til securitysjekken, og etter en ekstra undersøkelse blir jeg sluppet igjennom. Lurer på hvorfor jeg ikke kom rett igjennom, jeg….
Jeg er nå klar for taxfree- butikken, og parfyme står på handlelisten. To og et halvt år siden jeg sist kjøpte parfyme! Jeg kjøper også med et par gode vin, samt annet godt drikke som jeg vil gi til Ann-Britt og Bjørn når jeg kommer til Quesada.
QR- koden tar meg til slutt gjennom gaten, og jeg er klar for min første flyreise til utlandet på to og et halvt år. Tre utenlandsreiser er blitt bestilt og avbestilt tidligere, men nå er tur til Spania en realitet. Herlig! På med munnbind- greit det, men litt uvant etter å ha gått uten så lenge.
Flyturen går fort, det blir lite lesing, men mye lytting og en del «Jaha» og »Mm.» Dette takket være en medpassasjer som er særs glad i å prate. Etter å ha brukt en tredje QR-kode på flyplassen er jeg klar for en ukes opphold i Spania.
QR-kodene har jeg på telefonen, trenger ikke noen papirer, blir ikke engang spurt om å vise passet mitt. Enkelt og effektivt! Det er ganske fantastisk hva en QR-kode kan gjøre, men jeg tenker også på at mange arbeidsplasser er gått tapt i dragsuget.
Tenker også på dem som ikke er så digitale, dette er nok litt skremmende for mange. Husker den siste gangen jeg ble med mamma og pappa til Tenerife – ikke helt greit for dem å klare alt alene. Nå må man jo også fylle ut helseskjemaet, og selv jeg syntes det var godt å få hjelp med dette. Takk til deg, Torhild!
Jeg er utrolig heldig, blir hentet på flyplassen, og snart er vi på vei til Quesada. Nå lurer du sikkert på hvordan været er her. Du tenker sikkert at jeg er kommet til sol og varme, men slik er det ikke. Her har det regnet fire uker omtrent nonstop, aldri har det vel kommet så mye regn her på så kort tid. Dagen i dag er ikke noe unntak- det regner vannrett, og vinden er merkbar. Det er ikke meldt det beste været i tiden som kommer, heller, men optimistisk som jeg er, tenker jeg det ordner seg. Det blir sikkert ikke så verst!
Vi passerer saltsjøene, jeg ser flamingoene trippe elegant omkring. Vi passerer nedkjøringen til Guademar, videre veien som tar oss ned til det store markedet. Bjørn kjører innom sentrum i Quesada, og kjente steder dukker opp på rekke og rad. Dette er fjerde gang jeg er på besøk her nede, og det er koselig å se igjen steder vi har vært tidligere.
Vel fremme inntar vi en herlig lunch – med spansk omelett og pålegg jeg husker fra sist gang. Aioli og gode spanske smaker. Nydelig!
Deilig middag senere, god vin også. Bare helt kjempekoselig å være tilbake, hos Ann-Britt og Bjørn! Gleder meg til resten av ferien- nå uten QR-koder, men med munnbind i butikker og på restauranter.