Klokka er litt over syv denne søndagsmorgenen. Skal jeg sove litt til, eller skal jeg stå opp? Et blikk ut av vinduet, og valget er enkelt. Jeg skal stå opp, og jeg skal gå ut!

En slik soloppgang må jo bare nytes!

Det er lenge siden jeg har sett slike soloppganger. Vi har jo vært veldig mye på hytta de siste ukene, og der ser vi ikke soloppgangene slik som her.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er bare å ta på seg treningstøy å komme seg ut! 8 grader er det denne morgenen, men helt vindstille. Helt stille også. Jeg ser ikke et eneste menneske, ingen bilister som er på vei til jobb, heller.
For et fargespekter!

Det sier seg selv hvilken retning jeg velger for dagens morgentur.
Går jeg i retning Krokstadelva, har jeg soloppgangen i ryggen, så jeg må ha nesa vendt mot byen.

Så vakkert!

Jeg går ned til spinneriet, og det er fint å se at det er vann bekken igjen. Her har det lenge vært helt tørt. Her kan jeg også nyte omgivelsenes vakre høstfarger.

Villvinen er flott der den slynger seg oppover murveggen.

For en rødfarge!

Men det er jo soloppgangen jeg egentlig er mest opptatt av denne morgenen.
Nå er fargene blitt annerledes, gulfargen blir mer fremtredende, de lakserosa fargetonene er mer på vikende front.

Nå er den der, sola, men den skjules litt av skyene.
Fortsatt et flott fargeskue!

Nesten en time er gått siden jeg gikk ut, klokka er litt over åtte nå, og nå er det meste av de flotte fargetonene historie. Sola prøver å  trenge seg frem, presse seg gjennom skylaget.

Jeg tar et nytt bilde klokka ni. Sola er oppe, men alle de vakre fargetonene er ikke lenger å se.
Magien er borte, og de som står opp nå, har ikke fått med seg noe det vakre en tidlig morgen kan gi.