07.08.19
Å gå broene rundt er populært. Jeg går gjerne hjemmefra, men i dag tar jeg bilen til Nedre Eiker kirke og parkerer der. På vei ut av bilen ser jeg paraglidere gå inn for landing, og jeg løper ned for å få med meg dette. Der treffer jeg Marianne, en tidligere elev av meg, og hun forteller at hun ofte er her sammen med tantebarna sine og ser dem lande.
Paragliderne hopper ut fra Solbegfjell, og noen ganger er det så mange som ti personer i lufta samtidig. Det må være en god følelse å sveve på luftstrømmene, men sikkert ikke særlig festlig å lande i et tre. Dette skjer av og til, men heldigvis ikke ofte.
Jeg går videre, under bilveien og inn på broa. I dag er det ikke fint vær, men det er jo ikke noe som heter dårlig vær, bare dårlige klær. Dårlige klær har jeg heldigvis ikke, og det er såpass varmt at shorts og en topp er nok.
På den andre siden av elva, tar jeg veien som går ned til venstre slik at jeg kommer under broa.
Synes dette er et fint fotomotiv. Det er mange som tar bilde av den gamle broa, det gjør jeg også, men denne broa er ikke avbildet så ofte. Broa heter Nedre Eiker bro, men den blir også kalt Nybrua, og den var klar til bruk i 1986.
Langs elva er det på sørsiden en gangvei mellom broene. Her er det fint å ferdes, og ofte er det ender og gjess langs veien. I dag er det bare en and, men den stikker av så snart jeg nærmer meg den.
Stokkanda er den vanligste. Hannfuglen har grønt hode, mens hunnfuglen holder seg til brunt og beige. Jeg har jo ikke lov til å bruke andres bilder, så jeg får ta bilder av dem senere.
Langs elvebredden er det noen flotte trær. Jeg vil jo gjerne lære noe nytt hele tiden, og disse trærne visste jeg ikke navnet på. Jeg spør min gode kollega, Thore Ryghseter. Han er en vandrende flora og ekspert på orkideer. Han forteller at treet er en hybrid mellom skjørpil og hvitpil.
Men det er også mange blomster her, og snart kommer jeg til noen vakre blomster i fargen cerise. Disse blomstene en ukjente for meg. Det er også flere andre blomster jeg ikke hadde sett før jeg flyttet til Nedre Eiker. Kan nevne sikkori, oksetunge og ormehode – og denne. Jeg må igjen spørre Thore, og han forteller at denne blomsten heter kattehale. Det er mye av den langs elva, og den er vakker, synes jeg. Tusen takk, Thore!
Snart kommer jeg over tistler som sprer sine frø. De er jo ganske dekorative, da, der de står i vannkanten.
Jeg finner også mange vakre strå, og noen av dem tar jeg med meg hjem. På kjøkkenbenken har jeg en liten samling av hva jeg tar med meg hjem fra tur. Jeg samler det i en vase som står der hele året. Her har jeg gåsunger, orekongler, lerketrekongler og nå også strå. Alt har jeg funnet i nærmiljøet.
Jeg går videre. Jeg sa dette var en populær turrute, men i dag er det ikke mange mennesker å se langs elva.
Snart kommer jeg til den gamle Mjøndalsbroa. Den er fin, synes jeg. Den var klar til bruk i 1912, men den ble innviet først året senere. Det var ikke mange biler den gangen, og den ble bygget slik at to hestevogner kunne krysse hverandre.
Den er smal og tilfredsstiller derfor ikke helt dagens krav. Jeg liker ikke å kjøre over den, og står gjerne og venter mens biler som kommer mot meg er vel over på min side. Da gasser jeg på og håper jeg ikke møter noen før jeg er over. Er jeg veldig heldig, ligger jeg bak en buss vel vitende om at jeg da ikke vil møte noen. Skal jeg være helt ærlig, hender det også jeg velger den andre broa selv om det betyr en aldri så liten omvei.
Ved enden av broa på Mjøndalssiden er et anlagt en fin trapp som tar oss fra gangveien og opp på broa. Broa ble rehabilitert i årene 2010 – 2012, og med dette kom ny lyssetting og denne trappen. Lyssettingen ble dessverre ikke akkurat slik den var tenkt, men det er ganske fint allikevel, synes jeg.
I 2016 var boligblokkene på Sandstranda klare for innflytting. De ligger fint til ved elvebredden.
Selv om det er skyet i dag, kan jeg skimte sola. På dager med sol, er solnedgangen veldig fin her. Jeg får satse på en ny tur med penere vær om ikke alt for lenge.
På den andre siden av elva er det dessverre ikke noen gangvei langs elva, så da må jeg gå inn i bebyggede områder for å komme tilbake til utgangspunktet.
Turen er på ca 4 km, og det tar ca 45 minutter. Det er lett å gå hele veien.
Mmmm