Jenter ja, to over seksti og en over sytti. Kan vel kanskje ikke kalle oss jenter, lenger. Damer på tur, ville vel kanskje ha vært riktigere å si. Men som alle andre, vi føler oss jo ikke så gamle som det vi er!
Det er tyve år siden vi startet en Lionsklubb, og i tyve år har vi har vi jobbet med kalendersalg og dugnader slik at vi har kunnet bidra med økonomisk støtte lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi avviklet klubben nå i juni, og avsluttet med å gi 50 000 til Nedre Eiker barne- og ungdomsteater, 50 000 til kommunenes demenskor og skiutstyr for 50 000 til Bua som låner ut utstyr til barn og unge. Resten av midlene vi hadde på konto, rundt 50 000 gikk til naboklubben slik at de igjen kan bidra til ulike aktiviteter i samfunnet. I tillegg til dette har vi hvert år støttet Betzy krisesenter, sansehage på Solberglia sykehjem, Lions’ førerhundskole, Kreftforeningen, sykehusklovnene,, og andre kommunale, nasjonale og internasjonale prosjekter.

Men etter tyve år er det stopp. Vi så etter hvert at vi ble færre og færre medlemmer, og som følge av dette, ble det mer og mer å gjøre på dem som var igjen. Det var derfor en lettelse da vi bestemte oss for å avvikle klubben som nå besto av ti medlemmer.

To av medlemmene har hus i Spania, i nærheten av hverandre, og nå skal vi altså på vår avslutningstur. Det passet til slutt bare for tre av oss, i tillegg til de to i Spania.

Klokka er seks når jeg står opp denne dagen. Tåka ligger tykk, men sola kan skimtes over tåkehavet.

En og en halv time senere møtes vi tre i Drammen, Inger, Kjersti og jeg. Vi skal ta flytoget, men det er buss for tog til Asker. Det gjør ikke noe, som alltid er det god service, og vi får en kopp kaffe mens vi venter. En stor takk til Flytogets ansatte som alltid er hyggelige og behjelpelige med bagasje og det man ellers måtte trenge hjelp til.

Etter litt venting i Asker, er vi godt plassert på flytoget.
Som alltid på ferietur, starter ferien allerede på flyplassen. Et glass med vin er en god start, og humøret er på topp!

Etter tre og en halv time i lufta blir vi hentet av Torhild på flyplassen i Alicante. Hun kjører oss hjem til Ann-Britt der stor gjestfrihet og en aldeles nydelig lunsj venter oss.

Som du ser av det ene bildet, har vi også en hane i kurven. Bjørn er den perfekte vert, og det tar ikke lang tid før en herlig Aperol Spritz blir servert.

Snart senker natten seg- vel ikke helt riktig, men mørket kommer. Kvelden er bare helt nydelig, fortsatt over tyve grader, men vi går tidlig til sengs.

Inger og Torhild drar hjem til Torhild, mens Kjersti og jeg blir her hos Ann-Britt og Bjørn. I morgen venter en dag på stranda og middag i Torrevieja. Heldige er vi som har gode venner i Spania!