Dagens tema er DANS.

Men hvorfor bilde av roser?
Jo, fordi jeg har lyst til å reflektere litt rundt livet som en dans på roser.

Livet er ikke noen dans på roser, og det skal det heller ikke være, tenker jeg. Jeg tenker vi har godt av å møte motgang i blant, motgang gjør oss sterkere og mer robuste. For mye motgang er selvsagt ikke bra, men vi tåler en del av den.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Jeg er redd for at mange av dagens barn og unge opplever for lite motgang, de har curlingforeldre som baner vei og sørger for at det ikke er noen hindringer i løypa. Men hva slags mennesker skaper vi da?
Jeg er redd vi får en generasjon mennesker som ikke er robuste nok til å takle hverdagen og dens utfordringer, vi får mennesker som knekker som frosne strå så fort de møter motgang.

Videre er det mange foreldre som forhandler med barna i stedet for å sette tydelige grenser. Barna blir lyttet til, de får uttrykt sine behov og følelser, og veldig ofte får de det som de vil. Vi får en generasjon mennesker som er opptatt av meg og mitt, som ikke tenker fellesskapets beste, og som ikke uten videre godtar arbeidslivets regler.

Jeg tenker vi skal oppdra barn med en kjærlig hånd, vi skal vise at vi er glad i dem, men de skal oppleve en tydelig grensesetting. De skal møte utfordringer og motgang, de skal oppleve at motgang gjør sterk, og vi voksne skal legge til rette for at de utvikler toleranse, respekt, ansvar og empati.

Gjør vi dette, kan livet bli nesten som en dans på roser der man stikker seg på torner underveis, der man slikker sine sår, står på videre, stikker seg igjen, for så å reise seg enda en gang.