Etter et døgn med den største luksus i Speilhytta, er det fint å komme tilbake til vår egen hytte – med et helt annet luksusnivå.
Men hva er egentlig luksus?

Jeg og sikkert mange andre tenker på materielle ting, men det å ha en hytte, uansett standard, er jo egentlig luksus i seg selv. Vi har ei hytte, et sted å reise til, vi har et fantastisk turterreng, og vi har familie på hyttene i nærheten. Vi kan gå lange turer, vi kan plukke bær og sopp, vi kan gå på ski og på truger. Vi feller trær, kubber, kløyver og stabler vår egen ved. Dette er luksus, tenker jeg.

Vi har ikke innlagt vann, vi har ikke strøm, men vi har vann i bekken, solcellepanel, aggregat og kjøleskap og komfyr på gass. Allikevel er jo dette luksus. Vi er privilegerte – og takknemlige.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Utsikten er fantastisk.
Etter at vi kommer opp på hytta, setter vi oss ut med en kopp kaffe. Det er sjette september, og det er 20 grader i skyggen. Helt fantastisk! Men det ikke lang tid før jeg blir litt rastløs, og jeg bestemmer meg for å gå en tur. Hadde jo vært litt kjekt med litt sopp til middagen!

Enn så lenge har jeg mistet min faste turkamerat. Det er flere måneder siden Trond og jeg har gått tur sammen, en slitasjeskade i ryggen har satt en stopper for Trond. Så her går jeg tur, sammen med min egen skygge.

Høsten er på vei, og det merkes ikke minst på bregnene som har gått fra grønt til oransje. Snart går  de ett steg videre, fra oransje til brunt.

Innimellom bregner og bartrær finner jeg kantareller, både de vanlige og traktkantarellene.
Jeg går på bilvei hele tiden i dag, kun iført shorts og singlet. Beveger jeg meg særlig langt inn i skogen, vil jeg lett bli angrepet av hjortelusfluer, eller enda verre, flått. Har aldri vært eksponert for flått, har ikke sett en flått en gang, men de ekle hjortelusfluene har jeg kjent krype oppover nakken både i skogen og lenge etter at jeg har satt meg i sofaen.

Når jeg går langs bilveien, ser jeg gjerne ned i veien foran meg, men ser jeg meg rundt, oppdager jeg de vakreste tegninger på fjellet ved siden av veien. En fjellskrent kan være mosebevokst, grønn eller rød for den saks skyld, Selve fjellet kan være dekket av lav i grå, hvite, sorte eller brune nyanser. Vakkert.

Her et nærbilde.

Jeg går i skyggelagte partier store deler av turen, jeg går først mye nedover for så å gå opp igjen.
Når jeg kommer opp i høyden igjen, ser jeg sola skinne på veien foran meg.

Jeg kommer opp til Vesle Stølevann, og høstfargene har inntatt myra.

Skrimfjella ser jeg bakgrunnen.

Fortsatt Vesle Stølevann. Dette bildet er tatt ved badeplassen vår.

Bare helt deilig med sol!

Enda mer sol!
Skikkelig luksus, det!

Etter turen er det tid for middag. Jeg går ut i kjøkkenhagen og henter de siste poteter og tomater, vårløk og løpestikke tar jeg også med. Sopp har jeg jo fra skogen, så her blir det mye kortreist mat.
Jeg har med elgkjøtt også, men det skal vi ha til middag i morgen. Elg som er skutt i skogen her.

Dette blir godt!

Dagen går mot kveld- mot vakre farger.

Lamper med solceller lyser opp i høstkvelden.

Godt drikke ved bålpanna.

Etter hvert er det på tide å gå til sengs.

Det er en luksus å kunne være på et slikt sted, selv om det er enkelt.

Det er luksus bare det å kunne gå tur, i sol som i dag, eller i regn eller tåke. Det er luksus å kunne leve i et land uten krig, det er luksus bare det å leve…

God natt!