Med en gang jeg våkner, går tankene mine til det jeg skal senere i dag -jeg skal jeg til tannlegen!
Tror jeg kan kalle det traumer – minnene fra barndommens skrekkopplevelser kommer tilbake. Rart egentlig, for nå har jeg jo verdens beste tannlege!
I august var jeg hos tannpleieren, og røntgenbildene viste to hull, ett på hver side av mellomrommet mellom de to innerste jekslene i overkjeven. Siden tannlegen min først var på ferie og jeg selv skulle på ferie etterpå, måtte jeg vente helt til i dag med behandlingen.
Jeg sitter på bussen, og tenker på det som ligger foran meg. Ikke hyggelige tanker, akkurat. Når jeg litt senere sitter på venteværelset, har jeg mest lyst til å stikke av. Men gjør jeg det, må jeg betale for timen, i tillegg må jeg gjennom en ny periode der jeg gruer meg skikkelig. Nei, jeg får bare hoppe i det!
Men hva er det jeg egentlig gruer meg for? Tannlegen er i tillegg til å være tannlege også en god venninne av meg. Hun vet hvordan jeg har det, og jeg vet at hun stopper dersom jeg ber henne om det. Å få sprøyte som setter bedøvelsen, gruer jeg meg ikke til. Det er bare bittelitt ubehagelig, men ikke vondt. Nei, det jeg er redd for, er at bedøvelsen ikke skal virke! Tenk om det plutselig gjør veldig vondt!
Dessuten er lyden ubehagelig. Den vekker gamle smertefulle opplevelser, og lyden kan jeg ikke gjøre så mye med. Vel, jeg kan jo ta på meg svære, polstrede øreklokker, men nei, jeg må finne på noe annet. Jeg bestemmer meg for å tenke positivt. For hvert sekund med boring, er jeg nærmere det å bli ferdig, og snart kan jeg gå ut fra tannlegekontoret med feilfrie tenner. Ikke alle bor har like fæl lyd, noen har en grov, brummende lyd, andre en veldig spiss, tynn lyd. Det er den spisse, tynne lyden som er verst.
Men i dag klarer jeg å tenke positivt, og etter en stund er jeg ferdig. Amalgamfyllingen er tatt vekk, hullene er behandlet og erstattet med plastfyllinger. Reidun, tannlegen min, spør om hun skal fjerne den siste amalgamfyllingen i tannen ved siden av. Det er ikke noe hull der, men siden jeg først er bedøvet, er det smart å gjøre det samtidig. Og tenk deg, jeg sier at det kan hun gjøre, helt frivillig sier jeg det.
Det hele er over på en time, da har vi snakket sammen også, sett på bilder av barn og barnebarn.
Det gjorde ikke noe vondt idet hele tatt, og jeg klarte å tenke positivt under boringen. Flink jente, det! Tenk om jeg nå kan huske det til neste gang, sette et positivt fokus og huske at bedøvelsen, den virker!
I mellomtiden skal jeg pusse tennene og bruke tannpirker hver dag.
Gruer meg like mye til hver gang jeg også 😛 Og det ER ikke noe vondt. Bare EN gang jeg har opplevd at ikke bedøvelsen virket, men da hadde jeg en betennelse der, så det var spesielt 🙂
Kommer nok alltid til å grue meg, tror jeg…
Godt å være ferdig med tannlegen for denne gangen! Jeg er heller ikke glad i det der akkurat…. selvom tannlegen min er både snill, ung og kjekk, hihi…. 🙂
Min tannlege er dessverre like gammel som jeg, men hun skal heldigvis holde på en stund til. Jeg sa til henne at hun får ta med seg noe utstyr når hun går av slik at hun Jan behandle meg hjemme.😂
Nei, da må jeg finne meg en ny en. Kanskje jeg skal gjøre som deg- finne meg en snill, ung og kjekk en? 🤣
Flinkis! Og nå er det overstått! Synes også at det er den spisse, tynne lyden er verst. Tanntråd og tannpirkere hadde ikke vært så dumt… Jeg pleier å skjerpe meg når det er én måned igjen til jeg skal av gårde, og for min del er det snakk om november. Phew! Takk for påminnelsen. 😀
Det er jo bare noe som mååååp gjøres!
Men helt herlig etterpå! 🤗