I dag skal vi ha gårdsfest. Jeg vokste opp på en gård, og på tre av nabogårdene var det unger.
Den yngste av dem er i dag 52, den eldste 69. Til sammen var vi 15 unger, hvorav en døde i en trafikkulykke da han var 16. I tillegg bodde tre av mine fettere på gården hos oss en periode, og hver sommer hadde vi besøk av fetter og kusiner fra England. Ikke alle kan komme i morgen, men vi blir 28 personer, partnere inkludert.

Gårdene ligger på vestsiden av Lågen, og kan så vidt skimtes på bildet.

Heldigvis er været flott i dag! Vi har hatt en backup – i tilfelle regn kunne vi sette opp et partytelt eller dekke bord i låven. Nå slipper vi å tenke på det!

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Det er ni år siden vi var samlet til en tilsvarende fest, og da hadde vi med også generasjonen over oss. Nå er de dessverre døde alle sammen, men unntak av tanten min i England. Men alle de gode minnene om dem lever i oss alle.

Det har alltid vært et godt samhold mellom oss, og vi deler gode barndomsminner.
Vi lekte sammen, på tvers av alder. Vi hoppet strikk, vi lekte med klinkekuler, vi lekte gjemsel, slo brentball, spilte badminton og lekte i skogen. Der bygget vi hus og hytter, med stein og granbar. Favorittplassen lå like ved bekken. Der ble det vassing og noen ganger også bading.Vi lagde dyr av kongler og pinner, og slik kan jeg fortsette. Fantasien fikk fritt spillerom.

Vi gjorde også ting som ikke var helt bra…Vi dro på plommeslang. I nærheten bodde det tre eldre søsken, og de hadde noen plommetrær med de deiligste plommer. De var store og mørkeblå, gule inni. Vi snek oss inntil huset og klatret opp i trærne. Ikke særlig pent gjort, tenker jeg i dag, men den gangen var det bare spennende.

Helge, nabogutten, og jeg hadde også vår spesielle lek. Når åkeren var høy, krabbet vi på alle fire inn i åkeren.
Der brakk vi aksene, og vi laget ulike rom der. Kjøkken, stue, kontor, soverom og bad. Gjerne flere stuer og flere soverom. Det var skikkelig spennende å krabbe der, fra rom til rom med vegger av høye aks alle kanter.
Vi begynte på åkeren vår, og det tok en stund før vi ble oppdaget. Plutselig var det kommet legder i åkeren, og pappa skjønte etter hvert hva som skjedde. Han var ikke særlig blid, vi ba om unnskyldning og sa at vi ikke skulle gjøre det mer.

Vi gikk da ned til Helge, og gjentok det samme i åkeren deres. Ble selvsagt oppdaget der også, og fortsatte da i en av åkrene til gård nummer tre. Også der ble det store legder i åkeren, og også der ble vi oppdaget. Etter nok en alvorsprat skjønte vi at dette måtte vi slutte med.

Om sommeren badet vi i Lågen, og om vinteren gikk vi på ski. Vi hadde langrennsløype, slålåmbakke og hoppbakke. En gang satte nabogutten utfor hoppbakken i sin røde kano. Den ble ødelagt, for si det sånn. Husker den tett og slett spjæret!

I dag bor vi ganske spredt, men alle bor på Østlandet med unntak av min kusine i London og hennes bror som bor i Belgia. Vi var som nevnt samlet for ni år siden, og etter det har vi vært samlet bare i begravelser. Det er derfor det er så fint at vi nå kan møtes til en skikkelig gårdsfest der vi har god tid og kan dele minner med hverandre.

Det er bare å glede seg!