16.12.20
Endelig! Våkner til en dag det er meldt sol! Men når jeg ser ut, ser jeg bare tåke, tåke og enda mer tåke. Det regner ikke, og jeg tenker at sola, den er der, den, godt gjemt over tåkehavet.
Jeg tar på turtøy og piggsko, og legger i vei mot Knabben. Det er lite bruk for piggsko i starten, det er helt bart og vått på stien, men jeg tenker det vil være annerledes i høyden.
Som alltid synes jeg det er et slit å gå opp til Knabben, men jeg prøver å tenke positivt og se meg omkring mens jeg går oppover. Det er mye vakkert på bakken og rundt meg- det gjelder bare å se det!
Jeg går oppover, oppover, og enda mer oppover. Snart aner jeg at det er sol over tåkehavet, og plutselig møter de første solstrålene meg på stien. Fantastisk deilig etter uker med regn.
Nesten umerkelig blir det også mer og mer snø. Først bare litt her og der, men etter hvert er det snø i terrenget og islagte partier i stien. Godt jeg tok piggsko i dag!
Jeg kommer opp til det siste platået før Knabben, kan glede meg over at jeg så å si er oppe, og gleder meg til å komme opp og se utover tåkehavet som ligger under meg.
Og tåkehav, det er det. Det er utrolig vakkert å stå her oppe, nyte sola og bare se utover. Borte er utsikten, ser kun toppen av åsene rundt byen, men det er så fint allikevel! Helt magisk!!
Jeg møter et par spreke turgående damer her oppe, og jeg spør om jeg kan ta bilde av dem. Ser med en gang at det kan bli et fint bilde! De sitter og nyter sola, og vi er skjønt enige om at en tur til Knabben i dette været er en skikkelig vitamininnsprøyting, en skikkelig energiboost etter uker med regn.
Jeg går videre i retning Solbergfjell. Det er snø overalt her oppe, ikke mye, men nok til at det lønner seg å gå på stien der andre har gått før. Også på Solbergfjell er det også nydelig sol, vakkert!
Jeg tenker det ville ha vært spesielt å sette ut herfra med paraglider på en dag som dette. Man ville da hoppe rett inn i det store intet, uten å se noe annet enn en hvit dyne, for så å komme gjennom skylaget til en grå verden fylt av tåke.
Jeg forlater Solbergfjell, men tar et par bilder mot Jonsknuten og Norefjell før jeg går nedover mot Stenseth.
Nedi bakkene møter jeg nok en sprek turgåer, hun bor i Krokstadelva, og benytter fridagen til å ta seg en tur opp i høyden. Hun kommer fra Berlin, har bodd i Norge i ti år og snakker flytende norsk. Vi har en interessant samtale om det norske og det tyske språket, om likheter og ulikheter, og om bruk av preposisjoner. Spesielt bruken av i og på. Dette er svært vanskelig for dem som skal lære seg norsk, og det skjønner jeg veldig godt. På Hamar og i Hamar, på Kongsberg og i Kongsberg, men bare i Drammen og i Oslo. Hva er regelen her? Er det slik at vi kan bruke i og på foran mindre byer og bare i foran store byer? Nei, vi kan jo ikke si på Risør eller på Tønsberg. Det er derfor tryggest å si i foran alle byer….
Det er mer snø på denne siden enn det det er på Solbergelvasiden, og det er ikke bart før jeg kommer ned til Stenseth. Må ta med meg et par bilder av de siste solstrålene før jeg er tilbake i tåkeheimen.
Jeg går hjemover via Batteriet, og som alltid må jeg ta et bilde av den vakre utsikten….
Etter to og en halv time er jeg hjemme igjen. Tenker på alle dem som er på jobb og ikke har mulighet til å oppleve sola på en dag som dette. Tenker også på dem som ikke går ut i dag siden været er så dårlig…..
