Fra sommervær med sol og høye temperaturer til ganske kjølig, grått vær bare på et par dager.  Men jeg kan ikke deppe av den grunn! Det siste døgnet har vi fått etterlengtet regn, og det var egentlig fint å våkne opp til en våt terrasse i dag!

Ut på tur må jeg jo uansett. Kan jo ikke sitte inne og vente til det blir fint vær!

Selv om været er grått, er omgivelsene grønne. Grønn, frisk blåbærlyng overalt. Vakkert!

Furua på Knabben klarer seg godt i alt slags vær. Har du sett maken til røtter noen gang?
Furua står der, helt ytterst på fjellet, og røttene går oppå fjellet og inn i lyngen.

Her ser du godt hvordan røttene ligger oppå fjellet.

Jeg går videre innover i dag, har nemlig tenkt meg ned til orkideene. Marisko.
Jeg passerer trollet som står ved siden av stien. Det står der og følger med på alt som foregår i nærheten.

Når jeg nærmer meg orkideene, ser jeg at liljekonvallen er på sitt vakreste. Hjemme er den helt vissen allerede, men her er det skyggefullt, og alt er senere ute.
Det viser seg at jeg er for tidlig ute, jeg ser ikke noen orkideer, og må nok ta turen om igjen litt senere. Men det gjør ikke noe, det er så fint å gå her uansett.

Jeg forlater etter hvert skogen og kommer ned til Stenseth.
Russekålen gleder sine omgivelser både med sin vakre, gule farge og sin nydelige duft.

I veikanten ser jeg også mengder med blodstorknebb. De står der og byr på sin intense fiolette farge. Skjønner ikke hvorfor den heter blodstorknebb- den er jo ikke rød, akkurat!

På hjemveien stikker jeg innom en venninne, Mari. Siden det ikke ble noe marisko på meg idag, kan jeg i alle fall få en kopp kaffe hos Mari!
Det får jeg, og hun får liljekonvallen.

Takket være gresset, blåbærlyngen og de vakre blomstene ble det en fargerik tur i det grå været.