19.02.21
Det er fredag, jeg våkner til en grå morgen, og det er et par kuldegrader. Det har snødd i tre dager nå, men siden det bare er februar, kan jeg vel ikke klage på det. Må vel forvente snø på denne tiden, men utpå dagen er det meldt oppholdsvær og et par varmegrader. Det blir bra!
Dette er en av de morgenene jeg ikke har lyst til å gå ut, har mye mer lyst til å slappe av inne. Samtidig vet jeg at jeg vil være så fornøyd med meg selv dersom jeg går en tur før frokost.
Det ender med at jeg går ut, og det er like tungt som jeg så for meg. Snøen er skikkelig kladdete, den henger fast i skoene, og det er heller ingen som har gått foran meg. Snøen gir enda en gang trærne store utfordringer, kvister og grener kan fort brekke.
Jeg ser ikke et eneste dyrespor, kan tenke meg at også dyrene er lei vinteren og den tunge nysnøen og at de oppholder seg inne inne i granskogen der det er mindre snø. Mens jeg går her i skogen, tenker jeg på våren og gleder meg enormt til det blir bart. Tenk så deilig det blir å kunne gå hvor som helst, å gå på fine stier, sette seg ved et vann og ta en rast, koke kaffe og spise medbrakt niste.
Men det får nok vente ennå en stund. Det er i alle fall godt å vite at det er mars snart. Den første vårmåneden. Etterlengtet.
Det blir ikke noen lang morgentur i dag, kun tre og en halv kilometer, og jeg har brukt nesten en time! Det forteller litt om føret. Jeg måker inngangspartiet før jeg går inn til frokost. En fin start på dagen!
Klokka halv ett er jeg klar igjen. Har avtalt å møte Mari, og vi skal gå broene rundt. Vi håper det er brøytet på gangveien. Jeg går først i skogen og etter hvert i lysløypa. Selv om det er flere som har gått her nå enn det det var tidligere i dag, er det like tungt. Det er mye løs snø i sporet, det er ikke lett å få ordentlig grep, det er akkurat som om snøen løsner i flak og sklir unna når føttene er klare for et nytt skritt.
Men sola kommer nå, den bryter igjennom skyene. Herlig!
Når jeg kommer ned til bilveien, får jeg årets første følelse av vår. Snøen i veien er borte, det er bart, og vann renner langs fortauskanten. Sola skinner nå – det er vår! Vet at det fortsatt egentlig er vinter, da, men det kan jo hende det er våren som er kommet!
Det er dessverre ikke brøytet på fortauet, fortauet er fullt av snø, snø som er sprutet opp fra veien av brøytebilene. Fortauet er smalere enn ellers, og det er tungt å gå der. Jeg går derfor ute i veien, og hopper opp på fortauet når det kommer biler.
Jeg kommer til kriken, går oppom gravstedet vårt og tenner et lys, og møter så Mari. Vi går mot broa.
Fra broa har vi fin utsikt både oppover og nedover elva. Det er is langs kantene, men det tar nok ikke lang tid før den forsvinner nå som det er varmegrader.
Tenk så fint det hadde vært med en badstue her, slik det er i byen. Hadde gjerne tatt et bad i iskaldt vann dersom jeg kunne ha hoppet tett inn i en badstue etterpå.
På broa er det heller ikke brøytet, vi går i skitten sørpe, men også dette gir en følelse av vår, så da er det jo egentlig helt OK.
Vi tar gangveien langs elva, og her er det godt brøytet. Det er alltid fint å gå her, fint er det også å se endene.
Vi kommer til den gamle broa, og nå skal vi opp vindeltrappen. Mari liker ikke helt å gå på denne, heller ikke å gå over broa. Med piggsko er det heller ikke så godt å gå her.
Men jeg må jo ta et bilde av piken i vindeltrappen.
Jeg må også ta et bilde av blokkene på Sandstranda. Det er så fint å se dem speile seg i elva.
Jeg tar et siste naturbilde før vi tar en tur innom Stosenteret. Må jo kjøpe litt blomster til helgen!
Hjemover igjen går vi gangveien som går parallelt med bilveien på nordsiden av elva.
Gangveien er godt brøytet helt til vi kommer til avkjøringen til Stenseth. Her skilles vi, og jeg går resten av veien hjem på ubrøytede fortau. Og dersom du i ettermiddag har sett en person som vekselsvis går i bilveien og så hopper opp på fortauet for deretter å gå ut i veien igjen, så var det kanskje meg!
Med denne tulipanbuketten ønsker jeg deg en god helg!
