Til gården jeg er fra, hører en seter. På stølen er det tre gårder som har sine seterhus.

Jeg husker pappa fortalte at han likte seg så godt på setra, at budeiene var så snille og at det alltid var godsaker å få når han kom på besøk.

Selv husker jeg at jeg fikk være med bestemor og bestefar på overnatting her. Den gangen var det ikke lenger seterdrift, seterhuset ble brukt som en hytte.
Jeg husker bestemor hadde med seg kjøpebrød og reinsdyrpølse. Det var stor stas for meg som ellers bare fikk hjemmebakt brød og spekepølse av elg.

I dag er deg jeg som baker brød…

Dette er seterhuset som tilhører gården. Det er nå leid ut til jegere.
Her var det før i tiden to rom, et stort og et lite.
I det store rommet var det spisebord og fire stoler, en grue og to køyesenger.

I det lille rommet ble melka oppbevart. Mener de også laget ost i dette rommet.

Dette er stallen som tilhører gården.

Jeg husker at onkelen min de siste ti-femten årene han levde, snakket mye om livet på setra. Dessverre lyttet jeg ikke, og i dag er det for sent. Nå er det ikke lenger noen å spørre om livet på setra. Tanten min lever fortsatt, men hun opplevde ikke like mye av seterlivet. 

I dag tar vi lunsjen på setra. Vi koker kaffe på gassbluss. Nykokt kaffe! Mmmm!

«Hsr du tatt med kopper?» spør Trond.
«Neiiii, det har jeg glemt!»

Dette har vi opplevd tidligere også! Da ble det ikke noe kaffe på oss.

Heldigvis har vi nå bilen like i nærheten, og der har Trond pappkrus.

Vi sender en takk til en av seternaboene for lån av bord og benker.
Det er alltid så godt å spise ute!