17.02.20.
Dagen starter klokken 05.15. Jeg står opp, trakter en kopp kaffe som jeg tar med meg ut i bilen. Jeg skal nemlig til Hokksund og være sammen med Leon og Tilia denne morgenen. Øystein jobber i Oslo og drar før halv seks, og Christine skal også til Oslo et par uker nå og må dra hjemmefra i sekstiden. Litt før seks er jeg på plass, Christine drar, og det er helt stille i huset.
Etter førti minutter våkner Leon. Han er blitt en stor gutt på fem år nå og kler på seg selv. Ett kvarter senere våkner Tilia, og i likhet med broen sin stråler hun som en sol fra det øyeblikket hun står opp fra senga. Klokken åtte er begge levert i barnehagen, og jeg kan dra hjemover.
Jeg kjører inn i soloppgangen, og jeg kunne ikke ha fått en bedre start på dagen.
Senere på dagen gjør jeg meg klar for dagens tur. Planen er å gå til Hokksund, rundt 10 km. Søsteren min skal plukke meg opp der da vi skal til Hvittingfoss og besøke mamma på sykehjemmet.
Jeg aner at det kan bli problemer allerede når jeg kommer til enden av Mjøndalsbroa. Her skal jeg gå under broa, men gangveien ligger under vann! Dette er ikke blitt ikke varslet, tror jeg, i alle fall blir jeg ganske så overrasket.
Jeg kommer meg forbi ved å gå på siden av gangveien, og det går greit et godt stykke.
Jeg ser jo at det er høy vannstand, busker står ute i vannet, men enn så lenge er gangveien i trygg avstand fra elva.
Det er alltid vakkert her, uansett tid på døgnet. I dag som alle andre dager er det ender langs elvebredden. Det er stokkender, og hannen er så vakker med sine flotte farger.
Plutselig ligger gangveien under vann. En benk som står like ved gangveien, står nå langt ute i elva.
Jeg går opp til E134 som går parallelt med gangveien, det er bare vann så langt jeg kan se, og jeg skjønner at det ikke er mulig å komme til Hokksund via gangveien denne dagen.
Jeg krysser bilveien, går langs en annen vei som går ved siden av E134, og bestemmer meg for å møte søsteren min på Storsenteret i stedet.
På vei dit må jeg ta et par bilder av svanene som alltid samles på den andre siden av elva.
Da ble det en tur på 4,5 km i stedet.
Det er nok tryggest å holde seg i høyden!
