Klokka er bare litt over halv seks. Jeg er oppe, sitter i sofaen, alene med min med en kaffekopp.
Kan se tilbake på fire morgener uten morgentur, og det blir det ikke i dag, heller. Men i morgen, mest sannsynlig!
I morgon, i morgon, men ikkje i dag..,,
Så hvorfor ikke i dag? Hvorfor ikke i går?
I dag har jeg behov for å la roen og morgenen bare komme, helt sakte, bare nyte kaffekoppen…
De siste dagene har jeg våknet tidlig til herlige morgenlyder, til lyden av lille Matheo som er lys våken og gjerne vil opp. Nå er han tilbake i Oslo, og det er helt stille. Savner de herlige morgenlydene, men det er litt deilig bare å sitte her alene også….
Tenker på mammaen og pappaen hans som står opp tidlig hver dag. Pappaen som går på jobb, mammaen som nå er hjemme og går rundt med en stor mage. I løpet av måneden eller i starten av juni blir lille Matheo storebror.
Da blir det enda mindre søvn på mammaen og pappaen. Jeg husker hvor sliten jeg var da guttene var små, jeg vil derfor gjerne stille opp for Eirik og Kristin, og jeg er glad for at de tar imot hjelpen jeg tilbyr.
Men godt er det også å kunne trekke seg litt tilbake igjen og bare å sitte her med kaffekoppen en tidlig morgenstund.
God morgen til deg fra meg!



