Det er tirsdag formiddag, og Liv Unni plukker meg opp klokka elleve. Vi tar bilen til parkeringsplassen i Solbergveien, tar med oss soppkurvene og legger i vei bortover 800 meter’n.

Rart at det heter 800 meter’n. Har aldri fått noe ordentlig svar på hvorfor det heter 800meter’n, men det er altså navnet på lysløypa, i alle fall deler av den.

Med oss på dagens tur er også Anka, Liv Unni er nemlig hundepasser i dag.

Praten sitter løst der vi trasker bortover lysløypa, og det er bare så vidt vi ikke går forbi der stien tar av på venstre side. Vi skal nemlig opp til Gamledammen!
Det er mange meters stigning oppover, og vi merker at pusten endrer seg, på oss begge to. Pulsen øker i takt med høydemeterne.

Langs stien er det en liten kantarell her og en der, vi tar dem med oss- Alle monner drar!

Etter å ha gått tre kilometer er vi oppe ved Gamledammen. Vi tar en liten drikkepause her, men det er for tidlig for lunsj, så vi går videre.

Vi går inn på Kamstrupløypa og ser at den er klargjort for vinterens løypekjøring.
Sagflisen er myk å gå på, tørt og rent er det også. Tipper at det egentlig er gjørmete her.

Etter en stund tar vi av i retning Kjøsterudsetra, og vi passerer en vakker, liten pytt i ei myr. Her ser vi tydelig at høsten nærmer seg, stråene i myra er i ferd med å gi slipp på grønnfargen og ønsker den brunoransje fargen velkommen.

Noen steder er det veldig vått, og flere steder er det en klopp som tar oss tørrskodd over. Tusen takk til dem som har tatt denne jobben!

Vi finner fortsatt en kantarell her og en der, og her har vi også en korallsopp. En artig sopp, dekorativ, noen av dem er spiselige, andre svakt giftige.
Korallsoppene kalles også fingersopp, og de minner om koraller eller fingerklaser. De kan bli veldig store, som kålhoder, og de kan veie flere kilo.

Nok en klopp.

Vi kommer til Kjøsterudsetra, går videre, og snart er vi ved Goliaten. I denne enden av vannet er det en del vannliljer, nå er liljene borte mens bladene fortsatt ligger på vannet. Men det er også andre vekster i vannet, og jeg håper dette ikke betyr at vannet er i ferd med å gro igjen

Goliaten er navnet på vannet, men også på denne selvbetjente turisthytta. Tenker det er kjempefint at det er hytter man kan leie i skog og mark, på fjell og ved sjø, i hele lander vårt. For å kunne bestille en natt eller to her, må man være medlem av Den Norske Turistforening.

Ved Goliaten inntas dagens lunsj, og jeg skal si maten smaker godt! Vi har jo gått i nesten fire timer allerede! Vi snakker om at det hadde vært godt med sjokolade til kaffen, men i dag er det kun sunn mat som gjelder.

Jeg har fortalt Liv Unni at endene pleier å komme helt bort til oss når vi er her, ivrige etter å få noe å spise. I dag holder de seg på avstand, de svømmer bare forbi. Vi tror de kanskje ikke helt liker Ankas tilstedeværelse.

Sola forsvant da vi hadde gått et lite stykke, og nå, flere timer senere, er det nesten som om regnet er på vei. Det blir kaldt å sitte her, så vi går videre så snart vi har spist maten.

Goliatens Lille Havfrue må vi ta bilde av før vi forlater vannet og starter på hjemveien.

Nok en fin, liten myrpytt, denne gang med Tverråsen i bakgrunnen.

Jeg vil gjerne vise Liv Unni et veldig fint sted her oppe, og stedet kalles Tiur’n.
Dette er et koselig hyttetun, og det ligger helt for seg selv. Det er vakkert, alltid velstelt.

Jeg skulle gjerne ha la delt mange bilder herfra, men av respekt for hytteeierne, legger jeg ikke ut bilder av andres hytter.
Men jeg må ta med to detaljer herfra. Den første detaljen er tomatene ved hytteveggen.
Kortreiste hyttetomater. Bare se, men ikke røre!

Den andre detaljen er det lille hjertet på enden av vindskiene. Så lite, så søtt og så dekorativt!

Det siste bildet fra dagens tur er tatt ved Gravningen, et av mine favorittvann her oppe. Skulle gjerne ha hatt en hytte her! Her er det flere hytter med en fantastisk beliggenhet, rett ved vannet. Tenk å ta et morgenbad her, bare hoppe rett uti vannet -med eller uten badetøy. Eller å sitte her med et glass vin i solnedgangen…
Vi er nå snart ferdig med turen, bare to- tre kilometer igjen, og vi tar en sti som tar oss nesten ned til bilen. Omtrent fem timer etter start er vi tilbake ved bilen, og vi er enige om at vi er to spreke damer!