En ny dag med dårlig værmelding, men for dem som bor i Nord-Norge, ville vel dette ha vært en god værmelding. De vil jo ha litt regn! Men for oss på Østlandet, vil jeg si det er en dårlig værmelding. vi trenger ikke mer regn nå…
Så hva skal jeg nå gjøre? Sitte inne og vente på at det skal bli sol?

Nei, jeg bestemmer meg for å ta en tur ut. Tar på meg lange bukser, gode sko, en topp uten ermer og caps. Tar med meg en anorakk som jeg skal ha på meg når jeg forlater stien og går inn i skogen.
Må jo forsøke å holde hjortelusflua på avstand. Har lest at den ikke liker parfyme, så jeg tar en liten dæsj parfyme også!
Soppkurv og kniv tar jeg også med meg – må alltid ha med det på denne tiden av året.

Det regner ikke når jeg starter turen, men det er ganske grått. Jeg tenker som så- begynner det å regne, så blir jeg våt. Helt greit det, så lenge det er såpass varmt. Jeg blir heller våt enn å gå i klamt regntøy!

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Jeg tar lysløypa bort til Solbergveien. Her er det fortsatt en del blomster. Her et nærbilde av reinfann.

Dette er også reinfann, ikke lenger gul, men dekorativ denne også!

Fargerik og vakker denne geitramsen!

Borrer er også fine, synes jeg!

Rødkløver er en av mine sommerfavoritter, en fargerik ingrediens i en sommerbukett sammen med blåklokker og prestekrager.

Ved Lunneplassen setter jeg kursen mot Aslakkane.
Det er bare å konstatere at brune gresstrå er på fremmarsj.

Etter mye nedbør er det full fart i den lille bekken.

Heldigvis er det en liten bro her slik at jeg kommer meg tørrskodd over.

Langs stien møter jeg flere ganger denne vakre blomsten, en blåknapp.

Jeg har allerede nevnt de brune gresstråene. Her kommer nok et høsttegn, fargerike heggeblader og mørke bær. Vakkert!

Enda mer vann!
Nå har det også begynt å regne. Det er ikke noe kraftig regn, bare et nydelig sensommerregn. Regndråper som så lett lander på skuldrene mine, det er friskt og godt.

Dette bildet representerer Aslakkane denne gangen. Liker så godt denne steinen der den ligger på en seng av grønn mose.

Det er veldig vått i marka nå, og det er mye vann i utløpet fra Høymyr. Regndråpene lager fine ringer i vannet.

Myra er i ferd med å skifte til vakre høstfarger.

Så langt har jeg ikke sett et eneste menneske på turen, men ovenfor Høymyr møter jeg en liten krabat, like ved stien. Tror ikke jeg ville ha oppdaget ham dersom han ikke plutselig hadde hoppet rett foran meg.

Så var det disse høsttegnene, da. Her er dagens fjerde tegn som forteller meg at september er rett rundt hjørnet.

Etter å ha gått på glatte berg er det godt å kunne gå på en ordentlig sti igjen. Vel, bergene er kanskje ikke så glatte, det er vel jeg som er redd for at de skal være glatte. Men på slike stier det det bare behagelig å gå, trenger ikke være redd for å skli.

Må selvsagt ta med et bilde fra Knabben også.

Det er krevende å gå ned fra Knabben i dag, i alle fall for meg. Etter et stygt fall tidligere i år, er jeg ekstra forsiktig når jeg nå krysser bergpartier og tråkker på sleipe røtter.
Det er derfor deilig å komme til Dragomsteinen. Herfra og hjem er det minimalt med berg og sleipe røtter.

Fortsatt grønt og frodig når jeg nærmer meg Myrabakken!

Hvordan tror du det gikk med soppen? Tror du jeg fant noe underveis?

Som du ser av bildet, fant jeg litt i dag også. Noe kantarell og noe piggsopp, akkurat nok til middag for meg! Og helt til slutt- tror du jeg ble våt? Ja, det ble jeg, men det vare bare helt herlig. Er veldig glad for at jeg gikk ut selv om det var varslet regn. En fin tur!

PS. Ingen hjortelusflue idag – heldigvis.