Regn, regn og enda mer regn.
Regnvær til tross, jeg må bare ut en tur.

Ikke mye blå himmel å se her!

Jeg har ikke på meg regntøy, det blir så klamt. Satser på at det holder med jakke, bukse og fjellstøvler. Og caps. Lengden på turen bestemmer jeg underveis, men først tar jeg en tur gjennom Hundremeterskogen. Noen kaller den Eventyrskogen, andre Trollskogen.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Dette er en skog i det vernede området. Den er helt spesiell, synes jeg. Trærne vokser helt tett, stammene er rette. Skogbunnen er brun, men også farget av grønn mose.

Dette er en skog med mosebelagte steiner.

Dette er en skog med noen svære og tykke stammer blant alle de tynne stammene.
The survival of the fittest.

Det er også skogen med de vakreste bjørkestammer.

Det er ikke mye som vokser på skogbunnen her, men jeg ser noe som lyser gult et stykke borte.
Giftig korallsopp, tror jeg det er.

Jeg kommer ut av skogen og tar stien mot Knabben. Det er skikkelig vått oppover.

Der er vått også oppe på Knabben, og det er null utsikt. Fint allikevel!

Tar et bilde til her før jeg går videre. Neste mål for turen er Svarttjern. Kan jo ikke gå hjem igjen med en gang!

Jeg er følger nå en skogsbilvei, og er blitt temmelig våt. Men kald er jeg ikke, så da går det bra.

Deilig å gå inn i skogen igjen, her blir trærne som en slags paraply.
Dessuten liker jeg best å gå på skogsstier.

Etter hvert kommer jeg inn på skogsbilveien igjen, og må ta med et bilde av Reidunrøysa. den er så vakker der den står med grønt på alle kanter. Reidunrøysa viser hvor du kan ta av til Stenseth, og når du kommer til Stenseth, kan du jo stikke innom Reidun! Bare tuller! Men jeg benytter anledningen til å sende henne en hilsen hvis hun skulle lese dette.

Svarttjern ønsker meg velkommen, med det frister ikke med noe bad her i dag.

Jeg går videre til Inntaksdammen, den kalles også Nydammen og Flausa. Fin speiling i vannet.
Nå har det sluttet å regne. Godt!

Men hvor lenge var Adam i paradis? Ikke så veldig lenge..
Når jeg kommer til Batteriet, bøtter det ned igjen, denne gangen verre enn verst.
Jeg blir kliss våt, klærne klistrer seg til kroppen.

Plutselig ser jeg et menneske i horisonten, og skjønner at det er flere enn meg som trosser regnet.

Ikke overraskende er det Gladys, herlige Gladys, like våt som det jeg er. Hun er ute på sin daglige tur, og har som jeg, plukket blomster. Alltid hyggelig å treffe henne.

Men jeg må videre, og gleder meg nå til å komme hjem. Det er masser av vann også her, men du så grønt og frodig det er takket være alt regnet.

Hjemme!

Jeg nevnte at jeg hadde plukket blomster, og her ser du den fine buketten det ble av blomstene jeg plukket.

Men det var ikke det eneste jeg plukket i dag, det ble også kantareller til middag! Noen piggsopper også.

Det ble en lang tur i regnet, 10,8 km, på cirka tre timer. Vått, men godt!