I dag får vi besøk av venner som skal være over til i morgen. Det blir koselig! Det er meldt fint vær -sol, lite vind og rundt femten grader. Vi kommer til å sitte ute mye av kvelden, så jeg har bedt dem ta med seg varme klær.
Dette blir kvelden hvor vi skal innvie vårt nye utebord. Vi har flere bord her oppe, tre faktisk i tillegg til det vi skaffet oss sist uke. Ett er rundt, og de andre er rektangulære. Men ingen av borda kunne ta seks voksne, de var for små til det. Vi hadde et stort bord, med det kollapset i løpet av vinteren.
Jeg var inne på Finn, og sjekket brukte bord. Vi kan ikke ha noe rotting, her må vi ha solide møbler som kan stå utenom vinteren, under presenning. Heldigvis kom jeg helt tilfeldig over en mann som lager møbler på bestilling, og dermed var valgt tatt.
Dagen i går var fylt med sol og blå himmel. Slik er det ikke i dag.
Det er bare så vidt jeg kan se vannet.
Bålpanneplassen vil ikke bli brukt denne kvelden. Trond skal se fotballkamp, og da kan jeg like gjerne gå en tur. Ned til vannet, kanskje bort til Ivarsbu.
Jeg har ikke gått langt før denne fargeklatten dukker opp. Revebjelle, giftig, men utrolig vakker. Nede ved vannet bestemmer jeg meg for å gå til Ivarsbu.
Veien langs vannet er like vakker i dag, selv om det er både regn og tåke.
Det er altså ikke sola og lysets spill som vekker min oppmerksomhet i dag. Nei, i slikt vær som det er nå, legger jeg merke til helt andre ting. Har mer fokus på detaljer, ser ting jeg ikke så i går.
Det kan være vakre steiner,
vann som renner ned langs fjellveggen
døde trær, som er helt vridd eller i oppløsning,
eller rett og slett en vakker rose.
Borte ved Ivarsbu ser jeg at demningen er ferdig, damhuset er på plass, og nå er det bare å vente på at vannet skal fylles opp igjen.
Det kommer til å bli veldig fint her når også gresset vokser til. Her er det lagt til rette for grilling.
Det meste av fjellet her vil vær dekket av vann når vannstanden igjen blir normal.
Jeg går utover mot odden, og det du ser her, ligger vanligvis under vann.
Her har naturkreftene vært i sving.
Denne lille røysa laget vi i fjor sammen med barnebarna, til minne om en flott dag her ute. Jeg snur her og går tilbake mot hytta.
Her kommer nok en detalj jeg legger merke til i regnvær.
Og hva er dette? Et ekte troll!
Vannet strømmer over demningen i enden av Vesle Stølevann. Tenk om dette vannet kunne ha vært ledet tilbake til Store Stølevann! Da ville vannstanden der ha steget ganske fort!
Snart er jeg oppe på høyden over vannet igjen, og hytta kan skimtes mellom trærne. Kan så absolutt anbefale en tur ute også i tåke og regn!
En tur rundt vannet passer veldig bra som en ettermiddagstur. Vi tok en sopptur tidligere i dag og fant både kantareller, en rødskrubb og piggsopp. Men det meste av soppen lot vi stå slik at den kan vokse seg større.
Men nå er det tid for et tur rundt vannet!
Jeg går først til Ivarsbu. Her et bilde tatt ved demningen.
Langs Vesle Stølevann er det en idyllisk kjerrevei som går bort til Ivarsbu.
Det er bare så fint å gå her, langs vannet. Stille. Hører kun fisken vake.
Den nye demningen ved Ivarsbu er omtrent helt ferdig nå, men det tar nok en god stund før vannet fylles opp igjen. Det er nå man må bruke anledningen til å gå der det vanligvis er vann- før det er for sent. Litt spennende å gå der, i fjor fant jeg en granat blant steinene her!
Men i dag skal jeg altså gå rundt Vesle Stølevann.
Litt bortenfor Ivarsbu ligger denne gamle hytta. Ei hytte med sjel, tenker jeg. Vet ikke hvor gammel den er, ser at at den ikke er vedlikeholdt, så det spørs hvor lenge den blir stående her. Den er ganske så råtten nederst i det ene hjørnet.
Gamle, flotte tømmerstokker.
Rundt de fleste vannene her oppe er det en fiskesti. Det er kanskje ikke den rette betegnelsen, men jeg kaller disse stiene for fiskestier. Det er smale stier, brukt av fiskere og sånne som jeg, som bare vil gå en tur.
Jeg følger stien ned til vannet. Her er det mange nøkkeroser, og de er så vakre der de ligger, knallgule flytende oppå vannet. Jeg kommer ikke nær nok til å få tatt et ordentlig bilde. Kunne jo ta av meg og gå ut i vannet, men det frister ikke helt. Tror nemlig at det er mye gjørme på bunnen her….
Flere idyller langs vannet.
Her skremmer jeg opp en andefamilie, en mor og flere søte små, og de flyr av gjorde før jeg får tatt bilde av dem. Hjemme, i Finnemarka, kommer endene svømmende mot meg når jeg nærmer meg vannet. De kommer for å få mat, men her der de ikke vant til mennesker og flyr av gårde når vi kommer dem for nær.
Myrull er det mye av, men de er litt pjuskete i år grunnet for mye regn.
Måtte bare ta et bilde av denne kvisten, besatt med lav.
Jeg nærmer meg vika der jeg ikke lenger kan gå langs vannkanten. Her går jeg opp i høyden, følger stien, og snart er jeg på toppen.
Det er ikke mange hytter her oppe, men herfra har jeg god utsikt til seks av hyttene. På bildet ser du bare fem av dem, og oppe på kanten har søsteren min, broen min og jeg hytter liggende etter hverandre.
Det er bratt ned til vannet. Akkurat nå angrer jeg litt på at jeg ikke gikk den andre veien, det er nemlig lettere å klatre opp her enn å klatre ned, men jeg kommer meg velberget ned.
Jeg følger fiskestien langs vannet her også.
Det er flere muligheter for å telte langs vannet, og det er flere bålplasser som denne.
Her er det også en sittegruppe.
Vi har opparbeidet en liten badeplass her nede også, og her bader vi rett som det er. Det er helt nydelig å bade her i solnedgangen, litt senere på sommeren.
Hvor tror du jeg har tatt dette bildet? Jo, det har jeg tatt rett nedenfor demningen, du ser her opp på vannet som renner over kanten.
Og litt lenger ned, på den andre siden av broa som krysser elva her, ser du rett ned i fossen.
Håper du har likt å være med på turen langs vannet! Kommer du hit eller til et annet vann her oppe, så se etter fiskestien. Det er ikke like lett å se den hele tiden, men den går gjerne like ved vannkanten.
Juli er ofte måneden med ustabilt vær, i alle fall er det slik nå, og det var det også i fjor. Det er regn den ene dagen, sol den neste, og så regn igjen.Det føles som om det er mest regn, egentlig. Hva skal man da gjøre? Sitte hjemme og vente på at vi får flere dager sammenhengende med sol?
Ja, da kan det jo bli mange dager hjemme. Vi kunne selvsagt reise sydover, men det skal vi i september, så i juli hadde vi tenkt å være mye på hytta.
Nei, vi får bare dra og satse på at det blir litt bedre enn det værmeldingen forteller oss.
Slik ser det ut når vi drar hjemmefra på mandag. Truende skylder som varsler både regn og torden. Skarpe kontraster, sterke farger, vakkert!
Vi kjører i rundt 25 minutter før vi møter regnet- eller før regnet tar oss igjen. Her er vi på vei ned Lågendalen.
En time etter at vi dro hjemmefra, er vi på hytta. Vi ser at det hat regnet en del, men nå er det opphold, noen skyer og herlig sol.
Det er bare 12 grader inne, og da er det godt med litt varme i ovnen.
Vi tenner også opp i bålpanna. Det er der kvelden skal tilbringes!
Vender vi blikket mot himmelen, ser vi at skyene fortsatt er der, men de er ikke lenger mørke og truende. De er fargesatt av sola og har fått en nydelig rosa farge.
Snart kommer søsteren min og en også en av våre hyttenaboer. Det gjør også rugda, og vi får med oss nok noen rugdetrekk.
Vi nyter kvelden og litt av natten rundt bålpanna. Nydelig!
Klokka er nærmere halv ett før vi trekker inn. Hadde vi vært hjemme nå, hadde vi sovet for lengst. Her er vi ute så sant det er vær til det. Søsteren min og jeg har også sittet ved bålpanna i regnvær, vi!
Nå er det bare å glede seg til morgendagen- det er meldt fint vær!
Regn, regn, litt sol, regn, litt sol og enda mer regn. Slik har været vært så langt i juli. Vi hadde rett nok fantastisk sommervær i mai og en den siste uken i juni, men skulle så gjerne ha litt lengre perioder med sol i juli også. Men det nytter ikke å klage på været, og ut skal jeg!
Jeg våkner opp til en regntung søndag, og etter en litt sen frokost er jeg klar for tur. Tights og singlet er skiftet ut med lange bukser og vindtett jakke. Med hetteog caps. Jeg er nå kledd slik at jeg kan få en behagelig tur, været til tross.
Med så mye regn er det viktig også å være godt skodd. Fjellstøvlene gjør at jeg holder meg tørr på beina, og de gir meg et godt grep på glatte bergpartier. Sleipe røtter må jeg forsøke å unngå. Da gjenstår bare å ønske meg selv en god tur!
På min vei opp til lysløypa, går jeg gjennom et skogholt der hassel er en av de dominerende artene. Så grønn, så vakker!
Jeg legger turer bortom Solbergbekken. I dag er fossen skikkelig flott, vannet fosser ned med en voldsom kraft.
Tar med et nærbilde også – er så fascinert av vann. Svære bølger, stille vann eller kaskader av vann slik som her. Jeg går stien oppover mot Lunneplassen, på høyre side av bekken. Kanskje finner jeg noe noe sopp på min vei oppover her?
Joda, det tar ikke lang tid før jeg kommer over denne stubben dekorert med mange søte, små sopper. De er også gule, men det er ikke slike sopper jeg er interessert i.
Men der, litt lenger opp, lyser de mot meg. De søteste, gule kantareller. Herlig! Det er mange som er små, de lar jeg stå, men noen er også plukkeferdige. Helt perfekt størrelse!
Og der, der er det enda flere! Jeg har ikke med meg noen kurv i dag, men jeg har en plastpose i rompetaska, og det får gjøre nytten som kurv i dag.
Jeg kommer opp til Lunneplassen, og må bare ta bilde av denne flotte rødkløveren før jeg starter på etappen opp til Aslakkane.
Strekningen mellom Lunneplassen og Aslakkane liker jeg veldig godt. Det er så vakkert oppover her, men i dag er det veldig vått.
Bergpartier er vakre, men de kan bli veldig glatte, og da er det trygt og godt å ha fjellstøvlene på.
Vann kommer fra flere kanter, og samler seg i stien. Det er nesten som om jeg går i en bekk!
Nærbilde av stien!
Jeg vil jo gjerne se om jeg kan finne litt mer sopp, og da må jeg forlate stien. Mose og blåbærlyng i skjønn forening, vakre nyanser i grønt.
Plutselig ser jeg noe jeg ikke har ventet å se, en piggsopp! Men det viser seg at det ikke bare er er en, denne er del av en heksering med flotte, ganske store, markfrie piggsopper. Ikke verst i starten av juli!
Jeg går inn på stien igjen, og når jeg nærmer meg Aslakkane, kommer også de små vardene. Koselig.
Aslakkane med alle de store steinene- vakker som alltid, nå også ganske så våt.
Her er det også mange gule blomster, jeg sjekker med appen Seek, og den forteller meg at dette er en rome. Det er en giftig plante, bare se, ikke røre.
Før jeg forlater Aslakkane, må jeg ta et vannbilde av en stein som skaper en slags fontene i vannet.
Mellom Aslakkane og Knabben er det flere steder stien krysser ekstra våte partier, og der er det lagt klopper. Varme tanker går til dem som har tatt den jobben.
Jeg kommer snart til Høymyr. Rarti grunnen, hver gang jeg kommer til en myr som denne, tenker jeg at jeg kanskje ser en elg på den, men nei, det gjør jeg aldri.
Fortsatt ingen elg….
Men blåbær er det her, masse deilig blåbær langs stien, Nam nam, gode å spise, og jo flere jeg putter i munnen, jo blåere blir tennene!
Ved enden av Høymyr er det lagt stein i det våteste partiet. Funker godt, det også.
Jeg har ofte sett denne mosen, den er rød eller rustrød. Men hva heter den? Appen forteller meg at det er magellantorvmose, men når jeg sjekker nærmere, ser jeg at den ikke finnes i Norge, så her tar appen feil. Det er flere røde moser, jeg vet ikke hva denne heter, men det kan jo være at du som leser dette, vet det. Da må du legge igjen en kommentar i kommentarfeltet!
Like før jeg tar den siste stigningen opp til Knabben, er det nok en klopp som sørger for at jeg kommer meg tørrskodd over et vått parti. Her er det til og med et rekkverk på den ene siden!
Må selvsagt ta med også et bilde herfra!
Konsentrasjonen er på topp nedover i dag. Det er nemlig maser av sleipe røtter i stien, men jeg kommer meg trygt ned igjen, og her er jeg snart nede på lysløypa igjen. En tur på nesten tre timer er tilbakelagt i regn og oppholdsvær. En fin tur!
Og hjemme, kan jeg kose meg med sopp til middag. Ikke så mye, men vi er bare i starten av juli, og det blir nok masser av sopp å finne i ukene fremover!
Jeg var redd jeg ville savne hagen min da vi solgte huset, og stor var gleden da jeg oppgradert hvilke muligheter jeg fortsatt har der vi bor nå. Vel, tomten er ikke like spennende, her er det store plener og bare flate områder der vi kan dyrke hageinteressen, i store kasser. Ingen bergknauser slik de vi hadde der vi bodde før, men bergknauser, det har jeg jo på hytta!
Vi hadde en skikkelig jobb foran oss da vi i 2022 startet på arbeidet på fellesområdet mellom blokkene. Dette kan du lese om dersom du googler Trivsel i hagegruppa. Samtidig er slikt dugnadsarbeid et trivselstiltak der vi blir bedre kjent med hverandre og nye vennskap skapes.
Mye har skjedd siden den gang, og i dag er det veldig frodig og fint på fellesområdet vårt! Vi setter løk om høsten, og staudene kommer igjen fra år til år.
Rhododenron har vi flere av, noen er hvite, noen er røde, og noen er mer rosafarget som disse .
I mai blomstrer også påskeliljene. Ikke helt passende navn, kanskje, jeg har i alle fall aldri sett påskeliljer som har blomstret i påsken. Hjemme på gården der jeg vokste opp, hadde vi også pinseliljer. Mulig de blomstret i pinsen dersom den var godt ut i juni.
I starten av april sådde vi frø inne- ringblomster, erteblomster, blomkarse og asters. Frøene spirte etter kort tid, og etter hvert måtte det prikking til. Her gjorde Mona i hagegruppa en fantastisk god jobb. I mai plantet vi ut alle plantene, og her ser du ringblomsten ved utplanting.
De gule dagliljene blomstrer i slutten av mai og begynnelsen av juni. De er så vakre, synes jeg. De har en utrolig deilig duft som de gladelig deler med omverdenen. Disse dagliljene har jeg tatt med meg fra gården der jeg vokste opp.
I juni blomstrer også peonene. Dette er en gammel staude som Berit i hagegruppa har tatt med seg hjemmefra.
Irisen blomstrer også på forsommeren. Den står der så rank med sine flotte fiolette blomster.
Storknebben skuffer heller ikke. Den har en rik blomstring, også denne på forsommeren.
Vi er nå i starten av juli, og da er det tid for litt luking. Vi klipper også av visne blomster. Her er Berit i sving.
Marit deltar også, her lukes ugress også ved siden av kassene.
Nå blomstrer ringblomstene vi sådde,
det sammen gjør erteblomstene
og blomkarsen.
Astersen, den grønne, nederst i hjørnet, blomstrer ikke ennå, men snart vil også den berike oss med sine hvite, lilla eller rosa blomster. Alunroten er dekorativ med sitt lilla bladverk, strandkattehalen står snart i blomst, og de hvite og røde astilbene er nå i sin beste blomstring.
Litt senere på sommeren kommer floksen og solhattene. Her blir det mye blomstring også utover høsten. Det er bare å nyte dette, fra vår til sen høst.
Det er tirsdag, og vi har barnebarna Leon og Tilia på besøk. Det ble sent før de la seg i går, så de har sovet lenge i dag. Men etter frokost er vi klare for nye opplevelser. Tilia vil gjerne bade, men siden været ikke er det aller beste, blir det tur til Drammen i stedet for badetur til Nerdammen.
Først blir det tur opp Spiralen. Det er en veistrekning på 1,6 kilometer som går som en spiral inne i fjellet. Det går rundt og rundt, og enda mer rundt og rundt.
Ungene får vite at det bor noen spiraltroll her inne, og dem skal vi prøve å få øye på. Snart ser vi hvite fotspor på fjellveggen, og det er tydelig at trollene har gått her.
Vi ser fotspor flere steder, men ikke noe troll. Noen steder er besatt med fargede lys, i ulike farger. Fortsatt ikke noen troll, men så, plutselig, er de der.
De står der i en sving, samlet i en gruppe. Det er noen små troll med langt hår. Skikkelig søte er de. Vi skulle så gjerne ha stoppet for å studere dem nøyere, men med biler rett bak er det bare å skynde seg å ta et bilde før de forsvinner for oss.
Oppe på Spiraltoppen er det en kafeteria. Her er det en liten gruppe med troll i et hjørne, men det er ikke mulig å kjøpe med seg et lite troll som suvenir. Ganske dumt, egentlig. Det hadde jo vært fint om ungene kunne ha fått med seg hvert sitt troll.
En sjekk på Google i etterkant viser at de kan kjøpes blant annet på Husfliden i Drammen. Tenker jo at dette ikke er bra nok, det burde ha vært lagt til rette for salg her oppe. Det hadde også vært fint om det kunne være et par samlinger til i tunnelen på vei opp.
Fra Spiraltoppen er det flott utsikt. Vi ser helt hjem til oss til høyre på bildet.
Vi går et lite stykke innover. Grunnet et vondt ben hos bestefar, blir det ikke noen lang tur denne gangen.
Det legges opp til ulik typer trening langs veien, og her er det Tilia som tester musklene. Det er slett ikke sikkert at jeg hadde klart å sitte sånn! Vel, jeg kan vel være så ærlig å se at jeg ikke hadde klart det!
På bakken finner vi et tegn på at etter sommeren, kommer høsten, men det er leeeengge til.
Etter en liten tur her oppe, går turen til Gulskogen gård. Her er det en vakker park. Der er det vakre lindetrær som i disse dager sender ut den deiligste duft.
Det er blomstene som sprer denne duften.
Her er det også en labyrint. Dette er Norges eneste bevarte labyrint av lindetrær.
For et bladverk! Så grønt! Så vakkert! Tror nok jeg er den som setter størst pris på akkurat dette!
Det skal være påfugler i parken, og å se dem ville være langt mer spennende for ungene enn det de grønne bladverket er. Vi prøver å finne dem, men ser dem dessverre ikke. Hører dem ikke, heller. Jeg spør en av dem som jobber her, og hun sier hun har sett en denne dagen, men nå er den ikke å se. Dessverre.
Jeg må ta med et bilde av hovedhuset på Gulskogen gård. Hovedbygningen ble bygd i 1806.
Gården het egentlig Søndre Skogen. Men etter at gården ble malt gul, ble den bare kalt Gulskogen. Det har også blitt navnet på hele bydelen.
Neste gang ungene er på besøk, satser vi på litt finere vær og badetur til Nerdammen! Det er fint med en tur til Drammen, men en tur i skogen og til Nerdammen er bare helt topp.
